Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Nordland – Nordlánnda

Bodø

Bodø er en kommune i Nordland – Nordlánnda (kommunenummer 1804). Folketallet var 53 638 i 2026, og arealet er 1 395 km². Postnummer: 8001, 8002, 8003, 8004 og 59 andre. Enhetsregisteret har 8 658 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bodø sett fra Lille Hjartøya utenfor byen.
Bodø sett fra Lille Hjartøya utenfor byen. · Foto: Røed · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 2.5 · bildet er nedskalert, WebP-format

Bodø er en by og kommune i Nordland fylke med severdigheter som Saltstraumen, Kjerringøy handelssted og museer for kystens transporthistorie. I andre kvartal 2026 hadde kommunen 53 671 innbyggere. Domkirken og Stormen ligger i bysentrum, mens kommunegrensen også rommer øyer, fjorder og bygder utenfor tettbebyggelsen. Fra Bodø kan en ta turer til utsiktspunktet Keiservarden og stranda på Mjelle.

Bodø i tall

Nøkkeltall for Bodø (1804)
Kommunenummer1804
TypeKommune
FylkeNordland – Nordlánnda
Folketall53 638 innbyggere (2026)
Areal1 395 km²
Befolkningstetthet (beregnet)38,5 / km²
Postnummer8001, 8002, 8003, 8004, 8005, 8006, 8007, 8008, 8009, 8010, 8011, 8012, 8013, 8014, 8015, 8016, 8019, 8020, 8021, 8022, 8023, 8025, 8026, 8027, 8028, 8029, 8030, 8031, 8037, 8038, 8041, 8047, 8048, 8049, 8050, 8056, 8057, 8058, 8070, 8071, 8072, 8073, 8074, 8075, 8076, 8079, 8084, 8085, 8086, 8087, 8088, 8089, 8091, 8092, 8093, 8095, 8096, 8097, 8098, 8100, 8102, 8103, 8108
Koordinater (midtpunkt)67.2831, 14.3831
Virksomheter (Enhetsregisteret)8 658
WikidataQ221119

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Bodø

  • Saltstraumen — Kraftige virvler oppstår i tidevannsstrømmen mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden.[4]
  • Kjerringøy handelssted — 15 fredede bygninger med historiske interiører og samlinger fra sjøfarten.[3]
  • Norsk Luftfartsmuseum — Et propellformet museumsbygg i Bodø rommer både sivil og militær flyhistorie.[10][11]
  • Jektefartsmuseet — Anna Karoline er nordlandsjekta som forteller om tørrfiskhandelen ved Bodøsjøen.[12]

Hvor ligger Bodø, og hvor mange bor her?

Bodø ligger på kysten av Nordland, med fastland på den vestlige delen av halvøya mellom Sørfolda og Saltfjorden. Sør for Saltfjorden og Skjerstadfjorden fortsetter kommunen inn i fjord- og fjellområdene. Mot vest ligger øyene utenfor byen, med den større og berglendte Landegode blant lavere øyer og holmer. Kommunegrensen favner altså både bybebyggelse og kystlandskap. Fjordene deler fastlandet, og sjøen er forbindelsen mellom øysamfunnene. [2]

Folketallet var 53 671 i andre kvartal 2026, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette er innbyggertallet for kommunen som helhet, inkludert bygdene og øyene. Selve tettstedet har et annet folketall. I Kommunefakta oppgir SSB at 91 prosent av kommunens innbyggere bodde i tettsteder i 2025. Bodø by er administrasjonsstedet i en kommune som omfatter flere tidligere selvstendige kommuner. Når befolkningsstatistikken gjelder Bodø kommune, teller den dermed et større område enn bysentrum og havna som mange først forbinder med navnet. [1][8][1][2][8]

Bodøs kommunehistorie og navnet Bådåddjo

Bodø kommune har fått dagens utstrekning gjennom sammenslåinger med blant annet Bodin og Skjerstad. Kommunen var selvstendig fra 1838. I 1964 gikk Kjerringøy inn i Bodin, før den nye Bodin-kommunen og Bodø ble samlet i 1968. Skjerstad ble innlemmet i 2005. Det forklarer hvorfor en reise i Bodø kommune også går gjennom mindre lokalsamfunn med hver sin historie, fra Kjerringøy handelssted til bygdene ved fjordene. Disse stedene ble del av samme kommune på forskjellige tidspunkter. [8]

