Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Tettsted · Bergen · Vestland

Bergen

Bergen er et tettsted i Bergen kommune (Vestland). Folketallet var 274 589 i 2026, og arealet er 90,7 km². Postnummer: 5003, 5004, 5005, 5006 og 131 andre. Enhetsregisteret har 25 813 virksomheter med poststed BERGEN.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bergen er en by og et tettsted i Bergen kommune i Vestland, kjent for trehusene på Bryggen og fjellene rundt bysentrum. Den sammenhengende tettbebyggelsen hadde 274 589 innbyggere 1. januar 2026. Ved Vågen finnes spor etter kongemakt og handel. Fløibanen går opp til Fløyen, og i museene møter man middelalderens hverdagsliv og kunst fra nyere tid.

Bergen i tall

Nøkkeltall for Bergen (5001)
Tettstedsnummer (SSB)5001
TypeTettsted
KommuneBergen
FylkeVestland
Folketall274 589 innbyggere (2026)
Areal90,7 km²
Befolkningstetthet (beregnet)3 027,4 / km²
Postnummer5003, 5004, 5005, 5006, 5007, 5008, 5009, 5010, 5011, 5012, 5013, 5014, 5015, 5016, 5017, 5018, 5019, 5021, 5022, 5031, 5032, 5033, 5034, 5035, 5036, 5037, 5038, 5039, 5041, 5042, 5043, 5045, 5052, 5053, 5054, 5055, 5056, 5057, 5058, 5059, 5063, 5067, 5068, 5072, 5073, 5075, 5081, 5082, 5089, 5093, 5094, 5096, 5097, 5098, 5099, 5101, 5104, 5105, 5106, 5107, 5108, 5109, 5111, 5113, 5114, 5115, 5116, 5117, 5118, 5119, 5121, 5122, 5124, 5130, 5131, 5132, 5134, 5135, 5136, 5137, 5141, 5142, 5143, 5144, 5145, 5146, 5147, 5148, 5151, 5152, 5153, 5154, 5155, 5160, 5161, 5162, 5163, 5164, 5165, 5170, 5171, 5172, 5173, 5174, 5176, 5178, 5179, 5183, 5184, 5221, 5222, 5223, 5224, 5225, 5226, 5227, 5228, 5229, 5230, 5231, 5232, 5235, 5236, 5237, 5238, 5239, 5243, 5244, 5251, 5252, 5253, 5254, 5257, 5258, 5259
Koordinater (midtpunkt)60.3317, 5.3025
Virksomheter (Enhetsregisteret)25 813
WikidataQ6073776

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Bergen

  • Bryggen — Fredet havnebebyggelse med 65 bygninger og passasjer mellom lange husrekker.[3]
  • Håkonshallen — Kongelig steinhall fra 1200-tallet på Bergenhus, med kjellere og representasjonssal.[5]
  • Fløibanen — Kabelbane fra byen til Fløyen, med øvre stasjon 320 meter over havet.[4]
  • Troldhaugen — Edvard og Nina Griegs hjem på Hop, med komponisthytte, gravsted og konsertsalen Troldsalen.[8]

Bergen mellom sjøen og fjellene

Bergen ligger i Vestland, der fjellene og sjøen rammer inn bysentrum rundt havnebassenget Vågen. Mellom Vågen og Puddefjorden stikker Nordneshalvøya ut. Ulriken, Fløyfjellet, Rundemanen og Sandviksfjellet er blant fjellene som omgir sentrum, og har gitt byen tilnavnet byen mellom de syv fjell. Bebyggelsen vokste tidlig langs strendene nordover og vestover. Sørover bredte den seg gjennom Bergensdalen. [2]

Ved inngangen til 2026 hadde Bergen tettsted 274 589 innbyggere og et areal på 90,70 kvadratkilometer, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tettstedet er avgrenset etter den sammenhengende bebyggelsen. Bergen kommune har videre grenser og omfatter dessuten andre tettsteder, deriblant Arna og Espeland. Et befolkningstall for kommunen beskriver derfor et annet område enn et tall for Bergen tettsted. I SSBs oversikt ligger hele tettstedet innenfor Bergen kommune. [1][2][1][2]

Bergens historie og de skiftende bygrensene

Bergen fikk bystatus under Olav Kyrre i 1070, og kongen hadde sitt hovedsete her frem til 1299. Byens navn stammer fra Bjørgvin, den grønne engen mellom fjellene. Handelen gikk både til utlandet og langs kysten mot Nord-Norge. Fra midten av 1300-tallet hadde Bergen et av Hansaforbundets fire kontorer. Tyske kjøpmenn var allerede etablert på Bryggen. De sentrale varene i handelen var tørrfisk som ble eksportert, og korn som ble importert. [11][3]

