Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Trøndelag – Trööndelage

Trondheim – Tråante

Trondheim – Tråante er en kommune i Trøndelag – Trööndelage (kommunenummer 5001). Andre offisielle navn: Tråante, Tråanten tjïelte. Folketallet var 218 460 i 2026, og arealet er 529 km². Postnummer: 7003, 7004, 7005, 7006 og 172 andre. Enhetsregisteret har 39 888 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bilde av Trondheim – Tråante (Trøndelag – Trööndelage)
Bilde av Trondheim – Tråante (Trøndelag – Trööndelage) · Foto: Sławomir Hutryk · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 3.0 · bildet er nedskalert, WebP-format

Trondheim - Tråante er en bykommune i Trøndelag, kjent for Nidarosdomen og trehusene ved Nidelva. Sentrum ligger ved elvas utløp i Trondheimsfjorden. Utenfor bybebyggelsen har kommunen også skog, jordbruksområder og mindre tettsteder. Folketallet var 218 460 den 1. januar 2026. Gamle Bybro og Kristiansten festning forteller om den eldre byen, mens Ringve og Sverresborg viser musikkhistorie og byggeskikk.

Trondheim i tall

Nøkkeltall for Trondheim – Tråante (5001)
Kommunenummer5001
TypeKommune
FylkeTrøndelag – Trööndelage
Andre offisielle navnTråante, Tråanten tjïelte
Folketall218 460 innbyggere (2026)
Areal529 km²
Befolkningstetthet (beregnet)413 / km²
Postnummer7003, 7004, 7005, 7006, 7010, 7011, 7012, 7013, 7014, 7015, 7016, 7017, 7018, 7019, 7020, 7021, 7022, 7023, 7024, 7025, 7026, 7027, 7028, 7029, 7030, 7031, 7032, 7033, 7034, 7035, 7036, 7037, 7038, 7039, 7040, 7041, 7042, 7043, 7044, 7045, 7046, 7047, 7048, 7049, 7050, 7051, 7052, 7053, 7054, 7055, 7056, 7057, 7058, 7059, 7060, 7061, 7066, 7067, 7068, 7069, 7070, 7071, 7072, 7074, 7075, 7078, 7079, 7080, 7081, 7082, 7083, 7088, 7089, 7091, 7092, 7093, 7097, 7098, 7099, 7400, 7401, 7402, 7403, 7404, 7405, 7406, 7407, 7408, 7409, 7410, 7411, 7412, 7413, 7414, 7415, 7416, 7417, 7418, 7419, 7420, 7421, 7422, 7424, 7425, 7427, 7428, 7429, 7430, 7431, 7432, 7433, 7434, 7435, 7436, 7437, 7438, 7439, 7440, 7441, 7442, 7443, 7444, 7445, 7446, 7447, 7448, 7449, 7450, 7451, 7452, 7453, 7454, 7455, 7456, 7457, 7458, 7462, 7463, 7464, 7465, 7466, 7467, 7468, 7469, 7470, 7471, 7472, 7473, 7474, 7475, 7476, 7477, 7478, 7479, 7480, 7481, 7482, 7483, 7484, 7485, 7486, 7487, 7488, 7489, 7490, 7491, 7492, 7493, 7494, 7495, 7496, 7497, 7498, 7540, 7541, 7549
Koordinater (midtpunkt)63.4281, 10.3969
Virksomheter (Enhetsregisteret)39 888
WikidataQ1324436

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Trondheim

  • Nidarosdomen — Katedral rundt Olav den helliges gravsted, med bevarte romanske og gotiske partier.[4][5]
  • Gamle Bybro — Brua forbinder Midtbyen med Bakklandet. Portalene er fra 1861, med utsyn mot bryggene ved Nidelva.[12][7]
  • Ringve Musikkmuseum — Musikkmuseum fra 1952 på en tidligere lystgård på Lade, med Ringve botaniske hage rundt.[8]
  • Sverresborg Trøndelag Folkemuseum — Mer enn 80 historiske bygninger viser regional byggeskikk. Eldst er Haltdalen stavkirke fra 1170.[11]

