Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Vestland

Bergen

Bergen er en kommune i Vestland (kommunenummer 4601). Folketallet var 294 860 i 2026, og arealet er 465 km². Postnummer: 5003, 5004, 5005, 5006 og 217 andre. Enhetsregisteret har 56 254 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bilde av Bergen (Vestland)
Bilde av Bergen (Vestland) · Foto: Aqwis · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 3.0 · bildet er nedskalert, WebP-format

Bergen er en by og kommune i Vestland, kjent for Bryggens gamle handelshus og fjellene rundt sentrum. I 1979 ble Bryggen innskrevet på Unescos verdensarvliste. Byen har også kongshallen Håkonshallen, kunst på Kode og musikkhistorie på Troldhaugen. Fløibanen går opp til Fløyen, mens sjømathandelen fortsetter ved Fisketorget. Hele Bergen kommune hadde 294 860 innbyggere 1. januar 2026.

Bergen i tall

Nøkkeltall for Bergen (4601)
Kommunenummer4601
TypeKommune
FylkeVestland
Folketall294 860 innbyggere (2026)
Areal465 km²
Befolkningstetthet (beregnet)634,1 / km²
Postnummer5003, 5004, 5005, 5006, 5007, 5008, 5009, 5010, 5011, 5012, 5013, 5014, 5015, 5016, 5017, 5018, 5019, 5020, 5021, 5022, 5031, 5032, 5033, 5034, 5035, 5036, 5037, 5038, 5039, 5041, 5042, 5043, 5045, 5052, 5053, 5054, 5055, 5056, 5057, 5058, 5059, 5063, 5067, 5068, 5072, 5073, 5075, 5081, 5082, 5089, 5093, 5094, 5096, 5097, 5098, 5099, 5101, 5104, 5105, 5106, 5107, 5108, 5109, 5111, 5113, 5114, 5115, 5116, 5117, 5118, 5119, 5121, 5122, 5124, 5130, 5131, 5132, 5134, 5135, 5136, 5137, 5141, 5142, 5143, 5144, 5145, 5146, 5147, 5148, 5151, 5152, 5153, 5154, 5155, 5160, 5161, 5162, 5163, 5164, 5165, 5170, 5171, 5172, 5173, 5174, 5176, 5178, 5179, 5183, 5184, 5221, 5222, 5223, 5224, 5225, 5226, 5227, 5228, 5229, 5230, 5231, 5232, 5235, 5236, 5237, 5238, 5239, 5243, 5244, 5245, 5251, 5252, 5253, 5254, 5257, 5258, 5259, 5260, 5261, 5262, 5263, 5264, 5265, 5267, 5268, 5802, 5803, 5804, 5805, 5806, 5807, 5808, 5809, 5810, 5811, 5812, 5813, 5814, 5815, 5816, 5817, 5818, 5819, 5820, 5821, 5822, 5823, 5824, 5825, 5826, 5827, 5829, 5830, 5831, 5832, 5833, 5834, 5835, 5836, 5837, 5838, 5841, 5843, 5844, 5845, 5847, 5848, 5849, 5851, 5852, 5853, 5854, 5855, 5857, 5858, 5859, 5861, 5862, 5863, 5864, 5865, 5866, 5867, 5868, 5872, 5873, 5876, 5877, 5878, 5879, 5881, 5884, 5886, 5887, 5888, 5889, 5892, 5893, 5895, 5896, 5899
Koordinater (midtpunkt)60.3925, 5.3233
Virksomheter (Enhetsregisteret)56 254
WikidataQ10428388

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Bergen

  • Bryggen — Trehusrekker ved den historiske havnen, på Unescos verdensarvliste siden 1979.[4]
  • Håkonshallen — Håkon Håkonssons steinhall på Bergenhus, reist mellom 1247 og 1261.[10]
  • Fløibanen — Elektrisk kabelbane åpnet i 1918, med øvre stasjon 320 meter over havet.[6]
  • Troldhaugen — Grieg-parets hjem på Hop, med villa, komponisthytte og konsertsalen Troldsalen.[7]

Bergens beliggenhet og de åtte bydelene

Bergen omfatter store deler av Bergenshalvøya i Vestland, med fjorder, fjell og mindre tettsteder rundt det sammenhengende byområdet. Mot vest ligger Byfjorden og Raunefjorden, mot nordvest Salhusfjorden og mot nordøst Sørfjorden. Bergen er fylkeshovedstad og sete for biskopen i Bjørgvin. Kommunens landareal er 445 km². Høyest rager Gullfjelltoppen, 988 meter over havet. Også landskapet utenfor havnekvartalene er dermed en vesentlig del av Bergen kommune. [3]