Flere utvidelser flyttet bygrensene utover. I 1915 ble Årstad kommune innlemmet, og i 1955 ble Fyllingsdalen overført fra Fana. Arna, Bergen, Fana, Laksevåg og Åsane gikk sammen til Bergen kommune i 1972. Da opphørte også ordningen med Bergen som eget fylke. Kommunen som finnes i dag, strekker seg langt utenfor den eldre bykjernen ved Vågen. Samtidig har byen beholdt mye av preget fra trehusene og de smale gatene med brostein. [11][11][3]

Bryggens husrekker og passasjer

På Bryggen står lange rekker av trehus vinkelrett på kaien, med felles passasjer inn mellom gårdene. Havnemiljøet kom på Unescos verdensarvliste i 1979. Husene ble gjenreist etter brannen i 1702; 65 bygninger er i dag fredet. Handelsgårdene rommet både boliger og arbeidsplasser, med kontorer og lager. Kaiskurene vendte mot sjøen, mens folk bodde i rom høyere oppe i husene. [3]

Går man inn bak sjøfasadene, fortsetter passasjene over plankegulv under svalgangene. Innerst lå de brannsikrere delene av gårdene: steinkjellere, ildhus og schøtstuer, som var forsamlingsrom. Bare her kunne man gjøre opp ild. Verdifulle varer ble lagret i steinkjellerne, og seks slike bygninger er bevart, noen fra 1400-tallet. I 1969 ble Bryggestredet anlagt som branngate. Brosteinen viser deler av det eldre bebyggelsesmønsteret. Passasjene og rommene bak husrekkene gjør det mulig å se hvordan gårdene ble brukt, også bortenfor gavlene langs kaien. [3][3]

Kongehallen på Bergenhus

Håkonshallen på Bergenhus ble reist som kongelig steinhall for Håkon Håkonsson mellom 1247 og 1261. Magnus Lagabøte og prinsesse Ingeborg holdt sin bryllups- og kroningsfest her i 1261. Kjellerne ligger nederst i bygningen, arbeidsrommene i mellometasjen og representasjonshallen øverst. Den gamle hovedinngangen satt oppe i sørgavlen, slik at man kom rett inn i festsalen. Romfordelingen kan fortsatt følges gjennom de tre etasjene. [5]

Senere fikk hallen oppgaver som soldatkvarter og militært magasin. Eksplosjonen i havnen i 1944 førte til at taket falt ned og interiøret brant ut. Hallen ble restaurert frem til 1961; dagens treverk og løsøre kommer fra denne gjenreisingen. Nede i kjelleren er sporene etter brannen i 1266 bevart, sammen med steinhvelvet som ble satt inn mot brann. Vevde tekstiler av Sigrun Berg og Synnøve Anker Aurdal finnes i hallen. Bygningen og inventaret er fredet. Kongefamilien bruker fortsatt rommene til representasjon. [5][5]

Middelalderens hverdagsliv på Bryggens Museum

Bryggens Museum viser hvordan folk levde i middelalderens Bergen, med arkeologiske funn og rester av hus. Museet står over eldre bebyggelse på Bryggen. Husrestene ligger fortsatt på stedene der arkeologene fant dem under utgravningene som startet etter storbrannen i 1955. Funnene danner grunnlaget for den faste utstillingen. Sko og fiskekroker forteller om dagliglivet, og leker er bevart sammen med importert keramikk og andre handelsvarer. [6]

Mer enn 600 runeinnskrifter er funnet, mange skåret inn i trepinner. Handelsbeskjeder og kvitteringer står side om side med bønner og dikt, som eksempler på skrift i hverdagen. Keramikk fra Europa og Midtøsten viser handelsforbindelsene. Skomakere og smeder har også etterlatt seg spor. Et annet utstilt funn er Guddaldrakten, et middelalderplagg bevart i en myr. Ute ved museet finnes ruinene etter Lavranskirken og Maria Gildeskåle. Mariakirken står fortsatt, og sammen med restene inne i museet viser bygningene deler av bymiljøet fra middelalderen. [6][6]