Trondheim - Tråante fra elvemunning til omland

Trondheim ligger der Nidelva munner ut i Trondheimsfjorden, med Midtbyen innenfor elvas nederste slyng. Gjennom kommunen renner elva fra sør mot nord. I vest ligger halvøya Byneset og jordbruksområdene ved Gaulas utløp i Gaulosen. Mot øst går landskapet over i åser rundt Jonsvatnet, og kommunegrensen møter Malvik og Selbu. Fra lavlandet ved fjorden stiger terrenget gjennom boligområder i liene til skogkledde høydedrag. Tråante er Trondheims samiske navn. [3]

Kommunegrensen favner langt mer enn den gamle byen ved elvemunningen. Trondheim ble opprettet som bykommune i 1838 og slått sammen med Strinda, Byneset, Leinstrand og Tiller i 1964. Den 1. januar 2020 ble også Klæbu en del av Trondheim. Kommunen omfatter dermed både den sammenhengende bybebyggelsen og steder utenfor den. Bymarka ligger vest for byen, mens landskapet sørover gjennom Klæbu er kupert, med dalsøkk langs elva. [3][3]

Middelalderbyen og Cicignons byplan

Trondheim regner tradisjonelt 997 som grunnleggelsesår og Olav Tryggvason som grunnlegger. Området i Midtbyen kan ha vært tettbygd allerede før dette. Lenge lå bebyggelsen samlet ved Nidelva; etter 1650 vokste byen vestover. Elva og fjorden ga beskyttelse på flere sider. I vest lå forsvarsverkene på det smale eidet, med voller og byporter. Senere arkeologiske undersøkelser har avdekket tidlig middelalderbebyggelse i sentrale gater, deriblant grunnmuren og deler av Gregoriuskirken. [3]

Gatenettet i Midtbyen ble i stor grad tegnet opp på nytt av Johan Caspar de Cicignon etter bybrannen i 1681. Resultatet var brede hovedgater med smale veiter mellom. Kongens gate går i retning øst til vest, og Munkegata strekker seg fra Nidarosdomen til Ravnkloa. Videre nordover peker denne aksen mot Munkholmen. Der hovedgatene krysser hverandre, ligger Torvet med Olav Tryggvason på en høy søyle. Søylen er samtidig viseren i et stort solur. Mellom hovedgatene finnes fortsatt de smalere ferdselsårene som gjør gatebildet variert. [3][3]

Nidarosdomen fra gravkirke til restaurert katedral

Nidarosdomen ble reist rundt stedet der Olav den hellige først var gravlagt. Etter helligkåringen i 1031 kom et trekapell her. Rundt 1070 erstattet Olav Kyrre det med steinkirken Kristkirka. Pilegrimene ble flere, og etter opprettelsen av erkebispesetet ble kirken utvidet. Tverrskipene fra midten av 1100-tallet er de eldste delene som står i dag. De romanske partiene har rundbuer og tykke murer. Gotikken ses i spissbuene, de store vindusflatene og de høye steinhvelvene. Det åttekantede høykoret har navnet oktogonen. [4]

En brann ødela store deler av kirken i 1531. Reformasjonen i 1537 fjernet inntektene fra erkebispedømmet og pilegrimstrafikken, og bare deler ble gjenoppbygd. Skipet ble stående uten tak. Først etter at Stortinget bevilget penger i 1868, begynte den store restaureringen året etter. I 1969 ble gjenoppbyggingen erklært fullført. Håndverkerne fortsetter likevel å restaurere katedralen med tradisjonelle metoder. Bygningen man ser i dag, består av bevarte middelalderpartier og senere rekonstruksjoner etter den lange perioden med branner og forfall. [5][4][5]

