Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Buskerud

Drammen

Drammen er en kommune i Buskerud (kommunenummer 3301). Folketallet var 106 013 i 2026, og arealet er 318 km². Postnummer: 3001, 3002, 3003, 3004 og 58 andre. Enhetsregisteret har 18 475 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Ypsilon og biblioteket i Drammen fortografert i den blå timen
Ypsilon og biblioteket i Drammen fortografert i den blå timen · Foto: Knut Arne Gjertsen · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 3.0 · bildet er nedskalert, WebP-format

Drammen er en by og kommune i Buskerud ved Drammenselva, kjent for Spiralen og gangbrua Ypsilon. Ved utgangen av 2025 hadde kommunen 106 013 innbyggere. Langs elva går promenader forbi Papirbredden. Bragernes kirke og Drammens Teater ble reist etter bybrannen, mens lystgårdene Gulskogen og Marienlyst viser eldre bolig- og hagekultur. På Berger forteller museet om tekstilindustrien.

Drammen i tall

Nøkkeltall for Drammen (3301)
Kommunenummer3301
TypeKommune
FylkeBuskerud
Folketall106 013 innbyggere (2026)
Areal318 km²
Befolkningstetthet (beregnet)333,4 / km²
Postnummer3001, 3002, 3003, 3004, 3005, 3006, 3007, 3008, 3009, 3010, 3011, 3012, 3013, 3014, 3015, 3016, 3017, 3018, 3019, 3021, 3022, 3023, 3024, 3025, 3026, 3027, 3028, 3029, 3030, 3031, 3032, 3033, 3034, 3035, 3036, 3037, 3038, 3039, 3040, 3041, 3042, 3043, 3044, 3045, 3046, 3047, 3048, 3050, 3051, 3053, 3054, 3055, 3056, 3057, 3058, 3060, 3061, 3063, 3064, 3065, 3066, 3075
Koordinater (midtpunkt)59.7454, 10.2060
Virksomheter (Enhetsregisteret)18 475
WikidataQ26525

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Drammen

  • Ypsilon bru — Hvitlakkert gangbru fra 2008 som forbinder byparken med Papirbredden.[8]
  • Spiralen og Spiraltoppen — Tunnelen går gjennom Bragernesåsen til et område med utsikt over Drammen og turveier i skogen.[7][15]
  • Gulskogen gård — Lystgård med bevart landskapspark, allé og labyrint av lindetrær.[4]
  • Berger museum — Museum ved Fossekleiva kultursenter med Bergerpledd, mønstertegninger og tekstilindustriens historie.[9]

Drammen ved fjorden og forbindelsene ut

Innerst i Drammensfjorden ligger Drammen, med bybebyggelse langs begge sider av elva og skogområder rundt. Etter kommunesammenslåingen i 2020 omfatter kommunen også tidligere Nedre Eiker og Svelvik. Innenfor kommunegrensen finnes dermed både sentrum ved elvemunningen, andre tettsteder og fjordlandskap. På Strømsø, like ved vannet, ligger jernbanestasjonen og den sentrale busstasjonen. Veiforbindelsene følger ulike retninger: E18 går mot Oslo og Vestfold, og E134 fører vestover til Hokksund og Kongsberg. [2]

Hele kommunen hadde 106 013 innbyggere ved utgangen av fjerde kvartal 2025. Folketallet omfatter altså også bebyggelsen utenfor den sentrale byen. Drammen er både bosted og arbeidssted for folk som reiser over kommunegrensen til daglig. SSB registrerte i 2025 at 22 786 personer pendlet ut av kommunen, mens 19 499 hadde arbeidsreisen sin inn til Drammen. Arbeidsreisene går dermed i begge retninger mellom Drammen og regionen omkring. [6][1][2][6][1]

Trelasthandelen og brannen på Bragernes

Bragernes vokste fram som by gjennom tømmerhandel og eksport fra omkring 1500. Elvebreddene hadde lenge ulik administrativ tilknytning. Christiania styrte over Bragernes, mens Strømsø hadde vært underlagt Tønsberg. Selv etter at Bragernes fikk kjøpstadsrettigheter i 1715, var stedet knyttet til Christiania fram til 1800. Først i 1811 ble Bragernes og Strømsø samlet under navnet Drammen. Den nye byen tok da i bruk Bragernes bysegl som byvåpen. [14]

