Eidsvollsbygningen

Eidsvollsbygningen er en fredet bygning (Bolig) i Eidsvoll, Akershus.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 60.30079, 11.17098 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Jernverket på Eidsvold ble gitt av Kongen til "oberberghauptmann" Heinrich von Schlanbusch i 1688. Han bygde om hovedhuset, fikk inngjerdet en stor hage og anla 5 fiskedammer. Verket gikk i von Sclanbusch-familien som opptil det i 1794 ble overtatt av Carsten Anker som bygde om hovedbygningen til et lite empire-chateau. Etter Rikssamlingen på Eidsvold i 1814 gikk jernverket og forretningene dårlig og Anker gikk konkurs i 1822. Eiendommen kom i hendene på britiske kreditorer. Den ble i 1837 kjøpt av Nils Knutsen. Ny hovedbygning ble reist lenger mot Ø og sto klar for innflytting i 1841. Det gamle hovedhuset ble i 1851 overtatt av Staten som nasjonalminne. Eidsvoll Værk ble i 1893 kjøpt av H.Chr. Mathiesen som lot bygge opp en moderne treforedlingsindustri på det gamle jernverkets grunn. Ombygginger og omlegginger av hovedhus og hage fant sted opp gjennom 1900-tallet første del. Nytt hovedhus oppført etter 1958 etter tegninger av B. Heiberg.

FRA SKE:

Vernevurdering: Fredet 1. september 2014

Fakta: Byggeår: 1768-1811 Reguleringsår: 2002 Merknader: Nye dendrokronologiske undersøkelser viser at tømmeret i bygget er felt vintrene 1766/67 og 1767/68, jf. NIKU rapport 21/2008. Carsten Anker sto for de omfattende ombyggingene 1797-1811. Kilde: NIKU rapport nr.21/2008 Kommentar: Spes.omr.bevaring, reguleringsplan for Eidsvollsbygningen og kulturmiljøet langs Andelva. Planid 023715000, vedtatt 03.02.02.

Bygningsbeskrivelse: Hovedbygningen var ved oppføringen en av landets største laftede tømmerbygninger, og var bolig for eieren av Eidsvoll jernverk. Huset er en stor, nærmest kvadratisk panelt tømmerbygning i to etasjer med høy kjeller. Carsten Anker bygget om det daværende hovedvolumet til dagens utforming; de to karakteristiske sidefløyene i andre etasje, og det mellomliggende og tilbaketrukne inngangspartiet i første etasje mot gårdsplassen. Løsningen gir lysinnfall til rommene i andre etasje og den store salen. Østfasaden har et artikulert midtparti med brede kolossalpilastre og baldakin over de tre hagedørene. Alle fasadene har ulik utforming, selv om nord- og sørfasaden er tilnærmet like med sine store sammenhengende veggflater og vinduene plassert i en jevn rytme. Østfasaden er spesielt rikt utformet med markert midtparti og store, for sin tid, moderne og kostbare vinduer. Vinduene i den store salen har et buet overstykke med glassruter. Bygningen har stående vekselpanel og valmet tak. Mønet på det rektangulære hovedvolumet ligger noe høyere enn på sidefløyene. Taket er tekket med enkelkrum tegl, og har mindre arker i nedkant av takflatene.

Bygningen har en særegen romdisposisjon som muliggjør adskilte kommunikasjonsstruktur for herskap og tjenere. I bygningens første etasje ligger havestuen, hvor notabelmøtet i februar 1814 fant sted. Dette rommet og biljardsalen ble brukt som spisesaler under Riksforsamlingen senere på våren 1814. I andre etasje rett over havestuen, ligger Rikssalen som opprinnelig var planlagt som festsal og galleri for Ankers kunstsamling, men som var helt uinnredet da Riksforsamlingen var samlet. Denne ble provisorisk tilrettelagt og brukt som både som tronsal og møtesal for Riksforsamlingen. Totalt har bygningen 25 værelser, samt et større antall ganger, trapperom, kott og mindre rom til ulike formål. I tillegg har bygningen full kjeller hvor tjenerskapet i sin tid holdt til. Den opprinnelige kjelleren gikk tapt i løpet av1800-tallets siste halvdel og er rekonstruert, som ledd i 2014-restaureringen.

Kommentar: I tillegg til bærende grunnmur var det opprinnelig innvendige delevegger i kjelleren. Grunnmuren ble skifta ut og skilleveggene fjerna ca 1890. Det ble satt opp søyler/pillaren til erstatning for å holde huset oppe.

Historikk: Bygningen ble oppført rett etter at eksisterende hovedbygning brant ned i 1767 av eieren Friedrich Legardt von Schlanbusch. Da Carsten Anker kjøpte jernverket 1794, overtok han og gjenbrukte tømmerkjernen i eksisterende hovedbygning fra omkring 1770. To år etter at Anker kjøpte eiendommen, satte han i gang med større ombygging og modernisering av hovedbygningen. Man vet ikke i dag sikkert hvem som var arkitekt for denne moderniseringen. Fasadens arkitektur og detaljer i den nye innredningen samt eksisterende tegninger tyder på at det kan være den danske arkitekten Carl Frederik Ferdinand Stanley. Interiørene var ennå ikke helt ferdig utformet da bygningen var åsted for notabelmøtet den 16. februar 1814 og Riksforsamlingen i april/mai 1814. I 1822 gikk Carsten Anker konkurs, og alt av møbler og malerier ble solgt på offentlig auksjon i 1823. I 1837 ble bygningen og parken kjøpt for private midler og gitt i gave til den norske stat i 1851. Bygningen ble et statlig nasjonalmonument. Bygningen ble satt i stand til Grunnlovsjubileet i 1864 og restaurert til hundreårsjubileet for Grunnloven i 1914. Denne restaureringen ble kritisert av bl.a. Harry Fett som mente den var forfeilet og uriktig. En ny omfattende restaurering ble igangsatt etter annen verdenskrig og ferdigstilt til grunnlovens 150-årsjubileum i 1964. Målet var å gjenskape interiørene slik de var i 1814. Også den gang ble det gjort mye som ikke var i overenstemmelse med kjente og foreliggende kilder. Fra 2007 til 2014 ble det gjennomført en ny restaurering med samme formål, og flere tilbakeføringstiltak i bygningen. Restaureringen til tohundreårsjubileet er utført på grunnlag av bygnings- og kildeundersøkelser.

Eidsvollsbygningen forvaltes i dag av Eidsvoll 1814 som er del av stiftelsen Norsk Folkemuseum.

Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1766 1768 Dendrokronologisk datering av bygningstømmeret. Hovedbygningen på Eidsvoll jernverk brant julen 1767, så umiddelbart etterpå ble en ny bygning påbegynt av eieren Friedrich Legardt von Schlanbusch. 1800 1811 Carten Anker kjøpte jernverket i 1794, og påbegynte den omfattende ombyggingen av hovedvolumet til dagens bygning. Råbygget sto ferdig cirka 1802.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Eidsvoll

• Nordre paviljong
• Søndre paviljong
• Godshus teknisk
• Hovedbygningen
• Den gamle hovedbygningen
• Eidsvoll kirke 2