Gamle Bybro mellom Midtbyen og bryggene

Gamle Bybro krysser Nidelva fra sørenden av Kjøpmannsgata og binder Midtbyen sammen med Bakklandet. Den første brua på stedet kom i 1681, under omorganiseringen av byen. Plasseringen gjorde at kanonene på Kristiansten festning kunne dekke brua. Ved endene sto vaktstue og tollbod. Brua er ombygd flere ganger; dagens utforming og portaler stammer fra 1861. Tilnavnet Lykkens portal kommer fra Oskar Hoddøs sang om Nidelva. [12]

Langs elva står bryggene som tidligere ble brukt til lasting og lossing av varer. I dag finnes det boliger, kontorer, butikker og restauranter i disse sjøbodene. Bygningene gjør den eldre handelsvirksomheten langs Nidelva synlig i bybildet. Fra Gamle Bybro er bryggerekkene godt synlige. Også allmenningen Krana på Bakklandssiden gir utsyn mot de fargerike bygningene. Videre går turen gjennom bydelens trehusgater eller opp bakken mot grøntområdene rundt Kristiansten festning. [3][7][3][7][12]

Trehusene på Bakklandet og festningen ovenfor

Bakklandet ligger mellom Nidelva og Kristiansten festning, med trehus langs brosteinsbelagte gater. Her finnes småbutikker, kafeer og restauranter. Tidligere bodde håndverkere, små kjøpmenn og andre arbeidsfolk i bydelen. Trehusene har vært truet av både branner og veiplaner. Beboere og andre som ville bevare strøket, protesterte mot motorveiprosjektet og bidro til at det ble stanset. Ved Gamle Bybro ligger starten på Brubakken, der sykkelheisen Trampe hjelper syklister opp den bratte stigningen. [7]

Kristiansten festning sto ferdig i 1684, etter at bybrannen i 1681 hadde utløst planene om nye forsvarsverk. Fra høyden øst for sentrum kunne styrkene kontrollere innfarten og støtte forsvaret langs Nidelva. Anlegget ble utvidet og fikk hovedformen det har nå på 1740-tallet. Festningen bidro til at svenskene avsto fra et direkte angrep på Trondheim under beleiringen i 1718. Under andre verdenskrig henrettet okkupasjonsmakten norske motstandsfolk her. I 2014 ble anlegget fredet. Kanontårnet og vollmurene er bevart i et område som også brukes til rekreasjon. [6][6][7]

Ringve Musikkmuseum på lystgården på Lade

Ringve Musikkmuseum åpnet i gårdens hovedbygning på Lade i 1952. Eiendommen er omtalt allerede i 1521 og har vært brukt som prestegård, gårdsbruk og sommerbolig. Den var en av lystgårdene rundt Trondheim, der velstående byfamilier tilbrakte sommerhalvåret. Om vinteren bodde de inne i byen. På Lade er også eiendommene Lade, Devle og Leangen bevart. De påkostede bygningene og hageanleggene skilte lystgårdene fra den enklere bebyggelsen på vanlige bondegårder. [8]

Familien Bachke kjøpte Ringve i 1878. Christian Anker Bachke testamenterte eiendommen til det norske folk, med offentlig museum som vilkår. Victoria Bachke, hans ektefelle, gjennomførte planene og ble grunnlegger og første direktør. Rundt museet ligger Ringve botaniske hage, etablert som universitetshage i 1973 og drevet av NTNU Vitenskapsmuseet. Samlingene av planter brukes til å vise plantegeografi, systematikk og hagehistorie. På samme eiendom kan man derfor møte både musikkformidlingen og det eldre gårdsmiljøet med bygninger og hage. [8][8]