I juli 1866 brant store deler av Bragernes. Både kirken og teateret ble ødelagt; det samme ble offentlige bygninger, sjøboder og lagre med trelast. Over 5000 mennesker sto uten hjem. En teltby på Albumløkka ga husrom til noen av dem. Da byen skulle bygges opp igjen, la en ny reguleringsplan til rette for bredere gater og plasser som kunne hindre brannspredning. Byen forbedret også vannforsyningen og brannvesenet. Nye monumentalbygg kom til, og gatebildet ved Bragernes torg bærer fortsatt preg av denne gjenoppbyggingen. [14][13][14][13]

Torghandel og kirkekunst på Bragernes

Bragernes torg har vært en plass for handel og møter gjennom hele året. Landbruksvarer og husflidsartikler ble omsatt her, på et torg som opprinnelig var smalere og hadde åpne løkker bak seg mot åsen. Etter brannen i 1866 fikk plassen en ny utforming. Også fontenen er skiftet ut: I 1952 kom Ørnulf Basts Sankt Hallvards brønn i stedet for Løvefontenen. Torget og bebyggelsen rundt rommer slik både handelshistorie og spor etter byens gjenreisning. [13]

Bragernes kirke er en nygotisk langkirke i tegl etter tegninger av Ernst Robarth Dalin Norgrenn. Innvielsen fant sted på årsdagen for brannen, 12. juli 1871. Riksantikvaren har listeført bygningen, som brukes til blant annet gudstjenester og konserter. Altertavlen Oppstandelsen er malt av Adolph Tidemand. Christopher Borch hugget døpefonten i Roma i 1871: en marmorengel med et stort skjell i hendene. I kirkerommet henger også et kirkeskip som ble berget ut av den eldre kirken. [10][13][10]

Til fots langs elva og over Ypsilon

Langs Elvepromenaden kan du gå eller sykle gjennom sentrum med Drammenselva ved siden av deg. Parkområder følger vannet, og underveis finnes sitteskulpturer og apparater for trening. Forbindelsene via Bybrua og Ypsilon gjør det mulig å veksle mellom Strømsø og Bragernes. Dermed kan en spasertur gjennom byen følge begge breddene, med ulike veivalg over elva. Kommunen fikk utmerkelsen Årets grønne park for elveparkene i 2014. [12]

Ypsilon er gangbrua mellom byparken ved Øvre Strandgate og Papirbredden på Grønland. Den åpnet 16. januar 2008 og er tegnet av Arne Eggen Arkitekter. Hele stålkonstruksjonen er hvitlakkert. Sett ovenfra danner brua en Y, som forklarer navnet og de to løpene mot nordsiden. Den samlede lengden er 139 meter. Høye master og ståltau bærer hovedspennet over elva, og brua er et sted å se nyere arkitektur på nært hold mens du krysser mellom bydelene. [8][12][8]

Universitet og bibliotek på Papirbredden

På Papirbredden på Grønland ligger Drammensbiblioteket og campus for Universitetet i Sørøst-Norge. Kunnskapsparken ble bygget der Forenede Papirfabrikker tidligere hadde fabrikker. Navnet viser tilbake til papirindustrien på stedet, selv om området nå brukes til utdanning og bibliotek. LPO Arkitekter prosjekterte anlegget, som ble innviet i desember 2006. Høyskoletilbudene som flyttet inn, hadde tidligere holdt til på Bragernes. [11]

Prosjektstyret offentliggjorde navnet Papirbredden i 2005 etter å ha vurdert mange forslag. I 2007 fikk byggeprosjektet både Norsk Stålkonstruksjonspris og European Steel Design Award. Flere sammenslåinger av høyskoler førte fram til universitetet; høyskolen på Papirbredden ble en del av Universitetet i Sørøst-Norge fra 4. mai 2018. Biblioteket og elvebredden er holdepunkter for den som besøker området i dag. Over Ypsilon går veien rett til byparken, slik at en tur gjennom sentrum kan binde sammen dette tidligere fabrikkmiljøet med eldre deler av byen. [11][8][11][8]

Drammens Teater gjennom brann og kinodrift

Drammens Teater ble tegnet av Emil Victor Langlet som erstatning for scenen som gikk tapt i bybrannen. Byggingen kom i gang i juni 1869, med finansiering blant annet fra aksjonærer i byen og bidrag fra lokale institusjoner. Den første innvielsen og åpningsforestillingen fant sted 8. februar 1870. Senere fikk kinodriften stor plass i huset. I denne perioden het det Biografen, før navnet Drammens Teater ble tatt i bruk igjen. [3]

