Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Troms – Romsa – Tromssa

Tromsø

Tromsø er en kommune i Troms – Romsa – Tromssa (kommunenummer 5501). Folketallet var 79 943 i 2026, og arealet er 2 521 km². Postnummer: 9006, 9007, 9008, 9009 og 86 andre. Enhetsregisteret har 14 063 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bilde av Tromsø (Troms – Romsa – Tromssa)
Bilde av Tromsø (Troms – Romsa – Tromssa) · Foto: Svein-Magne Tunli - tunliweb.no · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 4.0 · bildet er nedskalert, WebP-format

Tromsø er en by og kommune i Troms fylke med ishavshistorie, Ishavskatedralen og fjell rundt øyene. I andre kvartal 2026 bodde det 79 932 mennesker i kommunen. Sentrum ligger på Tromsøya, men kommunegrensen omslutter også Kvaløya og deler av fastlandet. Fangstliv og ekspedisjoner møter man på Polarmuseet. Fra Storsteinen, dit Fjellheisen går, ser man byen ovenfra.

Tromsø i tall

Nøkkeltall for Tromsø (5501)
Kommunenummer5501
TypeKommune
FylkeTroms – Romsa – Tromssa
Folketall79 943 innbyggere (2026)
Areal2 521 km²
Befolkningstetthet (beregnet)31,7 / km²
Postnummer9006, 9007, 9008, 9009, 9010, 9011, 9012, 9013, 9014, 9015, 9016, 9017, 9018, 9019, 9020, 9021, 9022, 9023, 9024, 9027, 9029, 9030, 9034, 9037, 9038, 9043, 9045, 9057, 9100, 9101, 9102, 9103, 9104, 9105, 9106, 9107, 9108, 9109, 9110, 9118, 9119, 9120, 9128, 9131, 9141, 9240, 9251, 9252, 9253, 9254, 9255, 9256, 9257, 9258, 9259, 9260, 9261, 9262, 9263, 9265, 9266, 9267, 9268, 9269, 9270, 9271, 9272, 9273, 9274, 9275, 9276, 9277, 9278, 9279, 9280, 9281, 9282, 9283, 9284, 9285, 9286, 9287, 9288, 9291, 9292, 9293, 9294, 9296, 9298, 9299
Koordinater (midtpunkt)69.6496, 18.9570
Virksomheter (Enhetsregisteret)14 063
WikidataQ26087

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Tromsø

  • Ishavskatedralen — Aluminiumsbelagte betongplater rammer inn Tromsdalen kirke. Victor Sparres glassmosaikk kom i 1972.[3]
  • Polarmuseet — Det fredede Tollbod-anlegget fra 1830-tallet ved Skansen huser utstillinger om fangst og ekspedisjoner.[4]
  • Fjellheisen og Storsteinen — Fra Tromsdalen går gondolen opp til utsikten ved øvre stasjon på 421 meter over havet.[5]
  • Telegrafbukta — Omtrent 3 km fra Tromsø sentrum ligger stranda og parken, med turvei videre rundt Sydspissen.[6][7]

Tromsø mellom øyene og fastlandet

Tromsø ligger i Troms og strekker seg fra øyene utenfor kysten til fastlandet ved Ullsfjorden og Lyngsalpan. Administrasjonssenteret er Tromsø by på Tromsøya. Også Kvaløya, de sørlige delene av Ringvassøya og Rebbenesøya og mindre øyer inngår i kommunen. Sentrumsgatene på Tromsøya utgjør dermed bare en del av området. På grensen mot Lyngen rager Jiehkkevárri 1834 meter over havet, høyest i kommunen. Mot det åpne havet verner Auvær naturreservat holmer, skjær og gruntvannsområder med hekkende sjøfugl. [2]

Mellom Tromsøya og fastlandet går Tromsøysundet, som også er skipslei. Veiforbindelsen over Tromsøbrua åpnet i 1960. Tromsøysundtunnelen fulgte i 1994, og på den andre siden av øya knytter Sandnessundbrua fra 1974 Tromsøya til Kvaløya. Slik er bebyggelsen på begge sider forbundet med øya. Langs fjordene lenger ute og på de ytre øyene ligger bebyggelsen mer spredt enn rundt byen. [2][2]