En stor del av dagens kommunegrenser stammer fra sammenslåingen i 1972, da Arna, Fana, Laksevåg og Åsane ble innlemmet i Bergen. Siden 2000 har kommunen hatt åtte bydeler. De heter Arna, Bergenhus, Fana, Fyllingsdalen, Laksevåg, Ytrebygda, Årstad og Åsane. Bergen er Norges nest største kommune målt i folketall og hadde 294 860 innbyggere ved inngangen til 2026, nærmere bestemt 1. januar. Dette er tallet for kommunen som helhet. Tettstedet Bergen følger en annen avgrensning, og folketallene for tettsted og kommune beskriver derfor forskjellige geografiske områder. [2][3][2][3]

Bryggens husrekker og handelshistorie

Bryggen er Bergens historiske havneområde, med lange trehusrekker som bevarer middelalderens mønster for handel og bosetning. Bergen ble grunnlagt på 1000-tallet. Allerede fra byens tidlige historie hadde gårdene gavlene vendt mot sjøen. På 1230-tallet slo tyske kjøpmenn seg ned på Bryggen, og i 1278 fikk de særskilte privilegier. Herfra ble tørrfisk eksportert og korn importert. Bryggen var en av Hansaforbundets utenriksstasjoner, og bystrukturen fra handelstiden ble innskrevet på verdensarvlisten i 1979. [4]

Etter brannen i 1702 ble husene reist på nytt. Fra kaien går parallelle rekker av bygninger innover, med felles passasjer mellom dem. Boliger, kontorer og lager lå innenfor samme gårdsanlegg, og beboelsesrommene var plassert i de øvre etasjene. Steinkjellere, ildhus og schøtstuer, altså forsamlingsrom, lå lengst fra sjøen. Av hensyn til brannfaren var det her man fikk gjøre opp ild. Seks steinkjellere finnes fortsatt, enkelte med datering til 1400-tallet. Senere branner og sanering har redusert bebyggelsen til 65 fredete bygninger. Bak fasadene kan man følge passasjene og se hvordan lagerrommenes plassering hørte sammen med handelen ved kaien. [4][4]

Håkonshallen på Bergenhus

Håkonshallen er steinhallen kong Håkon Håkonsson lot bygge på Bergenhus mellom 1247 og 1261. Den var en del av kongsgården ved innseilingen til Vågen. I september 1261 ble hallen brukt ved bryllupet og kroningen til Magnus Lagabøte og den danske prinsessen Ingeborg. Dette er den første kjente omtalen av hallen i bruk. Bygningen er nå museum, men brukes fremdeles til konserter, offisielle arrangementer og kongelige middager. [10]

Mellom middelalderens festbruk og dagens museum ligger perioder med forfall og andre oppgaver. Hallen ble magasin, og et rom i kjelleren ble i 1840 innredet til kirke for festningens fanger. Navnet Håkonshallen kom fra Henrik Wergeland, som arbeidet for å gjøre bygningen kjent og skaffe penger til restaurering. En restaurert hall stod ferdig i 1916. Eksplosjonsulykken i 1944 gjorde nytt arbeid nødvendig, og først i september 1961 kunne hallen åpne igjen etter den neste restaureringen. Kongenes representasjonsbygning har på denne måten også en historie som lager, fengselskirke og kulturminne som senere generasjoner har satt i stand. [10][10]

Fisketorget, båthandel og Mathallen

Fisketorget er markedet i Bergen sentrum for sjømat og lokale matvarer, blant annet frukt, bær og grønnsaker. Handelen har foregått siden 1200-tallet. Fiskere og bønder møtte byens innbyggere her, og salget skjedde både fra boder på land og fra båter ved kaien. Fiskere fra områdene omkring Bergen rodde inn med fangsten, solgte fra båten og kunne ro hjem samme dag. Den direkte handelen bandt byen sammen med dem som skaffet maten. [8]

Da Mathallen åpnet i 2012, fikk torghandlerne faste utsalg under tak. Restauranter med sjømat holder også til her, og turistinformasjonen ligger i samme bygning. Fisketorget har både denne innendørsdelen og et utendørs marked som drives etter sesong. Fiskedisker og serveringssteder er samlet ved kaien, slik at området gir et innblikk i hvordan sjømat selges og presenteres i Bergen i dag. Torgets historie kan også ses i sammenheng med handelen på Bryggen. Der var tørrfisk til eksport og korn til import sentrale varer, mens Fisketorget samlet bønder, fiskere og kunder fra byen. [4][8][4][8]

Munch på Kode og universitetets museumsrøtter

Kode formidler Edvard Munchs kunst i museet Rasmus Meyer, og på Nygårdshøyden ligger det historiske tyngdepunktet til Universitetet i Bergen. Hos Kode møter man blant annet motivene Aften på Karl Johan og Kvinnen i tre stadier. Selvportrett, Sjalusi og Damene på broen inngår også i museets presentasjon av Munch. Samlingen gir kunstbesøket et konkret utgangspunkt og viser flere motiver fra ulike perioder i arbeidet hans. [11][12]