Historiske hus og hverdagsliv på Sverresborg

Sverresborg Trøndelag Folkemuseum har mer enn 80 historiske bygninger som viser byggeskikk fra Trøndelag. Innbyggere i Trondheim grunnla museet i 1909 for å ta vare på eldre hus fra byen. Området rundt ruinene av kong Sverres borg ble tatt i bruk fra 1914. Eldst blant bygningene er Haltdalen stavkirke, datert til 1170. Museumsområdet gir dermed innblikk i flere typer regional bebyggelse enn dem som er bevart i sentrumsgatene i Trondheim. [11]

Gjenstander og fotografier inngår også i samlingene. Museet bruker dem til å fortelle om arbeid og boliger gjennom tidene, og om menneskenes tanker og verdier. Gjenstandene kan ses i den landlige delen av museet og i faste eller skiftende utstillinger. Husene står dermed sammen med materiale som forteller hvordan de ble brukt. Byggeskikken, bruksgjenstandene og fortellingene om tidligere hverdagsliv kan ses i sammenheng under et besøk på Sverresborg. [11][11]

Turer fra Lian og innover i Bymarka

Bymarka vest for Trondheim har tett skog, myrområder og et godt utbygd løypenett for turer. Her ligger Storheia på 566 meter og Gråkallen på 552 meter over havet. Marka brukes til både fotturer og skiutfarter, med Skistua ved Gråkallen som et av utfartsstedene. Gråkallbanen går fra St. Olavs gate til Lian og gir adgang til terrenget med trikk. Flere andre utgangspunkter kan nås med buss, slik at man kan komme inn i marka fra forskjellige sider. [3][9]

Turmulighetene spenner fra korte turer nær boligområdene til lengre vandringer i skogen. Grønlia, Lavollen og Rønningen er blant serveringshyttene som brukes som turmål. Flere steder finnes det gapahuker. Turveien fra Lian til Fjellseter er 4 kilometer og inngår blant veiene kommunen oppgir at blir brøytet og strødd om vinteren. Bruken av turveier og skiløyper følger årstidene. Fiske i vannene i Bymarka og Leinstrandmarka krever fiskekort. Trondheim Omland Fiskeadministrasjon har informasjon om vannene og hvilke fiskekort som gjelder. [9][3][9]

NTNU og de eldre vitenskapelige miljøene

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, ble etablert i 1996 gjennom en sammenslåing av institusjoner i Trondheim. Røttene går tilbake til Det Trondhiemske Selskab fra 1760. I 1767 tok selskapet navnet Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Herfra stammer både Vitenskapsmuseet og Gunnerusbiblioteket. Norges tekniske høgskole åpnet i 1910. Universitetet i Trondheim kom som administrativ overbygning i 1968. Disse institusjonene forklarer hvordan dagens universitet har samlet fagmiljøer med ulik bakgrunn og historie. [10]

Hjerneforskerne May-Britt Moser og Edvard Moser ved NTNU delte Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 2014 med John O'Keefe ved University College London. NTNU fusjonerte i 2016 med høgskolene i Gjøvik, Sør-Trøndelag og Ålesund. I Trondheim har universitetet og forskningsstiftelsen SINTEF også betydning for utviklingen av teknologibedrifter, blant annet innen informasjonsteknologi og elektronikk. Utdanning og forskning inngår på denne måten i byens næringsliv. Samtidig viderefører universitetsmuseet og biblioteket samlingene fra de eldre vitenskapelige miljøene. [3][10][3][10]

Folketall, studenter og bosetning i kommunen

Trondheim kommune hadde 218 460 innbyggere den 1. januar 2026, ifølge kommunens statistikk med Statistisk sentralbyrå som kilde. I løpet av 2025 økte folketallet med 1 942. Statistikken teller personer som var folkeregistrert i Trondheim på den aktuelle datoen. Studenter som bor her uten å være folkeregistrert i kommunen, blir derfor ikke regnet med. Tallet gjelder hele kommunen, og er forskjellig fra folketallet for tettstedet Trondheim. [2][3]