Norsk kunst i museet Rasmus Meyer

I Kodes museum Rasmus Meyer finnes norsk kunst fra slutten av 1800-tallet og de første tiårene av 1900-tallet. Verkene ble samlet av forretningsmannen Rasmus Meyer. Etter at han døde i 1916, ga arvingene samlingen til Bergen kommune, på vilkår av at den fikk et offentlig museumsbygg. Ole Landmark tegnet huset, som ble ferdig i 1924. Historien til museet begynner dermed med en privat samling som ble gjort tilgjengelig for publikum. [7]

J. C. Dahl, Hans Gude, Christian Krohg og Nikolai Astrup er representert her, i tillegg til Kitty Kielland og Erik Werenskiold. Museet viser også arbeider av de norske Matisse-elevene Henrik Sørensen og Jean Heiberg. Blant Edvard Munchs verk er Sjalusi, Melankoli og Aften på Karl Johan. Kodes samling etter Munch har over 100 papirverk og 50 malerier; de fleste kommer fra Rasmus Meyers samlinger. Historiske bergensinteriører er også en del av museet. I Blumenthal-rommet dekker malerier fra rundt 1760 både tak og vegger, slik at interiørkunsten kan oppleves sammen med billedkunsten. [7][7]

Edvard og Nina Griegs hjem på Troldhaugen

På Troldhaugen på Hop ligger Edvard og Nina Griegs tidligere hjem, som nå er museum. Villaen sto ferdig i 1885. Ekteparet bodde her de siste 22 somrene Edvard levde, og stedet ble åpnet som museum i 1928. Villaen inngår i et anlegg med komponisthytte og gravsted, sammen med et museumsbygg og Troldsalen, som brukes til kammermusikk. Bevarte gjenstander forteller om ekteparets liv i hjemmet. [8]

Grieg fikk komponisthytten bygget i 1891 som arbeidssted ved Nordåsvannet. Kammermusikksalen Troldsalen ligger like ved villaen og rommer 200 tilhørere. Nede ved vannet ligger ekteparets grav i fjellveggen. Plasseringen valgte komponisten selv. I 2026 er villaen under rehabilitering, og det arrangeres konserter og utendørs program på Troldhaugen. Musikkvirksomheten fortsetter dermed på området rundt de historiske bygningene. [8][8]

Med kabelbanen opp til Fløyen

Fløibanen går fra Bergen opp til Fløyen og har sin øvre stasjon 320 meter over havet. Kabelbanen åpnet 15. januar 1918. Første verdenskrig og mangel på materialer hadde forsinket byggingen. Langs den 848 meter lange traséen ligger mellomstasjonene Promsgate, Fjellveien og Skansemyren. Fra nedre til øvre endestasjon er høydeforskjellen 302 meter. Stigningen øker fra 15 til 26 grader. Rødhette og Blåmann, den røde og den blå vognen, fikk navnene sine i en navnekonkurranse. [4]

Etter ombyggingen av bane, maskineri og styringssystem åpnet dagens vognsett 1. april 2022. Vognene tar hver 120 passasjerer, og stasjonene har universell utforming. De deler en kabel, med en vogn festet i hver ende, og kjører etter motvektsprinsippet. Hensikten med å bygge banen var å gjøre det lettere å bruke byfjellene i fritiden. Fortsatt frakter den både bergensere og besøkende opp fra byen. Fra Fløyen kan man fortsette på tur i fjellområdet. [4][12][4][12]

Stier i byfjellene og Kanadaskogen

Fra Bergen fører turveier og stier inn i byfjellene, gjennom skog og forbi tjern til fjelltoppene. Kommunen foreslår blant annet en tur fra Stemmemyren over Sandviksfjellet og Rundemanen til Fløyen. Oppstemten er trappene i Ulrikenområdet. En annen vei går via Korketrekkeren og Indianerstien til Turnerhytten. Rutene gir ulike innfallsporter fra byen og videre inn i de sammenhengende fjellområdene. [12]

For en tur i skogen finnes en runde fra Spelhaugen gjennom Kanadaskogen, forbi Litla Krokatjørna, Svartatjørna og Tennebekktjørna. Veten i Åsane er også omtalt i kommunens turinformasjon. Det er Åsanes høyeste fjell, med utsyn mot Nordhordlandsbrua. Deler av byfjellene forsyner Bergen med drikkevann. Det gjelder derfor restriksjoner for overnatting i drikkevannsområdene, og dessuten ved Fløyen. Før en telttur må man undersøke friluftskartet til kommunen, som viser hvor telting og leirslagning er forbudt. På kommunal grunn er det mulig å fiske i vann utenfor vanntilsigsområdene for drikkevann. [12][12]