Stortinget vedtok å opprette Universitetet i Bergen 9. april 1946. Grunnlaget var eldre: Bergens Museum hadde siden etableringen i 1825 drevet innsamling, forskning og undervisning. En av grunnleggerne var Wilhelm Koren Christie, som har fått sin statue på Muséplass. Forskning på havet og på været slo tidlig rot i Bergens fagmiljøer. Universitetsmuseet fører tradisjonen videre gjennom sine naturhistoriske og kulturhistoriske samlinger. Fra de historiske bygningene og Nygårdshøyden har universitetsområdet vokst videre, blant annet til Marineholmen og Møllendalsveien. Museumsbygningene hører derfor til et større miljø for undervisning og forskning, og forteller samtidig om hvordan universitetet ble til. [12][11][12]

Troldhaugen og livet til Edvard og Nina Grieg

Troldhaugen er Edvard og Nina Griegs tidligere hjem på Hop i Bergen, med villa, komponisthytte og konsertsal som deler av dagens museum. Villaen stod ferdig i 1885. Her tilbrakte paret de siste 22 somrene av Edvards liv, før eiendommen senere ble museum i 1928. Bevarte eiendeler gir innblikk i hverdagen og musikken deres. Blant dem er Edvard Griegs Steinway-flygel fra 1892, som fortsatt finnes i hjemmet. [7]

For å få arbeide alene lot Grieg bygge komponisthytten i 1891. Den har utsikt mot Nordåsvannet. Ved vannet ligger også gravstedet til Nina og Edvard Grieg, inne i fjellveggen. Ved siden av villaen ligger Troldsalen, en sal bygd for kammermusikk med plass til 200 tilhørere. Et nyere museumsbygg er også en del av anlegget. Konserter og Edvard Grieg internasjonale pianokonkurranse viderefører musikkvirksomheten på stedet. I 2026 er villaen under rehabilitering. Arbeidet med bygningen er en del av bevaringen av hjemmet, der parkområdet og de ulike museumsbygningene hører til samme eiendom. [7][7]

Fløibanens vei opp til Fløyen

Fløibanen er den elektriske kabelbanen mellom Bergen og Fløyen, åpnet 15. januar 1918 for å gjøre byfjellene lettere tilgjengelige i fritiden. Banen er 848 meter lang og ender ved en stasjon 320 meter over havet. Underveis ligger Promsgate, Fjellveien og Skansemyren. De to vognene heter Rødhette og Blåmann, navn som ble valgt gjennom en konkurranse. Forbindelsen mellom bygatene og fjellet var selve begrunnelsen for prosjektet. [6]

John Lund fremmet de første planene i 1895, men manglende finansiering utsatte byggingen. Først høsten 1914 startet anleggsarbeidet. Under første verdenskrig ble det mangel på materialer, og arbeidet tok lengre tid enn planlagt. Vognsettet som brukes i dag, kom i drift 1. april 2022. Hver vogn rommer 120 passasjerer, og alle stasjonene har universell utforming. Vognene er koblet til samme kabel, en i hver ende, slik at de beveger seg etter motvektsprinsippet. Dette gjør også banens tekniske historie til en del av turen mellom byen og turområdene ovenfor Bergen sentrum. [6][6]

Byfjellene omfatter mer enn syv fjell

Byfjellene er Bergens friluftsområder, som i kommunens forvaltning strekker seg utover de tradisjonelle syv fjellene. Den årlige syvfjellsturen går over Lyderhorn, Damsgårdsfjellet, Løvstakken, Ulriken, Fløyfjellet, Rundemanen og Sandviksfjellet. Kommunen oppgir Ulriken til 643 meter over havet, Rundemanen til 568 meter og Løvstakken til 477 meter. Vidden og Vardegga ligger også innenfor det sentrale fjellområdet. Dette området grenser mot sentrum, Åsane, Arna og Fana og inngår i et større landskap for friluftsliv rundt byen. [5]

I tillegg til de sentrale byfjellene forvaltes områder i vest, sør og nord. Kanadaskogen hører til i vest sammen med Lyderhorn og Damsgårdsfjellet. Sørover finner man Smøråsfjellet og Stendafjellet. Den gamle militærveien rundt Bjørnevatnet er satt i stand og brukes som turvei. Blant fjellene i nord er Veten, Høgstefjellet og Nordgardsfjellet. Det finnes dermed turterreng også i andre deler av Bergen enn åssidene nær sentrum. Kommunens inndeling skiller disse større friluftsområdene fra den bestemte rekken av topper som bestiges under syvfjellsturen. [5][5]