For 2. kvartal 2026 oppgir Statistisk sentralbyrås kommunefakta 218 787 personer. Dette tallet og kommunens årstall har forskjellige referansetidspunkt. Innenfor kommunegrensen finnes også mindre tettsteder som Klæbu, Tanem og Spongdal. Den sammenhengende boligbebyggelsen følger Nidelva sørover, strekker seg østover langs fjorden og oppover mot Byåsen. Utenfor bybebyggelsen har kommunen dessuten områder med jordbruk og skogbruk. Bosetningen omfatter dermed både sentrum og boligområdene omkring, de mindre tettstedene og landskapet utenfor dem. [1][3][1][2][3]

Virksomheter i Trondheim

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 39 888 virksomheter med forretningsadresse i Trondheim kommune; 39 473 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Trondheim

VirksomhetAnsatte
TRONDHEIM KOMMUNE · 94211046422 322
ST. OLAVS HOSPITAL HF · 88397483212 423
NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET NTNU · 97476788011 021
TRONDHEIM KOMMUNE OPPVEKST OG UTDANNING · 9699995367 752
TRONDHEIM KOMMUNE HELSE OG VELFERD · 9701882236 631
TRONDHEIM KOMMUNE SOSIALE TJENESTER · 9336102255 160
COOP MIDT-NORGE SA · 9387860542 793
MEDVIND ASSISTANSE AS · 9244813582 566
SINTEF AS · 9193038081 509
BOREAL BUSS AS · 9794372181 433

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed TRONDHEIM (29 113) →

Kommuner: TRONDHEIM →

Poststedet TRONDHEIM brukes også av andre steder med samme navn.

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Trondheim

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Trøndelag – Trööndelage

Ofte stilte spørsmål om Trondheim

Hva er Trondheim kjent for?

Trondheim er kjent for Nidarosdomen, Gamle Bybro og trehusene på Bakklandet. NTNU, Ringve Musikkmuseum og Sverresborg Trøndelag Folkemuseum er også deler av byen.[4][7][8][10][11][12]

Hvor mange bor i Trondheim kommune?

Trondheim kommune hadde 218 460 innbyggere 1. januar 2026. Statistikken teller folkeregistrerte personer, slik at en del studenter som bor i byen, ikke er inkludert.[2]

Når begynte byggingen av Nidarosdomen?

Arbeidet begynte rundt 1070, da Olav Kyrre lot Kristkirka i stein erstatte et trekapell. Kirken ble senere utvidet med romanske og gotiske bygningsdeler.[4]

Stammer Gamle Bybro fra 1681?

Den første brua på stedet kom i 1681. Dagens bru og portaler er fra 1861, etter flere ombygginger.[12]

Kan man ta trikk til Bymarka?

Gråkallbanen går fra St. Olavs gate til Lian. Derfra kan man begynne turen i Bymarka vest for Trondheim.[9]

Kilder

  1. Kommunefakta Trondheim - Tråante · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  2. Befolkningsstatistikk i Trondheim · Trondheim kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  3. Trondheim · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  4. Fra kapell til katedral · Nidarosdomen · kontrollert 28. oktober 2026
  5. Forfall og restaurering · Nidarosdomen · kontrollert 28. oktober 2026
  6. Kristiansten festning fredet · Riksantikvaren · kontrollert 28. oktober 2026
  7. Bakklandet · Visit Trondheim · kontrollert 28. oktober 2026
  8. Ringve gårds historie · Ringve Musikkmuseum · kontrollert 28. oktober 2026
  9. På tur i Bymarka · Trondheim kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  10. NTNUs historie · Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet · kontrollert 28. oktober 2026
  11. The history of Sverresborg Trøndelag Folk Museum · Sverresborg Trøndelag Folkemuseum · kontrollert 28. oktober 2026
  12. Gamle Bybro · Visit Trondheim · kontrollert 28. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 28. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.