Tettsted · Tønsberg, Færder · Vestfold
Tønsberg
Tønsberg er et tettsted i kommunene Tønsberg og Færder (Vestfold). Folketallet var 57 011 i 2026, og arealet er 26,54 km². Postnummer: 3110, 3111, 3112, 3113 og 24 andre. Enhetsregisteret har 6 278 virksomheter med poststed TØNSBERG.
Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Tønsberg er et tettsted i kommunene Tønsberg og Færder i Vestfold, kjent for Tunsberghus på Slottsfjellet og vikingmiljøet ved havna. Den sammenhengende bebyggelsen omfatter strøk på fastlandet og Nøtterøy, med 57 011 innbyggere 1. januar 2026. Både Haugar kunstmuseum og domkirken ligger i sentrum. Biblioteket har arkeologiske levninger inne i bygningen, og fra brygga går Grevestien ut til Ilene.
Tønsberg i tall
| Tettstedsnummer (SSB) | 2521 |
|---|---|
| Type | Tettsted |
| Kommuner | Tønsberg, Færder |
| Fylke | Vestfold |
| Folketall | 57 011 innbyggere (2026) |
| Areal | 26,54 km² |
| Befolkningstetthet (beregnet) | 2 148,1 / km² |
| Postnummer | 3110, 3111, 3112, 3113, 3114, 3115, 3116, 3117, 3118, 3120, 3121, 3122, 3123, 3124, 3125, 3126, 3127, 3128, 3132, 3133, 3138, 3140, 3142, 3150, 3151, 3152, 3153, 3154 |
| Koordinater (midtpunkt) | 59.2792, 10.4578 |
| Virksomheter (Enhetsregisteret) | 6 278 |
| Wikidata | Q10853792 |
Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.
Verdt å se i Tønsberg
- Slottsfjellet — Ruinområdet etter kongeborgen Tunsberghus, med Slottsfjelltårnet fra 1888 som landemerke.[5]
- Saga Oseberg — Kopi av Osebergskipet bygd i Tønsberg etter arkeologisk kunnskap, med vikingtidens verktøy og metoder.[8]
- Haugar kunstmuseum — Skiftende utstillinger av norsk og internasjonal kunst i sjømannsskolen ved Haugating og gravhaugene.[4][12]
- Olavsklosteret — Se klosterrestene i bibliotekets underetasje og ruinene etter rundkirken på den andre siden av gaten.[14]
Tønsberg tettsted og innbyggere
Tønsberg tettsted strekker seg over kommunegrensen mellom Tønsberg og Færder i Vestfold. I nord omfatter det Eik og Skallevold, i sør Borgheim og Arås på Nøtterøy. Øyene Jarlsø, Husøy og Føynland er også med i tettstedet. Bebyggelsen danner et større byområde enn sentrum rundt brygga, domkirken og Slottsfjellet. Det er denne sammenhengende bebyggelsen som ligger til grunn for avgrensningen. Øyområdene regnes derfor til samme tettsted, også der de tilhører en annen kommune enn Tønsberg. [1]
Ved inngangen til 2026 hadde tettstedet 57 011 innbyggere og et areal på 26,54 kvadratkilometer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tønsberg kommunes del av tettstedet hadde 38 406 innbyggere, mens 18 605 bodde i delen innenfor Færder kommune. Tallene gjelder innbyggerne innenfor tettstedsgrensen og må holdes atskilt fra folketallet for kommunene som helhet. SSB deler opp befolkningen etter hvilken kommune de enkelte delene av byområdet ligger i. Samlet beskriver tallene den sammenhengende bebyggelsen på begge sider av kommunegrensen. [2][1][2]
Hvor gammel er byen?