Før sammenslåingene hadde Kjerringøy vært en selvstendig kommune fra delingen med Nordfolden i 1906 og fram til innlemmelsen i Bodin. Også navnebruken forteller om stedet. Bodø by fikk vedtak om et samisk navn i 2004, og i 2011 kom det første veiskiltet med den lulesamiske formen Bådåddjo. Reisende kan derfor møte begge navnene i den offentlige skiltingen. Veiskiltet ga den samiske navneformen en synlig plass i byen og er en del av stedets nyere navnehistorie. [8][8]

Domkirken etter bombingen og gjenreisningen

Bodø domkirke ble innviet 14. oktober 1956, etter tegninger av Herman Munthe-Kaas og Gudolf Blakstad. Den tidligere kirken på tomta hadde brent under bombingen 27. mai 1940. Opprettelsen av Sør-Hålogaland bispedømme i 1952 gjorde Bodø til bispeby, og den nye kirken fikk rang av domkirke. Bygningen hører dermed til gjenreisningshistorien og byens utvikling som kirkelig sentrum. Planene vakte diskusjon, særlig kirkens utseende og løsningen med et klokketårn som står fritt fra selve kirken. [9]

Inne er basilikaens kirkerom uten søyler. Glassmaleriet over hovedalteret er 12 meter høyt og viser Kristi himmelfart. Aage Storstein tegnet det, og Borgar Hauglid utførte arbeidet. På veggene henger 10 nordlandsryer av tekstilkunstneren Sigrun Berg, med kristne symboler som motiver. Parallelt med koret ligger Olavskapellet. Det åpne rommet, tekstilene og glasskunsten gir flere detaljer å studere under et besøk, fra håndverket langs veggene til det store bildet over alteret. [9][9]

Stormen og byens kulturliv

Stormen Konserthus har fire saler og tilhører kulturkvartalet som sto ferdig i 2014. Huset samarbeider med både kulturinstitusjoner og lokale arrangører. Blant dem er Arktisk Filharmoni og Ad Lib Jazzklubb, og dessuten Bodø Bluesklubb og Stormen Bibliotek. Aktiviteten i konserthuset bygger dermed på flere kulturmiljøer i Bodø. De ulike samarbeidene og salene gir plass til virksomhet fra både konserthuset selv og miljøene som bruker huset. [6]

Musikkfestuka er også blant samarbeidspartnerne, sammen med dansestudioer og danselinjen ved Bodø videregående skole. Gjennom disse forbindelsene møtes konserthuset, opplæringen og lokale utøvere. Stormen kan derfor gi et innblikk i hvordan deler av kulturlivet i Bodø arbeider sammen. Kulturkvartalet er også interessant som nyere arkitektur: det fikk Statens byggeskikkpris i 2015 og Anton Christian Houens fonds diplom i 2019. Både bygget og kulturvirksomheten gir grunner til å legge et besøk hit. [6][6]

Flyhistorie på Norsk Luftfartsmuseum

Norsk Luftfartsmuseum og Luftforsvarsmuseet samler sivil og militær flyhistorie i et anlegg mellom flyplassen, sentrum og City Nord. Utstillingene dekker til sammen 10 000 kvadratmeter. Museumsbygget har form som en propell. Det nordlige propellbladet rommer militærhistorien, mens den sivile utstillingen ligger i det sørlige. Hver del har dermed sitt eget område i bygningen, og en kan følge begge historiene i samme museumsanlegg. [10]

På militær side finnes over 25 fly, i tillegg til kontroll- og varslingsanlegg. Utstillingsoversikten til Norsk Luftfartsmuseum omfatter også modeller av fly, en framstilling av en flyfabrikk og større gjenstander, blant annet radarutstyr og missilsystemer. Den sivile utstillingen begynner med drømmen om å fly og pionerflygingen, før den følger rutetrafikken fram til dagens flyreiser. I en egen avdeling viser Avinor Museum det som foregår på bakken. Flyene settes slik sammen med anleggene og systemene som trengs for å bruke dem. [10][11][10][11]

Anna Karoline på Jektefartsmuseet

Jektefartsmuseet ved Bodøsjøen bruker nordlandsjekta Anna Karoline til å fortelle om sjøtransport, tørrfiskhandel og fiskerbondesamfunnet. Jekta ble bygget i Brataker i Mosvik i 1876. Den hadde opprinnelig klinkerhud og ikke fast dekk, en utforming tilpasset tørrfiskfrakt. Etter hvert fikk fartøyet både motor og nytt dekk. Fra 1929 ble Anna Karoline brukt som lekter. Nordlandsmuseet kjøpte jekta i 1954 og fikk den satt på land ved Bodøsjøen i 1959. [12]