Fra kjøpstad til base for ishavsferder

Kjøpstadsrettighetene fra 1794 la rammen for handelsbyen Tromsø, der sjøveien bar folk og varer fram. I 1827 fikk byen en havnekommisjon. Ishavsfangsten hadde et sentrum her fra 1850-tallet. Tidlig på 1900-tallet ble også forsknings- og turistekspedisjoner utrustet for reiser til Arktis og Antarktis, ved siden av fangstferdene. Navnet Porten til Ishavet vokste fram av denne trafikken. Havna har fremdeles oppgaver innen fiskeri, cruise og transport av gods. [13]

Bispegården huset regjeringsmøter under andre verdenskrig. Fra Tromsø reiste kongen, kronprinsen og regjeringen til England 7. juni 1940. Ved Håkøya utenfor byen ligger rester av Tirpitz, det tyske slagskipet som britiske bombefly senket i 1944. Kommunen satte opp en minnestein der i 1984. I sentrum er eldre trehus bevart gjennom krigen. Det eldste dokumenterte sentrumshuset, ved Skansen, ble reist fra 1789 til 1793. Det var tollkontor og bolig for tolleren allerede før Tromsø fikk bystatus. [14][13][14]

Trekirken i sentrum: Tromsø domkirke

Tromsø domkirke sto ferdig i 1861 som en nygotisk langkirke av Christian Heinrich Grosch. Den laftede tømmerbygningen har bordkledning utvendig og står i en park på et kirkested fra middelalderen, med gammel kirkegård. Over våpenhuset stiger tårnet opp. På langsidene ligger mindre utbygg med inngangspartier og trappene til galleriene. Koret har tresidig avslutning, og kirkerommet rommer 618 sitteplasser. [10]

Kirken som sto her fra 1803, ble flyttet og senere gjenåpnet som Elverhøy kirke i 1975. Dagens altertavle har Christen Bruns kopi av Adolph Tidemands oppstandelsesmotiv. I koret finnes glassmalerier utført av Per Vigeland i 1961. Fargene utenpå ble tilbakeført i 1980-årene: okergule vegger med grå pilastre og hvite rammer rundt vinduene. På galleriet sto Claus Jensens orgel klart til påske 1863, med 23 stemmer, to manualer og pedal. Etter ombygginger ble det restaurert til opprinnelig tilstand i 2013 og 2014. [10][10]

Ishavskatedralens glasskunst og orgel

Victor Sparres glassmosaikk fra 1972 fyller østveggen i Ishavskatedralen, Tromsdalen kirke. Kirken ble innviet i 1965. Taket består av 11 aluminiumsbelagte betongplater på hver side, og hovedinngangen har en glassfasade med et markert kors. Formen og materialene skiller bygningen fra domkirkens trearkitektur i sentrum. I mosaikken lar Sparre lysstråler gå fra Guds hånd gjennom Jesus og gjennom en kvinne og en mann. [2][3]

Eikebenker og store prismelysekroner hører til innredningen sammen med alterringen og prekestolen. Orgelet kom fra Grönlunds orgelbyggeri i 2005. Det har tre manualer og pedal, 42 stemmer og 2940 piper. Treverket omfatter massiv furu, mens reinskinn er brukt i belgene. Ved et besøk gir både instrumentets materialer og glassmosaikkens motiv noe konkret å se etter inne i kirken. [3][2][3]

Polarmuseet i det gamle Tollbod-anlegget

I det fredede Tollbod-anlegget fra 1830-tallet ved Skansen forteller Polarmuseet om selfangst og polarekspedisjoner med Tromsø som base. Åpningsdagen var 18. juni 1978. Da var det nøyaktig 50 år siden Roald Amundsen hadde forlatt Tromsø på sin siste reise, for å lete etter Umberto Nobile og luftskipet Italia. Selve museumsbygningene har dermed også sin plass i fortellingen om havna. [4]

Mennesker, fartøyer og utstyr viser hvordan overvintringsfangsten og livet i Arktis artet seg. Fangstmannen Henry Rudi presenteres sammen med Wanny Woldstad, den første kvinnelige overvintreren. Museet tar også opp Fridtjof Nansens og Roald Amundsens ekspedisjoner, Svalbards historie og hvalfangsten. Sjøboden brukes til skiftende utstillinger. I 2010 ble Polarmuseet slått sammen med Tromsø Museum, Universitetsmuseet, mens formidlingen av ishavstradisjonen fortsatt skjer i anlegget ved Skansen. [4][4]