Tønsberg kan ha vokst fram som by rundt år 1000 og regnes blant Norges eldste byer. Nøyaktig når byen oppsto, er fortsatt uavklart. Året 871, som brukes som tradisjonelt grunnleggelsesår, bygger på en tolkning av sagaene. Arkeologiske funn bekrefter ikke denne dateringen. De tidligste sporene etter byutvikling er små og spredte, mens funn fra 1000-tallet gir sikrere holdepunkter for bymessig bosetning. Jubileumstradisjonene har dermed en annen bakgrunn enn den historien som kan leses ut av de dokumenterte funnene. [3]
Middelalderens Tønsberg var kongelig residensby, med en borg på fjellet og en kongsgård. Da Tunsberghus brant i 1503, ble anlegget liggende uten å bli gjenreist. En omfattende bybrann i 1536 ødela mye av bebyggelsen og svekket byen ytterligere. Skipsfart fikk senere større betydning i næringslivet, sammen med saltutvinning. Rundt 1900 var også hvalfangsten blitt en viktig næring. Sjøfarten og arbeidet med fangsten kom til å prege både byen og omegnen i tiden etter middelalderens kongelige maktsentrum. [3][3]
Kongeborgen på Slottsfjellet
På Slottsfjellet ligger restene av Tunsberghus, middelalderens kongelige residens og riksborg i Tønsberg. Borgen fikk navnet Tunsberghus fra begynnelsen av 1300-tallet. Mikaelskirken var fjellets første steinbygning, oppført omkring midten av 1100-tallet. Den var opprinnelig et kapell for kongen og hoffet, og fra 1309 et av kongens private kapeller. Kongen og følget hans kunne oppholde seg ved ulike kongelige borger. Funn av utsmykkede bygningsdeler på Slottsfjellet forteller også om de representative rommene i anlegget. [5]
Slottsfjelltårnet ble reist i 1888 og bærer signaturene til Håkon VII, Olav V og Harald V. Den synlige ringmuren rundt borganlegget er også et senere arbeid. Tidlig på 1900-tallet ble muren bygd opp etter undersøkelser av de opprinnelige sporene, som da bare besto av enkelte steiner under torv og gress. Sinkplater markerer de eldre steinene under den nye muren. Når man ser ruinområdet, ser man derfor både rester etter middelalderborgen og senere forsøk på å vise hvor murene hadde stått. [5][5]
Biblioteket og restene av Olavsklosteret
Olavsklosterets ruiner er bevart som en del av Tønsberg og Færder bibliotek. Bygningen, tegnet av Lunde og Løvseth, åpnet 9. mars 1992. Utformingen bygger på ideen Under kunnskapens trær: bæresøylene har greiner, og taket har form som en åpen bok. På den andre siden av gaten ligger ruinene av Olavskirken. Rundkirken ble oppført omkring 1190. Klosterrestene inne og kirkemurene ute gjør det mulig å følge det middelalderske anlegget gjennom det som nå er en del av bysentrum. [14]
Underetasjen rommer H-ruinen og L-ruinen. Hva bygningene opprinnelig ble brukt til, vet man ikke sikkert. Under byggingen av biblioteket ble L-ruinen tatt ned og satt sammen igjen etterpå. På enkelte steiner står fortsatt tallene som ble brukt i arbeidet, og en vannrenne er synlig. Klosterbrønnens opprinnelige plass er markert i gulvet. Skifergulvet har også markeringer der to båtgraver ble funnet. De arkeologiske sporene er tatt inn i et bibliotek som fortsatt brukes til vanlige bibliotekbesøk, med levninger fra flere perioder i underetasjen. [14][14]
Skipsfunn og hvalskjeletter på museet
Det originale Klåstadskipet og Hvalhallen er blant utstillingene på Slottsfjellsmuseet. Ved skipsrestene får besøkende vite om byggemåten og utgravningen. En digital modell viser en mulig utforming av fartøyet. Brynesteinene fra Eidsborg som ble funnet om bord, er også utstilt, med informasjon om både steinen og bruddet den kom fra. Rekonstruksjonen av skipet finnes nede ved brygga. De bevarte restene på museet kan dermed sammenlignes med skipet som er bygd av vikingmiljøet ved havna, der håndverket formidles gjennom arbeidet med fartøyene. [7][13]