En påsatt brann ødela teateret i desember 1993. Etter gjenoppbyggingen åpnet huset på nytt 8. februar 1997, med kong Harald blant gjestene. Åpningsdatoen fulgte datoen for den opprinnelige innvielsen. Også salen har forandret seg gjennom teaterets historie: I 1903 ble gassblussene byttet ut med elektriske pærer, og i 1935 fikk salen prismekronen i taket. Historien til Drammens Teater omfatter dermed både gjenreisning etter brann, år med kinoforestillinger og endringer i selve teaterrommet. [3][3]

Lystgårdslivet på Marienlyst

Lystgården Marienlyst gir gjennom Drammens Museum innblikk i byborgerskapets landsteder. Eiendommen het Weyersfryd og deretter Tøndersfryd før Hans Malling og hustruen Marie overtok i 1808. Malling kalte gården Marienlyst etter Marie; senere fikk også området omkring dette navnet. Handelsmannen drev med trelast på Strømsø. Eiendommen utenfor datidens bykjerne var slik knyttet til den samme handelen som skapte velstand inne i byen. [5]

Lysthuset i hagen ble bygget i 1770-årene sammen med resten av anlegget. Det avslutter en akse som går gjennom gårdsrommet og hagestuen i Østfløyen. Den symmetriske hagen er en del av sammenhengen mellom bygninger og uterom. De siste private eierne var familien Fuglesang, som tok over i 1873 og brukte Marienlyst som sommersted. Eiendommen hadde samtidig jordbruk og dyrehold. I Østfløyen ble boliger leid ut, så gårdens historie omfatter også arbeid og dagligliv ved siden av eierfamiliens fritid. [5][5]

Hus og hage på Gulskogen gård

På Gulskogen gård er både lystgårdens bolighus, uthus og landskapspark bevart. Anne Cathrine Collett og Peter Nicolai Arbo kjøpte gården på auksjon i 1793. Deretter bygget de om husene til en klassisistisk landvilla med engelsk-danske forbilder og anla park på deler av jordveien. Sandsteinsdekoren på hovedhuset er etterlignet i bordkledningen. De malte vinduene forteller at bygningen hadde engelske skyvevinduer. Fra 1828 ble Gulskogen fast bolig, og flere generasjoner av Arbo-familien bodde her. [4]

I parken finnes prydbeplantning, dammer og en nøttelund. Lindealleen strekker seg 265 meter, og labyrinten er også laget av lindetrær. Boligen er møblert som i familiens tid, med de bevarte uthusene omkring. Maleren Peter Nicolai Arbo og arkitekten Christian Fredrik Arbo tilbrakte lange perioder på gården. Tekstilkunstneren Ingeborg Arbo var den siste eieren. Publikum fikk adgang til huset i 1972; i 1996 ble eiendommen del av Stiftelsen Drammens Museum. Hagen og husene kan dermed oppleves som deler av et samlet gårdsanlegg. [4][4]

Gjennom Spiralen til marka over byen

Veitunnelen Spiralen fører opp gjennom Bragernesåsen og kommer ut ved Spiraltoppen. På den 1650 meter lange veien stiger den fra 50 til 213 meter over havet. Kong Olav foretok åpningen 19. juni 1961. Før tunnelen kom, hentet byen fyllmasser til gater fra et steinbrudd her. Byingeniør Eivind Olsen foreslo at videre steinuttak skulle forme en tunnel opp gjennom fjellet. Arbeidet startet i 1953. En senere opprustning av tunnelen fant sted i 2020. [7]

Fra Spiraltoppen fortsetter spaserveier og skiløyper inn i skogen over Drammen. Breidablikk er utsiktspunktet ved restene av Nedre Skanse, med utsyn mot byen, elva og Drammensfjorden. Her står en kanon fra 1904 til minne om skansens bestykning. Drammens Museums friluftsavdeling inngår langs en natursti på 2 km. Det gir flere muligheter på samme tur: å se byen ovenfra, besøke forsvarsminnene og fortsette i marka. Tunnelens utløp er samtidig et utgangspunkt for byens bruk av åsen til friluftsliv. [15][7][15]