Da Jektefartsmuseet åpnet 22. juni 2019, fikk Anna Karoline plass som hovedattraksjon. Utstillingene følger livet om bord og handelsforbindelsene mellom Nord-Norge og Europa. Like rundt ligger de 14 bygningene i Bodøsjøen friluftsmuseum, som utdyper historien om fiskerbondesamfunnet. Museene lar en følge fartøyets historie og se den sammen med bebyggelsen på land. Frakten av fisk og andre varer hørte til hverdagen i kystsamfunnene, og her blir den fortalt i et område som rommer både sjøtransporten og livet langs sjøen. [12][12]

Kysthandelen på Kjerringøy handelssted

Kjerringøy handelssted har 15 fredede bygninger med bevarte historiske interiører. Den første handelsbevillingen ble tatt av Johannes S. Bernhoft i 1775. Handelsstedet viser hvordan fiskehandelen fikk et lokalt sentrum på den nordnorske kysten, slik at mer av overskuddet ble igjen i landsdelen. I det bevarte anlegget kan en følge flere sider av virksomheten. Hovedhuset viser boligen, Kramboden varehandelen, og de maritime samlingene forteller om båtene og sjøfarten. [3]

Hovedhuset har fransk tapet og historiske soverom. I Kramboden står fortsatt deler av det gamle vareutvalget, mens Heimbrygga og Stornaustet rommer maritime gjenstander. En av dem er en nordlandsbåt fra 1820. Fredningen av bygningene skjedde 30. mai 1942. Kjerringøy ligger 40 kilometer nord for Bodø, med veiforbindelse via ferja fra Festvåg til Misten. Overfarten inngår dermed i reisen fram til handelsstedet og museumsbygningene. [3][3]

Tidevannet og virvlene i Saltstraumen

Saltstraumen oppstår når tidevannet presser sjøvann gjennom sundet mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden for å utjevne vannstandsforskjellen. Fire ganger daglig går vannmassene gjennom sundet. Det dannes kraftige virvler med fordypninger i overflaten, og styrken varierer med tidevannet. Kartverket oppgir en anslått middelhastighet på 7 til 9 knop, men skriver at det ikke finnes sikre målinger. Farten er derfor et anslag og beskriver ikke en konstant hastighet gjennom sundet. [4]

Strømmen er sterkest ved spring, altså rundt ny- eller fullmåne. Pålandsvind kan forsterke den ytterligere. Kartverket anslår at virvlene kan nå omkring seks meters dybde og omkring ti meter i diameter. Her er bevegelsen i sjøen selve severdigheten, og tidevannets skiftninger gjør at sundet oppleves forskjellig gjennom døgnet. Det er derfor strømmens styrke på det aktuelle tidspunktet som avgjør hva en ser. Kartverket understreker også at båtpassasje er svært risikabel når strømmen er på sitt sterkeste. [4][4]

Keiservarden og kyststien til Mjelle

Keiservarden ligger 366 meter over havet og gir utsikt mot Bodø og fjellene rundt. Fra parkeringen ved Wood Hotel er turen oppgitt til 5,5 kilometer tur-retur. Visit Bodø graderer den som middels krevende, med både grusvei, steintrapp og sti. Klarvær gir utsyn til Lofotveggen i nord og vest, Helgelandskysten i sør og grensefjellene mot Sverige i øst. Dronning Sonja åpnet den sherpabygde stien i 2016. På toppen finnes gapahuken Kværmannsbu, og ved Kretjønna kan en bruke en merket forbindelse til å gjøre turen til en rundtur. [5]

Til Mjelle går en lettere tursti langs kysten, med benker og grillplasser underveis. Fra den merkede parkeringen er den 2,2 kilometer tur-retur. Den rødlige fargen som ofte ses i sanden, skyldes nedslitte granatmineraler fra bergene i området. Veien hit tar av fra fylkesvei 834 mot Mjelle/Mulstrand. For bussreisende er det verdt å skille mellom turstien og adkomsten: fra holdeplassen på Mulstrand er det omkring 3 kilometer til stiens startpunkt. Denne strekningen kommer i tillegg til den oppgitte turen fra parkeringen. [13][5][13]

Transport og hverdagsliv i Bodø

Bodø har forbindelser med fly, tog og sjøtransport samlet nær bysentrum. Fra flyterminalen er det ifølge Avinor omtrent en kilometer å gå til sentrum via Hernesveien. Jernbanestasjonen ligger nordøst for sentrum og har lokal- og regiontog, blant annet til Trondheim. Fra hurtigbåtkaien i sentrum kan en reise videre til blant annet Lofoten, Helgeland, Steigen og Væran. Like nord for sentrum ligger ferjekaien med forbindelser til Moskenes, Værøy og Røst. Havna er derfor både et sted å ankomme Bodø og et utgangspunkt for reisen videre langs kysten. [7]