Transport og arbeidsliv i Bergen

Bergen er et knutepunkt på Vestlandet der jernbane, flyplass og havn møtes. Bergensbanen har endestasjon her, og flyplassen ligger på Flesland. Fra Bergen lufthavn går Bybanens linje 1 til sentrum, med stopp ved blant annet Birkelandsskiftet, Lagunen, Nesttun og Bergen busstasjon. På disse terminalene kan reisende fortsette med buss til andre steder i og omkring Bergen. Flybusser forbinder også flyplassen med byen. Terminalene gir derfor holdepunkter for å orientere seg når reisen går videre fra sentrum til bydelene. [3][9]

Arbeidslivet i Bergen har tradisjonelt vært preget av handel, skipsfart, verkstedsindustri og offentlig administrasjon. Maritime utdanningsmiljøer og petroleumsrelatert virksomhet hører også til næringslivet. I 2025 registrerte SSB 45 294 personer som pendlet inn til kommunen, og 20 543 som pendlet ut. Arbeidsreisene går altså over kommunegrensene i begge retninger. Byens institusjoner omfatter Universitetet i Bergen, Norges Handelshøyskole og Haukeland universitetssjukehus. Den gamle handelshavnen er dermed en del av en større by med arbeidsplasser innen forskning, helse og administrasjon. Dette arbeidslivet strekker seg utover kvartalene som ligger ved Vågen. [1][3][1][3][9]

Virksomheter i Bergen

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 56 254 virksomheter med forretningsadresse i Bergen kommune; 55 629 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Bergen

VirksomhetAnsatte
BERGEN KOMMUNE · 96433853132 820
HELSE BERGEN HF · 98397472414 682
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR ELDRE, HELSE OG OMSORG · 97477388013 949
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE · 97477389910 275
VESTLAND FYLKESKOMMUNE · 8213116327 193
UNIVERSITETET I BERGEN · 8747895425 639
VESTLAND FYLKESKOMMUNE OPPLÆRING OG KOMPETANSE · 9747785644 949
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEVERN, SOSIALE TJENESTER OG MANGFOLD · 9956981294 285
TIDE BUSS AS · 9105008053 859
PEDAGOGISK VIKARSENTRAL AS · 9865509093 628

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed BERGEN (25 813) →

Kommuner: BERGEN →

Poststedet BERGEN brukes også av andre steder med samme navn.

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Bergen

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Vestland

Ofte stilte spørsmål om Bergen

Hva er Bergen kjent for?

Bryggen, byfjellene og den historiske sjøhandelen er kjennetegn ved Bergen. Blant severdighetene er også Håkonshallen, Fløibanen og Edvard og Nina Griegs hjem Troldhaugen.[3][4][6][7][10]

Hvor mange bor i Bergen kommune?

Statistisk sentralbyrå oppgir 294 860 innbyggere i Bergen kommune 1. januar 2026. Dette gjelder hele kommunen, som er avgrenset annerledes enn tettstedet Bergen.[2][3]

Hvorfor står Bryggen på verdensarvlisten?

Bryggen bevarer den hanseatiske handelstidens bystruktur med lange rekker av hus og passasjer fra kaien. Området kom på Unescos verdensarvliste i 1979.[4]

Hvordan reiser man fra Bergen lufthavn til sentrum?

Bybanens linje 1 går mellom Bergen lufthavn og sentrum, med stopp blant annet ved Lagunen, Nesttun og Bergen busstasjon. Flybusser er et annet alternativ.[9]

Hvor i Bergen ligger Troldhaugen?

Troldhaugen ligger på Hop med utsikt mot Nordåsvannet. Edvard og Nina Grieg bodde på eiendommen, som ble åpnet som museum i 1928.[7]

Kilder

  1. Kommunefakta Bergen · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  2. Folkemengde i Bergen 1. januar 2026, tabell 07459 · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  3. Bergen, kommune i Vestland · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  4. Bryggen i Bergen · Riksantikvaren · kontrollert 28. oktober 2026
  5. Oversikt over byfjellene i Bergen · Bergen kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  6. Fløibanens historie · Fløibanen · kontrollert 28. oktober 2026
  7. Troldhaugen, Edvard Griegs hjem og museum · Kode · kontrollert 28. oktober 2026
  8. Fisketorget i Bergen · Visit Bergen · kontrollert 28. oktober 2026
  9. Kollektivtransport til og fra flyplassen · Skyss · kontrollert 28. oktober 2026
  10. Håkonshallen på Bergenhus · Bymuseet i Bergen · kontrollert 28. oktober 2026
  11. Opplev Edvard Munch på Kode · Kode · kontrollert 28. oktober 2026
  12. Universitetet i Bergens historie · Universitetet i Bergen · kontrollert 28. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 28. oktober 2026 · beskrivelse 28. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.