Arktisk natur på Polaria, fotografi på Perspektivet

Polaria viser arktisk natur og forskning, mens Perspektivet Museum har skiftende utstillinger og legger vekt på fotografi. Opplevelsessenteret Polaria ble stiftet i 1998 for å formidle Framsenterets forskning. JAF arkitektkontor tegnet bygningen som isflak presset opp på land. Inne finnes utstillinger om klima og is og akvarier med blant annet kongekrabbe, seler og steinbit. Filmene i senterets kino tar for seg Nord-Norge og Svalbard. [8][9]

I Storgata 95 ligger Perspektivet Museum i Mack-familiens tidligere bolig fra 1838. Huset var også Folkets Hus fra 1911 til 2001 og fungerte som arbeidernes møtested. Her bodde Sara Fabricius i ungdommen, før hun ble kjent under forfatternavnet Cora Sandel. Museet vier utstillinger til henne. Fotografiene som vises, kommer ofte fra nordlige områder, men også fra andre verdensdeler. Utvalget skal gi blikk på nordområdene fra flere steder enn nord selv. [9][8][9]

Utsikt fra Storsteinen med Fjellheisen

Fra Storsteinen ser man utover Tromsø og landskapet av øyer, fjorder og fjell rundt byen. Fjellheisens øvre stasjon ligger her, 421 meter over havet. Gondolene bruker fire minutter opp fra nedre stasjon i Tromsdalen, som ligger 50 meter over havet. Vender man seg den andre veien, ser man Tromsdalstinden på 1238 meter. Sommerstid er høyden et sted å se midnattssolen; om vinteren brukes den til å lete etter nordlys. [5]

Brødrene Jakobsens Rederi, med virksomhet innen polarfangst, fiske og ekspedisjoner, bygde banen som åpnet 22. februar 1961. Isbjørnen og selen på gondolene er rederiets symboler. Arbeidet begynte i 1958, da materialer og utstyr ble sendt opp med en arbeidsheis sør for banen. Arbeiderne gikk til fots. I april 2016 åpnet Fjellheisen igjen etter modernisering med nytt maskineri, nye gondoler, større terrasse og rullestolheis. Til fots fra Fløyvegen fører Sherpatrappa opp til platået med over 1000 trinn. [5][6][5][6]

Turveier ved Telegrafbukta og Prestvannet

Turveien fra Telegrafbukta følger sjøen rundt Sydspissen, omtrent 3 km fra Tromsø sentrum. Friluftsområdet på Tromsøyas sørspiss har sandstrand og svaberg, med skog og gressletter innenfor. Benker og bålplasser ligger langs turveien, og i bukta finnes lekeområder og treningsapparater. Bading og piknik hører sommeren til her, men vinterbading forekommer også. Området er arena for Bukta Tromsø Open Air Festival. I nærheten viser Perspektivet Folkeparken historiske bygninger som friluftsmuseum. [6][7]

Rundt Prestvannet går tilrettelagte turveier med benker og bålplasser underveis. Vannet ligger i et landskapsvernområde med fugleliv og teltforbud. Lysløypa forbinder området med andre deler av Tromsøya. Deler av isen blir noen ganger preparert for skøyter om vinteren; undersøk isforholdene før du går utpå. Via lysløypa er det også mulig å komme til Charlottenlund i Tromsømarka, et aktivitets- og friluftsområde som brukes gjennom både sommeren og vinteren. [6][6][7]

Folketallet og oppstarten som universitetsby

Statistisk sentralbyrå oppgir 79 932 innbyggere i Tromsø kommune i andre kvartal 2026. Både fastlandsområdene og øyene er med i folketallet. Arbeidsplassene trekker også folk over kommunegrensen. I 2025 var innpendlingen på 5 684 personer, mens 3 346 pendlet ut. Kommunen har dermed en rolle i det regionale arbeidsmarkedet i tillegg til å være bosted og reisemål. [1][2]

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Tromsø 28. mars 1968. Den offisielle åpningen ved kong Olav V fant sted 1. september 1972 og ble markert med høymesse i Tromsø domkirke. Forslaget hadde en lengre forhistorie: Hans A. Meyer tok det opp allerede i 1918. På 1960-tallet sto striden om lokalisering mellom Narvik og Tromsø. Undervisningen for de første studentene foregikk i leide sentrumslokaler. I de første studentboligene var det køyesenger og fellesdusjer. [11][1][2][11]