I Hvalhallen står skjeletter av bardehvaler og tannhvaler, og utstillingen forklarer forskjellen mellom barder og tenner hos de ulike artene. Blåhvalen ble fanget ved Island og var omkring 27 meter lang. Svend Foyns familie ga flere av skjelettene til museet. Samlingen har også en finnhval fanget ved Mehamn og en spermasetthval fra Island, tatt i 1896 og gitt av hvalselskapet Victor. Skjelettene viser dyrene som fangstnæringen jaktet på, og gjør Hvalhallen til både en naturhistorisk utstilling og en samling med bakgrunn i fangsthistorien. [6][6][7][13]
Vikingskip og håndverk på Vikingodden
Saga Oseberg er en arkeologisk kopi av Osebergskipet, bygd i Tønsberg med vikingtidens verktøy og metoder fra 2010 til 2012. Sjøsettingen fant sted i juni 2012. Eikeskipet måler 21,5 meter og har 28 årer. Originalen kom fra gravhaugen i Slagendalen utenfor byen, der skipet ble lagt som gravskip for to kvinner i 834. Det ble gravd ut i 1904. Ved havna kan besøkende se skipets størrelse og form gjenskapt i kopien, som er resultatet av dette arbeidet med vikingtidens byggemåter. [8]
På Vikingodden formidler Oseberg Vikingarv skipsbygging og andre håndverk fra vikingtiden. Saga Farmann, en kopi av Klåstadskipet, hører også til her og er bygd med tradisjonelle metoder. Virksomheten omfatter demonstrasjoner av tekstilarbeid, treskjæring og smiing. Gjennom å bygge og bruke skipene arbeider stiftelsen med å utvikle kunnskap om håndverket. Den er dessuten godkjent lærebedrift for smed- og trebåtbyggerfaget. Ved et besøk er det derfor mulig å rette oppmerksomheten mot verktøy, materialer og arbeidsmåter, så vel som mot fartøyene som er ferdig bygd. [13][8][13]
Kunst og sjøfartshistorie på Haugar
Haugar kunstmuseum har skiftende utstillinger med norsk og internasjonal kunst i den tidligere sjømannsskolen i Tønsberg sentrum. Bygningen ligger på høyden ved Haugating og eldre gravhauger. Museets stiftelse ble opprettet i 1993, og publikum fikk ta museet i bruk i september 1995. Haugar ble del av Vestfoldmuseene i 2009. Museet legger vekt på samtidskunst og samarbeider om utstillinger og formidling med kunstmiljøer fra lokalt til internasjonalt nivå. Stiftelsen som opprettet museet, eier fortsatt samlingen. [4][12]
Arkitektene Bjercke og Eliassen tegnet sjømannsskolen. På fasaden står 12 karyatider av billedhuggeren Wilhelm Rasmussen, utført i larvikitt fra Brøttsøbruddet på Tjøme. De forestiller folkeslag sjøfolk kunne møte ute på reisene. Utsmykningen forteller om bygningens bruk som skole for sjøfolk, før kunstmuseet flyttet inn. Innenfor brukes rommene nå til utstillinger. Utenfor ligger både tingstedet og gravhaugene, slik at et besøk også kan omfatte landskapet museet står i. På Haugar møtes derfor kunstutstillingene med spor etter det gamle tingstedet og skolebygningens sjøfartshistorie. [4][12][4][12]
Tønsberg domkirke og kirkerommet
Tønsberg domkirke ble reist i 1858 i nygotisk stil etter tegninger av Christian Heinrich Grosch. Den står over murene til Lavranskirken, som ble oppført tidlig på 1100-tallet. En modell utenfor dagens kirke viser hvordan forgjengeren kan ha sett ut. Da Tunsberg bispedømme ble opprettet i 1948, fikk kirken status som domkirke. Monumentet ved bygningen viser Svend Foyn, som var kirkeverge og ga økonomisk støtte til oppføringen av kirken. Både kirkegrunnen og modellen viser forbindelsen til middelalderens kirkested. [9]
