Tårnet, Stavern fort

Tårnet, Stavern fort er en fredet bygning (Kanontårn/donjon) i Larvik, Vestfold.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 58.99572, 10.04918 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Under Gyldenløvefeiden (1677) ble det etter Gyldenløves ordre bygget et blokkhus med batteri og palisader på Stavernsøya (citadelløya). I hvert fall året etter var det besetning i skansen, som imidlertid neppe ble vedlikeholdt etter fredsslutningen. Gyldenløves blokkhus ble nå videreført i form av et befestet fort, som skulle tjene som støttepunkt for Kattegateskadren. Arbeidet tok til i 1686 eller 1687, og fortsatte i 1688 og 1689. Den første kommandant kom til fortet 3. november 1689. Fortet var en liten donjonfestning med retransjement, og husvære for kommandant, offis erer og mannskaper. Donjonen beskrives slik i inventarfortegnelsen for 1695: «Paa Forted Stavern er et af Grof mur byged Taarn, som er tree Loft høyt, hvor af de 2de underste er med Holler til at læge Støcker [kanoner] udj, oc det øfverste et loft, som icke bruges; under samme Taarn er en Kælder med Jern Dør og Taschelaas for, hvor udj Kruded bevares; for Indgangen til Taarnet er oc en Jern Dør med en Naglefast Taschelaas.»

Bygningen er en tårnbygning eller donjon på to etasjer med kjeller. De to nederste etasjene består av massiv bruddsten, mens den øverste etasjen, tårnloftet, består av tosidig panelte stenderverksvegger. Bygningen har palisadetak tekket med kobber. Bygningens grunnform er en strukket halvsirkel.

Donjoens tre etasjer består av kruttkjelleren eller kruttkammeret, kanongalleriet og tårnloftet. Inngangen til de to nederste etasjene er fra bakkplan mot øst, mens tårnloftet har utvendige adkomsttrapper. Kruttkammmeret har hvelvet tak, over tårngalleriet er trebjelkelag, mens tårnloftet har en avansert, åpen trekonstruksjon av rundtømmer.

Fredningen gjelder de opprinnelige delene, ikke trekonstruksjonen.

Historikk: Det første forsvarsanlegget på Citadelløya skal ha blitt oppført i 1677 i form av et blokkhus med batteri og palisader. Arbeidet med etableringen av et befestet fort startet i 1686 eller 1687 og fortsatte til 1689. Fortet var en liten donjonfestning med retansjemet, og med husvære for kommandant, offiser og mannskaper. Donjonen eller tårnet ble altså oppført i denne sistnevnte perioden. I en inventarfortegnelse fra 1695 ble tårnet omtalt blant annet som "[...] tre Loft høyt [...]". Tårnet hadde kanonoppstillinger og hvelvet kjeller til oppbevaring av kruttet. De største kanonene var alltid oppstilt i tårnet, mens de mindre var oppstilt ute, i åpne batterier av jord, stein og torv.

Donjonens kruttkjeller var fuktig og kruttet ble raskt ødelagt. I 1730 ble det derfor bygget en ny kruttkjeller inne i tårnet. Den ble bygget av gråstein og kalk, dekket av en murt hvelving og forsynt med tregulv og hyller til å legge kruttønnene på.

I årene som fulgte forfalt fortet sterkt fordi det ikke ble bevilget midler til vedlikehold. I 1751 ble fortet overlevert fra Hæren til Sjøetaten. Anlegget ble da ombygget og sto ferdig i 1758. Kildemateriale (jf Verneplan Fredriksvern verft: Brestrup 1976), tyder på at tårnet ikke ble bestykket med kanoner etter ombyggingen av fortet.

Flere kilder fra midten av og slutten av 1700-tallet tyder på at tårnet hadde taktekking av tegl. Kobbertekkingen, som man gjenskapte ved restaureringen i 1991, må altså trolig ha kommet senere enn dette.

I 1840 skal den øverste delen av tårnet ha fungert som kruttkammer, mens den nederste var inrettet som tøyhus.

I 1864 ble Citadellet nedlagt som forsvarsverk og et sterkt forfall satte inn. I 1870 ble kobbertekkingen fjernet og solgt til fordel for den nye marinebasen i Horten. Undertaket fikk trolig ligge til det råtnet opp, men etter dette var tårnet helt eksponert for naturkreftene.

I 1978-79 ble tårnet gjenoppbygget etter omfattende restaurerings- og rekonstruksjonsarbeid. Man fant imidlertid ikke de originale tegningene, så trekonstruksjonen over tårnloftet ble utført med basis i arkivtegninger fra blant annet Marinemuseet og med paralleller til tilsvarende konstruksjoner i Danmark. Da originaltegningene senere ble funnet, viste de at den utvendige formen på taket stemmer, men at konstruksjonen ikke er korrekt.

I 1991 ble taket igjen kobbertekket og kruttkammeret satt i stand.

Kjelleren har fuktig miljø og brukes i dag delvis som lager, for øvrig står den tom. Kanongalleriet er innredet som museum, mens tårnloftet er forsamlingssal og brukes blant annet til konserter og teaterforestillinger.

Kilder: "Verneplan Fredriksvern verft", Forsvarsbygg 2006 "På historisk grunn", Dag-Ivar Rognerød 1997 (utgitt av Statsbygg)

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Larvik

• Minnehallen
• Kommandantbolig
• Verksted, Stavern fort
• Kommandantboligens uthus - Citadelløya
• Storgata 19 A, hovedbygg / tollkammer
• Uthus - mellombygg
• 3290 Stavern, Hospitalbygning, rehab.
• Krutthuset
• Hovedvakt
• Storgata 19 A, pakkhus / tollager
• Vinkelbrakka (opprinnelig navn: Gamle proviantmagasin)
• Lager/ uthus, Stavern fort