Lysforhold fra midnattssol til mørketid

Midnattssolen i Tromsø varer fra midten av mai til slutten av juli, mens mørketiden strekker seg fra slutten av november til midten av januar. Om sommeren gir de lyse nettene rom for fotturer og opphold langs sjøen også sent på døgnet. Temperaturen varierer, og snø kan forekomme selv sommerstid. Visit Tromsø regner mai til august som vår- og sommersesong og september til april som høst og vinter. For toppturer på ski beskrives februar til mai som den beste sesongperioden. [12]

Selv når solen holder seg under horisonten hele døgnet i mørketiden, lysner himmelen en stund midt på dagen. Nordlys kan dukke opp kort eller bli værende lenge, og det finnes ingen sikkerhet for å få se det. Noen ganger synes det fra sentrum; ved klar himmel kan også Telegrafbukta brukes til å speide. Besøk på Polarmuseet eller Polaria kan kombineres med tiden ute. Museene tar opp henholdsvis ishavshistorien og andre sider av Arktis gjennom utstillinger. [12][7][4][8][12][7][4][8]

Virksomheter i Tromsø

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 14 063 virksomheter med forretningsadresse i Tromsø kommune; 13 895 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Tromsø

VirksomhetAnsatte
UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE HF · 9839748999 572
TROMSØ KOMMUNE · 9401018089 493
UNIVERSITETET I TROMSØ - NORGES ARKTISKE UNIVERSITET · 9704225285 140
TROMS FYLKESKOMMUNE · 9300681282 830
TROMS FYLKESKOMMUNE KOMPETANSE · 9747937411 859
COOP NORD SA · 9384972571 558
TORGHATTEN NORD AS · 993205117883
TROMS POLITIDISTRIKT · 974769425740
KONGSBERG SATELLITE SERVICES AS · 984079125572
HELSE NORD IKT HF · 918177833558

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed TROMSØ (9 275) →

Kommuner: TROMSØ →

Poststedet TROMSØ brukes også av andre steder med samme navn.

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Tromsø

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Troms – Romsa – Tromssa

Ofte stilte spørsmål om Tromsø

Hvilke severdigheter er Tromsø kjent for?

Kjente severdigheter er Ishavskatedralen, Polarmuseet, Tromsø domkirke og Fjellheisen. For flere museumsbesøk finnes Polaria og Perspektivet Museum.[2][3][4][5][8][9][10]

Hvor mange innbyggere har Tromsø kommune?

I andre kvartal 2026 hadde Tromsø kommune 79 932 innbyggere. Hele kommunen er med i dette tallet.[1]

Hvor høyt ligger Fjellheisens øvre stasjon?

Fjellheisens øvre stasjon ved Storsteinen ligger 421 meter over havet. Turen med gondol fra Tromsdalen tar fire minutter.[5]

Når er det midnattssol og mørketid i Tromsø?

Fra midten av mai til slutten av juli er det midnattssol. Mørketid er det fra slutten av november til midten av januar.[12]

Er Tromsø domkirke det samme som Ishavskatedralen?

Dette er to forskjellige kirker. Tromsø domkirke er trekirken i sentrum fra 1861, og Ishavskatedralen er navnet på Tromsdalen kirke på fastlandet.[2][3][10]

Kilder

  1. Kommunefakta Tromsø · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 29. oktober 2026
  2. Tromsø kommune · Store norske leksikon · kontrollert 29. oktober 2026
  3. Om kirken · Ishavskatedralen · kontrollert 29. oktober 2026
  4. Om Polarmuseet · UiT Norges arktiske universitet · kontrollert 29. oktober 2026
  5. Om Fjellheisen · Fjellheisen · kontrollert 29. oktober 2026
  6. Ut på tur i Tromsø · Tromsø kommune · kontrollert 29. oktober 2026
  7. Telegrafbukta · Visit Tromsø · kontrollert 29. oktober 2026
  8. Polaria · Store norske leksikon · kontrollert 29. oktober 2026
  9. Storgata 95 · Perspektivet Museum · kontrollert 29. oktober 2026
  10. Tromsø domkirke · Store norske leksikon · kontrollert 29. oktober 2026
  11. 40 år med studenter · UiT Norges arktiske universitet · kontrollert 29. oktober 2026
  12. Sesongene i Tromsø · Visit Tromsø · kontrollert 29. oktober 2026
  13. Tromsø Havns historie · Tromsø Havn · kontrollert 29. oktober 2026
  14. Krigshistorie i Tromsø · Visit Tromsø · kontrollert 29. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 29. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.