Etter Arnstein Arnebergs restaurering ble kirken gjenåpnet i 1939. Altertavlen og prekestolen kom fra Mariakirken, som hadde stått på torget. Per Vigeland utførte glassmaleriene. Else Poulsson laget alterteppet, alterets frontstykke og messehaglene. Det restaurerte kirkerommet rommer dermed også inventar fra en eldre kirke i Tønsberg, samlet i den utformingen Arneberg sto for. Domkirken er dessuten et stopp langs Tunsbergleden, med pilegrimsstempel ved søndre inngang. For dem som følger denne leden gjennom byen, gir kirkebesøket både et møte med bygningen og med den eldre kirkehistorien. [9][9]
Til Ilene langs Grevestien
Fra Tønsberg brygge går Grevestien ut til Ilene og videre opp i Frodeåsen. Besøkssenter våtmark Ilene ligger på Søndre Holmen ved naturreservatet. Hagen er tilgjengelig gjennom året, og vest for senteret står et fugleobservasjonstårn. Man kommer fram til fots eller på sykkel langs stien. Veien inn til senteret har bom. Stien forbinder havneområdet med våtmarka og gir en tur ut fra byen der man kan holde seg utenfor reservatet. Senterets hage og tårnet gir egne steder å stoppe underveis. [10]
Ilene og Presterødkilen inngår i det internasjonale nettverket av våtmarker vernet gjennom Ramsarkonvensjonen. Fuglelivet er en sentral verneverdi. Ferdsel og padling inne i reservatet er begrenset gjennom store deler av året, slik at fuglene får ro. For besøkende er Grevestien, hagen ved senteret og fugletårnet steder å bruke uten å legge turen gjennom reservatet. Det finnes parkeringsmuligheter ved Aulielva og Korten, med videre adkomst langs stien. Turen kan derfor planlegges rundt de tilrettelagte områdene, mens fuglene får være i fred i våtmarka. [10][10]
Reise med tog og buss
Tønsberg har jernbanestasjon på Vestfoldbanen med tog i retning Oslo, Oslo lufthavn, Eidsvoll, Larvik og Skien. Stasjonen åpnet i 1915, da jernbanen fikk en større omlegging gjennom byen. Stasjonsbygningen er vernet. Fra stasjonsområdet finnes også bussforbindelser mot blant annet Nøtterøy, Tjøme og Horten. Ifølge Bane NOR ligger bussholdeplassen 200 meter fra stasjonen. Bussene gir forbindelser videre til steder utenfor jernbanestrekningen og kan brukes som fortsettelse av togreisen til Tønsberg, både mot øyområdene og andre steder langs kysten. [11]
Sideplattformene har trinnfri adkomst, og mellom plattformene finnes trapp og heis. Venterommet har automatisk skyvedør og trinnfri inngang. Reisende finner dessuten ledelinjer, informasjonsskjermer plassert lavt og et høyttaleranlegg på stasjonen. Sykkelparkeringen består av sykkelhotell og stativer både med og uten tak. Bane NOR viser til togselskapene og Entur, den nasjonale reiseplanleggeren, for planlegging av turen. Opplysningene om tilrettelegging gjør det mulig å ta hensyn til behov for trinnfri adkomst og plattformbytte når reisen og transporten videre fra stasjonen skal planlegges. [11][11]
Virksomheter i Tønsberg
Enhetsregisteret har 6 278 virksomheter med poststed TØNSBERG; 6 204 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. Poststedet følger ikke nødvendigvis tettstedsgrensen. 28. oktober 2026.
Vanligste næringer
- 97.001 · Aktiviteter i borettslag og boligsameier — 562
- 68.200 · Utleie av egen eller leid fast eiendom — 530
- 00.000 · Uoppgitt — 273
- 94.992 · Aktiviteter i andre medlemsorganisasjoner ellers — 257
- 70.200 · Bedriftsrådgivning og annen administrativ rådgivning — 208
- 86.210 · Allmennlegetjenester — 151
Største arbeidsgivere i Tønsberg
| Virksomhet | Ansatte |
|---|---|
| TØNSBERG KOMMUNE · 921383681 | 7 245 |
| SYKEHUSET I VESTFOLD HF · 983975259 | 6 146 |
| HUMAN CARE AS · 997915038 | 3 632 |
| VESTFOLD FYLKESKOMMUNE · 929882385 | 2 973 |
| SØR-ØST POLITIDISTRIKT · 983998178 | 1 889 |
| HUMAN CARE BO AS · 925034657 | 1 571 |
| HUMAN CARE UNG AS · 925036226 | 1 206 |
| DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB) · 974760983 | 816 |
| HELFO · 986965610 | 435 |
| AVARN SECURITY SERVICE AS · 912041557 | 252 |
Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).