Som administrasjons-, handels- og utdanningssenter har Bodø også mange daglige forbindelser til omgivelsene. Nord universitet har hovedsete på Mørkved. I byen ligger administrasjonene til Nordland fylkeskommune og Statsforvalteren i Nordland. Universitetet og forvaltningen er dermed deler av den daglige virksomheten her. Pendling knytter kommunen til arbeidsmarkedet utenfor: SSB registrerte 3 484 innpendlere i 2025, mens 2 925 personer pendlet ut. Tallene beskriver reiser mellom Bodø og arbeidsplasser eller bosteder i andre kommuner. [1][2][1][2][7]

Virksomheter i Bodø

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 8 658 virksomheter med forretningsadresse i Bodø kommune; 8 556 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Bodø

VirksomhetAnsatte
NORDLANDSSYKEHUSET HF · 9839749106 848
BODØ KOMMUNE · 9724180135 939
NORDLAND FYLKESKOMMUNE · 9649829533 602
BODØ KOMMUNE HELSE OG OMSORG · 9747909203 196
NORDLAND FYLKESKOMMUNE UTDANNING OG KOMPETANSE · 9747937252 725
BODØ KOMMUNE AVDELING FOR OPPVEKST OG KULTUR · 9747902032 126
NORD UNIVERSITET · 9709402431 949
WIDERØE GROUND HANDLING AS · 9144265371 912
WIDERØE'S FLYVESELSKAP AS · 9173305571 623
COOP NORDLAND SA · 9462318191 124

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed BODØ (7 639) →

Kommuner: BODØ →

Poststedet BODØ brukes også av andre steder med samme navn.

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Bodø

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Nordland – Nordlánnda

Ofte stilte spørsmål om Bodø

Hvor mange bor i Bodø kommune?

I andre kvartal 2026 hadde Bodø kommune 53 671 innbyggere, ifølge Statistisk sentralbyrå. Dette er folketallet for hele kommunen.[1]

Hvilke severdigheter finnes i Bodø?

Saltstraumen, Kjerringøy handelssted, Norsk Luftfartsmuseum og Jektefartsmuseet er blant severdighetene i Bodø. Bodø domkirke og Stormen Konserthus ligger i sentrum.[3][4][6][9][10][12]

Hva er Saltstraumen?

Saltstraumen er tidevannsstrømmen som utjevner forskjellen i vannstand mellom Saltfjorden og Skjerstadfjorden. Vannmassene lager kraftige virvler.[4]

Hvordan reiser man fra Bodø til Kjerringøy?

På veien til Kjerringøy tar man ferja fra Festvåg til Misten. Handelsstedet ligger 40 kilometer nord for Bodø.[3]

Hvor langt er det å gå til Keiservarden?

Fra parkeringen ved Wood Hotel oppgir Visit Bodø en tur på 5,5 kilometer tur-retur. Den er middels krevende og følger grusvei, steintrapp og sti.[5]

Kilder

  1. Kommunefakta Bodø · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 29. oktober 2026
  2. Bodø · Store norske leksikon · kontrollert 29. oktober 2026
  3. Kjerringøy handelssted · Nordlandsmuseet · kontrollert 29. oktober 2026
  4. Sterke tidevannsstrømmer i Norge · Kartverket · kontrollert 29. oktober 2026
  5. Keiservarden · Visit Bodø · kontrollert 29. oktober 2026
  6. Om Stormen Konserthus · Stormen Konserthus · kontrollert 29. oktober 2026
  7. Kollektivt til og fra Bodø lufthavn · Avinor · kontrollert 29. oktober 2026
  8. Bodø kommune · Arkiv i Nordland · kontrollert 29. oktober 2026
  9. Bodø domkirke, Nordlandskatedralen · Den norske kirke · kontrollert 29. oktober 2026
  10. Luftforsvarsmuseet · Forsvarshistorisk museum · kontrollert 29. oktober 2026
  11. Våre utstillinger · Norsk Luftfartsmuseum · kontrollert 29. oktober 2026
  12. Jektefartsmuseet · Nordlandsmuseet · kontrollert 29. oktober 2026
  13. Mjelle · Visit Bodø · kontrollert 29. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 29. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.