Nedre Storwartz flotasjonsverket

Nedre Storwartz flotasjonsverket er en fredet bygning (Produksjonslokale) i Røros – Rosse, Trøndelag – Trööndelage.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 62.62810, 11.53566 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

BESKRIVELSE: Bygningen er oppført i reisverk med stående kledning. Takene er tekket med bølgeblikk. Dører og porter er av labanktypen.

Det første flotasjonsanlegg på Storwartz ble satt i drift i 1926. I januar 1946 ble hele flotasjonen totalskadd i en brann. Etter brannen ble det straks satt i gang med gjenreisning av et nytt flotasjonsanlegg. I mars 1947 kom produksjonen i gang igjen i et etter datiden moderne anlegg.

Fra Olavsgruva kom grovknust malm med taubanen og ble tippet i en silo som rommet 250 tonn videre via en vibrasjonsmater til et transportbelte som førte malmen til en Symons konknuser. Herfra gikk den knuste massen på transportbelte til en sikteduk for spyling av veltegods og smeltekonsentratet ble fordelt på tre siloer som til sammen rommet 780 tonn. Videre gikk konsentratet til kulemøller for finknusing. Det er tre slike møller i anlegget, 2 meter i diameter, 2 meter lang og roterte med en hastighet på 22 omdreininger i minuttet.

I møllene ble massen malt ned vått til en pulp, løsning av fast masse i veske, der alle partikler var mindre enn 1/10 mm. Fra møllene ble den flytende massen pumpet til kondisjoneringstankene og videre til flotasjonssellene. Det er tre rekker med seller, to for bulkflotasjon og en for kobberkisflotasjon. Konsentratet fortsatte sin vandring til en ny kondisjonstank der det ble tilsatt olje og kalk, så videre til en såkalt Motensoncelle med tilsetting av kjemikalier. Mortensoncelle har navn etter professor Magne Mortenson, oppfinneren av nevnte celle. Tilslutt ble konsentratet pumpet opp til et skivefilter der det ble tørket og blåst ned i lagersiloen, og så transportert til Røros jernbanestasjon for videre transport.

Flotasjonsanlegget er et viktig teknisk industrielt kulturminne som gir innblikk i både nasjonale internasjonale flotasjonsteknikker på 1900 tallet.

HISTORIKK: 1946: Flotasjonsverket rammes av brann 1947: Flotasjonsanlegget gjenoppføres 1972: Flotasjonsvirksomheten nedlegges

Det første flotasjonsverket sto ferdig i oktober 1926. Flotasjonsverket ble rammet av brann i 1946 og gjenopbyggingen foregikk i 1947. Flotasjonsverkets hovedfunksjon var å fungere som oppredningsverk for Olavsgruva. Malmen ble transportert fra Olavsgruva til flotasjonsverket via en 1300 meter lang taubane. Malm fra veltene i hele Storwartzområdet ble også kjørt gjennom flotasjonsverket.

Den såkalte selektive flotasjonsprosess består i at malm knuses og behandles med vann som er tilsatt forskjellige oljer og kjemikalier. Den grå massen blir pisket så det danner et skumlag på overflaten, og dette tar til seg de fine kobberkispartikler og andre kismineraler som finnes i rågodset. De forskjellige ertsmineraler som kan omgi seg med en tynn hinne av olje, har forskjellig flotasjonsevne og kan utskilles hver for seg som et konsentrat, med en langt større gehalt enn den skeidede malm. Det ferdige konsentratet ble sendt med taubane til smeltehytta på Røros.

Flotasjonsvirksomheten ble nedlagt i 1972.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Røros – Rosse

• Vauldalen tidligere tollstasjon
• Smeltehytta
• Fautbua
• Kløfthåbua
• Furubakken
• Fløterbu ved Roasten
• Litjrennbua
• Lortholbua
• Fløterbu ved Rismosjøen
• Langtjønnbua
• Hovedhus og apotek
• Våningshus