Nylig registrerte virksomheter
- MOCT MEDIA AS · 838761542 · registrert 27. oktober 2026
- SULAIMAN VARME TEKNIKK · 938754365 · registrert 26. oktober 2026
- SBTOOLS AS KONKURSBO · 938752532 · registrert 26. oktober 2026
- KALLEBERG CAPITAL · 938735964 · registrert 22. oktober 2026
- CHUAIKRATHOK KONSULENT TJENESTER · 938728917 · registrert 22. oktober 2026
- TUNEM FIGURFRYD · 838728952 · registrert 22. oktober 2026
- VEDVIK HOME · 938727562 · registrert 21. oktober 2026
- TB SIDEPRODUKSJON AS · 938708886 · registrert 20. oktober 2026
- FLINKPIKE AS · 938700370 · registrert 19. oktober 2026
- PETTERSEN ZPARKLEARNING · 938699933 · registrert 19. oktober 2026
Alle virksomheter med poststed TØNSBERG (6 278) →
Poststedet TØNSBERG brukes også av andre steder med samme navn.
I nærheten av Tønsberg
- Vollen4,7 km
- Vear5,6 km
- Barkåker5,7 km
- Sem7,8 km
- Åsgårdstrand8,1 km
- Melsomvik9,2 km
- Glomstein10,3 km
- Linnestad10,7 km
Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.
Største i Vestfold
Ofte stilte spørsmål om Tønsberg
Hvilke severdigheter har Tønsberg?
I Tønsberg kan du se Slottsfjellets borgruiner, Saga Oseberg ved havna, Haugar kunstmuseum og domkirken. Biblioteket rommer også ruiner etter Olavsklosteret.[5][8][12][9][14]
Hvor mange bor i Tønsberg tettsted?
Statistisk sentralbyrå oppgir 57 011 innbyggere i Tønsberg tettsted 1. januar 2026. Folketallet gjelder sammenhengende bebyggelse i kommunene Tønsberg og Færder.[2]
Er Tønsberg den eldste byen i Norge?
Tønsberg er en av Norges eldste byer, men en sikker grunnleggelsesdato mangler. Arkeologiske funn har ikke bekreftet det tradisjonelle grunnleggelsesåret 871.[3]
Er skipet Saga Oseberg originalen?
Saga Oseberg er en arkeologisk kopi som ble bygd i Tønsberg fra 2010 til 2012. Originalskipet ble gravd ut i Slagendalen i 1904.[8]
Finnes det en tursti fra Tønsberg brygge?
Fra brygga går Grevestien til Ilene og videre mot Frodeåsen. Ved Ilene besøkssenter kan du besøke hagen og fugleobservasjonstårnet.[10]
Kilder
- Tønsberg tettsted · Store norske leksikon · kontrollert 29. oktober 2026
- Tettsteders befolkning og areal · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 29. oktober 2026
- Tønsbergs historie · Store norske leksikon · kontrollert 29. oktober 2026
- Om Haugar Vestfold kunstmuseum · Vestfoldmuseene · kontrollert 29. oktober 2026
- Tunsberghus på Slottsfjellet i Tønsberg · Vestfold fylkeskommune · kontrollert 29. oktober 2026
- Hvalhallen · Vestfoldmuseene · kontrollert 29. oktober 2026
- Klåstadskipet · Vestfoldmuseene · kontrollert 29. oktober 2026
- Saga Oseberg · Oseberg Vikingarv · kontrollert 29. oktober 2026
- Tønsberg domkirke · Pilegrimsleden · kontrollert 29. oktober 2026
- Besøkssenter våtmark Ilene · Besøkssenter våtmark Ilene · kontrollert 29. oktober 2026
- Tønsberg stasjon · Bane NOR · kontrollert 29. oktober 2026
- Om Haugar kunstmuseum · Vestfoldmuseene · kontrollert 29. oktober 2026
- Se historien bli gjenskapt · Oseberg Vikingarv · kontrollert 29. oktober 2026
- Tønsberg og Færder bibliotek · Sagabyen Tønsberg · kontrollert 29. oktober 2026
Stedsdata:
- SSB – Statistikkbanken, tabell 04859
- SSB – Statistikkbanken, tabell 14216
- SSB – tettstedsavgrensning 2026
- Kartverket – Sentralt stedsnavnregister (SSR)
- Posten Norge – postnummerregister
- Wikidata
- Wikipedia
- Virksomheter: Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene), NLOD 2.0.
Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 29. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.