Handel på Fisketorget og transport til byen

På Fisketorget i Bergen har fiskere, bønder og byfolk handlet siden 1200-tallet. Tidligere foregikk noe av salget direkte fra båter ved kaien. Sjømat og varer fra landbruket selges fortsatt på torget. Mathallen, som åpnet i 2012, har gitt torghandlerne faste utsalg innendørs. Den ligger i samme hus som turistinformasjonen. Handelen med mat fortsetter dermed både på selve torget og i lokalene inne i Mathallen. [10]

Bergensbanen har endestasjon i Bergen, og byen har rutebåter langs kysten. Til sentrum fra Bergen lufthavn Flesland går Bybanens linje 1. Underveis stopper den blant annet ved Lagunen, Nesttun og Bergen busstasjon. Fra terminalene kan man ta buss videre til andre steder i Bergen og omegnen. Flybussen har også forbindelser fra flyplassen til sentrum og ruter mot Åsane via Fyllingsdalen. Den som kommer med fly, kan dermed fortsette inn i byen med både bane og buss. [2][9][10][2][9]

Virksomheter i Bergen

Enhetsregisteret har 25 813 virksomheter med poststed BERGEN; 25 569 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. Poststedet følger ikke nødvendigvis tettstedsgrensen. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Bergen

VirksomhetAnsatte
BERGEN KOMMUNE · 96433853132 820
HELSE BERGEN HF · 98397472414 682
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR ELDRE, HELSE OG OMSORG · 97477388013 949
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEHAGE OG SKOLE · 97477389910 275
VESTLAND FYLKESKOMMUNE · 8213116327 193
UNIVERSITETET I BERGEN · 8747895425 639
VESTLAND FYLKESKOMMUNE OPPLÆRING OG KOMPETANSE · 9747785644 949
BERGEN KOMMUNE BYRÅDSAVDELING FOR BARNEVERN, SOSIALE TJENESTER OG MANGFOLD · 9956981294 285
TIDE BUSS AS · 9105008053 859
PEDAGOGISK VIKARSENTRAL AS · 9865509093 628

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed BERGEN (25 813) →

Poststedet BERGEN brukes også av andre steder med samme navn.

I nærheten av Bergen

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Vestland

Ofte stilte spørsmål om Bergen

Hvor mange innbyggere har Bergen tettsted?

Bergen tettsted hadde 274 589 innbyggere 1. januar 2026, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tallet gjelder tettstedet, som har en annen avgrensning enn Bergen kommune.[1][2]

Hva er Bryggen i Bergen?

Bryggen er et historisk havnemiljø med 65 fredede bygninger. Området ble innskrevet på Unescos verdensarvliste i 1979.[3]

Når ble Håkonshallen bygget?

Håkonshallen ble bygget mellom 1247 og 1261 for Håkon Håkonsson. I 1261 ble den brukt ved Magnus Lagabøtes og prinsesse Ingeborgs bryllups- og kroningsfest.[5]

Hvor ligger Troldhaugen?

Troldhaugen ligger på Hop i Bergen. Anlegget omfatter Edvard og Nina Griegs villa, komponisthytten, gravstedet og konsertsalen Troldsalen.[8]

Hvordan reiser man fra Bergen lufthavn til sentrum?

Bybanens linje 1 går mellom Bergen lufthavn og Bergen sentrum. Den stopper blant annet ved Lagunen, Nesttun og Bergen busstasjon; Flybussen har også forbindelser til sentrum.[9]

Kilder

  1. Tettsteders befolkning og areal · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  2. Bergen · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  3. Bryggen i Bergen · Riksantikvaren · kontrollert 28. oktober 2026
  4. Fløibanens historie · Fløibanen · kontrollert 28. oktober 2026
  5. Guide til Håkonshallen · Bymuseet i Bergen · kontrollert 28. oktober 2026
  6. Under jorden på Bryggens Museum · Bymuseet i Bergen · kontrollert 28. oktober 2026
  7. Rasmus Meyer · Kode · kontrollert 28. oktober 2026
  8. Troldhaugen · Kode · kontrollert 28. oktober 2026
  9. Reis kollektivt til og frå flyplassen · Skyss · kontrollert 28. oktober 2026
  10. Fisketorget i Bergen · Visit Bergen · kontrollert 28. oktober 2026
  11. Historie · Bergen kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  12. Opplev byfjellene i sommer · Bergen kommune · kontrollert 28. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 28. oktober 2026 · beskrivelse 28. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.