Tekstiler og arbeiderboliger på Berger

Tekstilindustrien er temaet ved Berger museum, med utgangspunkt i Berger og Fossekleven fabrikker. Samlingen av mønstertegninger og fortellingen om Bergerpleddet viser både produktene og formgivningen. Museet samarbeider med Fossekleiva kultursenter og holder til i de samme lokalene. Sammen er de en møteplass og visningsarena for området. Et besøk her føyer tekstilproduksjonen til bildet av kommunens industrihistorie, ved siden av trelasten og papirindustrien i Drammen sentrum. [9]

Fabrikkene ved vassdraget er omgitt av bebyggelse fra industrisamfunnet. Arbeiderboligene står fremdeles der de ble bygget, i øvre og nedre gate, Fossekleiva og Torbjørnshaugen. Funksjonærboliger er også bevart, sammen med sykestua, gamlehjemmet og kirken fra 1895. Berger gård drives fortsatt. Bebyggelsen gir museumsbesøket en ramme ute på stedet: Boligene og de andre husene viser hvordan et lokalsamfunn vokste fram rundt fabrikkene. Her kan historien om tekstilene ses i sammenheng med arbeidsstedet og boligmiljøet som hørte til produksjonen. [9][9]

Virksomheter i Drammen

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 18 475 virksomheter med forretningsadresse i Drammen kommune; 18 227 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Drammen

VirksomhetAnsatte
VESTRE VIKEN HF · 89416676211 731
DRAMMEN KOMMUNE · 92123455410 577
ULOBA - INDEPENDENT LIVING NORGE SA · 9638900956 967
BUSKERUD FYLKESKOMMUNE · 9305802602 840
SYKEHUSPARTNER HF · 9146376512 055
WNS POMORZE SP. Z O.O NUF · 990060142839
NAV VEST-VIKEN · 974237059664
GRANITOR ELECTRO AS · 897688182489
GLITRE NETT AS · 982974011460
HUSBANKEN · 942114184377

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed DRAMMEN (13 774) →

Kommuner: DRAMMEN →

Poststedet DRAMMEN brukes også av andre steder med samme navn.

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Drammen

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Buskerud

Ofte stilte spørsmål om Drammen

Hva kan man se i Drammen?

I Drammen kan du se Ypsilon bru, Bragernes kirke, Spiralen og lystgården Gulskogen. Promenader langs elva forbinder bydelene.[8][10][7][4][12]

Hvor mange innbyggere har Drammen kommune?

Ved utgangen av fjerde kvartal 2025 hadde Drammen kommune 106 013 innbyggere. Dette er folketallet for hele kommunen.[6]

Når ble Drammen én by?

Drammen ble samlet som by i 1811 da Bragernes og Strømsø ble forent. Trelasthandelen hadde lagt grunnlaget for byutviklingen langs begge elvebreddene.[14][2]

Hva er Spiralen i Drammen?

Spiralen er en veitunnel på 1650 meter gjennom Bragernesåsen. Den kommer ut ved Spiraltoppen, med utsiktspunkt og turveier.[7][15]

Hva viser Berger museum?

På Berger museum vises tekstilindustriens historie fra Berger og Fossekleven fabrikker. Formidlingen omfatter Bergerpledd og mønstertegninger.[9]

Kilder

  1. Kommunefakta Drammen · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  2. Drammen, kommune i Buskerud · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  3. Historien om Drammens Teater · Drammens Teater · kontrollert 28. oktober 2026
  4. Gulskogen gård · Drammens Museum · kontrollert 28. oktober 2026
  5. Lystgården på Marienlyst · Drammens Museum · kontrollert 28. oktober 2026
  6. Folketall og kvartalsvise endringer, Drammen, 2025K4 · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  7. Spiralen · Drammen Byleksikon / Drammen kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  8. Ypsilon bru · Drammen Byleksikon / Drammen kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  9. Om Berger museum · Vestfoldmuseene · kontrollert 28. oktober 2026
  10. Om Bragernes kirke · Den norske kirke, Bragernes sokn · kontrollert 28. oktober 2026
  11. Papirbredden · Drammen Byleksikon / Drammen kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  12. Elvepromenaden · Destination Drammen · kontrollert 28. oktober 2026
  13. Bragernes Torg · Drammen Byleksikon / Drammen kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  14. Bragernes · Drammenshistorie.no · kontrollert 28. oktober 2026
  15. Spiraltoppen · Drammen Byleksikon / Drammen kommune · kontrollert 28. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 28. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.