Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Akershus

Bærum

Bærum er en kommune i Akershus (kommunenummer 3201). Folketallet var 133 228 i 2026, og arealet er 192 km². Postnummer: 1300, 1301, 1302, 1303 og 59 andre. Enhetsregisteret har 28 787 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bilde av Bærum (Akershus)
Bilde av Bærum (Akershus) · Foto: Randi Hausken from Bærum, Norway · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 2.0 · bildet er nedskalert, WebP-format

Bærum er en kommune i Akershus ved indre Oslofjord, kjent for industrimiljøet Bærums Verk, kunsten på Henie Onstad Kunstsenter og turene til Kolsås. Sandvika er administrasjonssenter i kommunen, som hadde 133 228 innbyggere i 2026. Ved fjorden ligger Høvikodden og Fornebu. Tanum kirke og Grinimuseet viser andre sider av Bærums historie, fra middelalderens kirkerom til krigsårenes fangenskap.

Bærum i tall

Nøkkeltall for Bærum (3201)
Kommunenummer3201
TypeKommune
FylkeAkershus
Folketall133 228 innbyggere (2026)
Areal192 km²
Befolkningstetthet (beregnet)693,9 / km²
Postnummer1300, 1301, 1302, 1303, 1304, 1305, 1306, 1307, 1308, 1309, 1311, 1312, 1313, 1314, 1316, 1317, 1318, 1319, 1321, 1322, 1323, 1324, 1325, 1326, 1327, 1328, 1329, 1330, 1331, 1332, 1333, 1334, 1335, 1336, 1337, 1338, 1339, 1340, 1341, 1342, 1344, 1346, 1348, 1349, 1350, 1351, 1352, 1353, 1354, 1356, 1357, 1358, 1359, 1360, 1361, 1362, 1363, 1364, 1365, 1366, 1367, 1368, 1369
Koordinater (midtpunkt)59.8904, 10.5260
Virksomheter (Enhetsregisteret)28 787
WikidataQ57076

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Bærum

  • Bærums Verk — Tidligere jernverk med bevarte arbeiderboliger og verksteder som nå rommer handel og kultur.[11]
  • Henie Onstad Kunstsenter — Moderne kunst på Høvikodden, med en skulpturpark mellom plener, skog og fjord.[4][8]
  • Tanum kirke — Fredet steinkirke fra 1100-tallet med middelalderinventar og kalkmalerier.[7]
  • Kolsås — Skogkledd lavaås med utsikt over Bærum og indre Oslofjord.[6]

Bærum mellom Oslofjorden og marka

Bærum ligger ved indre Oslofjord, mellom Oslo og Asker. Kommunen har også grense mot Lier, Hole og Ringerike. Fra Lysakerelva til Slependen strekker lavlandet seg langs fjorden, med øyer utenfor kysten og skogkledde høydedrag innenfor boligområdene. Deler av Vestmarka, Bærumsmarka og Krokskogen ligger i kommunen, som ble opprettet i 1837. Mellom fjordkysten og høydedragene skifter landskapet fra tett bebyggelse til skog [2].

Sandvika er et knutepunkt for dem som reiser gjennom Bærum. Drammensbanen følger kommunens sørlige del, mens Kolsås og Østerås har forstadsbaneforbindelser med Oslo. Gjennom kystbeltet går E18. Fra Sandvika fortsetter E16 innover mot Sollihøgda, og boligområdene strekker seg videre mot skogene. Sandvika er derfor et naturlig sted å orientere seg før en tur i kommunen, med jernbanen, hovedveiene og fjorden samlet rundt det samme knutepunktet [2].[2]

Sandvika fra utskipingshavn til by

Sandvika er administrasjonssenteret i Bærum og har hatt bystatus siden et kommunalt vedtak i 2003. Stedsnavnet kommer fra sandstrekningen ved munningen av Sandvikselva. Bosettingen har røtter tilbake til Nesøygodset i middelalderen, og næringsgrunnlaget omfattet jordbruk og fiske, kalk, jernmalm og tømmer. Varer ble skipet ut fra havnen, særlig til Oslo. Om vinteren kunne transporten gå over isen på fjorden. Sjøtransporten og industrien er dermed en del av historien til dagens handelssentrum [12].

Stasjonen på jernbanen åpnet i 1872. Her kan man fortsatt se bygninger fra forskjellige stadier i utbyggingen: den eldre stasjonsbebyggelsen i sveitserstil med godshus, og stillverket med heishus fra 1923. Nyere deler av knutepunktet ligger rundt Otto Sverdrups plass og bussterminalen. I Sandvika finnes også eldre villaer og den vernede Malmskrivergården. Sentrum har offentlige kontorer og butikker, men dessuten kino, teater og arenaer for musikk. Bymiljøet rommer slik bebyggelse fra flere perioder av Sandvikas historie [12].[12]

Bærums Verk og livet rundt jernverket

Bærums Verk er et tidligere jernverk med bevarte industribygninger, verksteder og arbeiderboliger som har fått nye bruksområder innen handel og kultur. Historien begynner med smeltehyttene fra 1610. I 1622 lyktes man med å fremstille flytende jern i en masovn, og verket produserte blant annet redskaper, ovner og våpen. Elven Lomma hadde betydning for driften. Langs elven vokste det frem et industrisamfunn der både boliger og arbeidsplasser var samlet omkring produksjonen [5][11].

Da produksjonen opphørte på 1870-tallet, startet nye kapitler i bruken av området. Butikker, gallerier og spisesteder holder nå til i mange av de opprinnelige bygningene. I Klokkeboden står historien om arbeidsdagen særlig tydelig: klokken ga beskjed om når arbeidet begynte, når det var pause, og når dagen var slutt. Siden slutten av 1800-tallet har Løvenskiold-familien eid Bærums Verk. Historiske vandringer på området og besøk i ovnsmuseet gir anledning til å undersøke sporene etter jernproduksjonen nærmere [11][5].[5][11]

Tanum kirke med middelalderkunst og gravkapeller

Tanum kirke er en fredet steinkirke fra 1100-tallet, på platået ved Tanum-gårdene i vestre Bærum. Herfra er det utsikt over kommunen og den indre delen av Oslofjorden. Gjennom lang tid hadde kirken nær kontakt med Bærums Verk og eierfamilien Krefting. Familien lot bygge et sakristi med gravkammer i 1674. Et større gravkapell kom til i 1713, og tidlig på 1700-tallet ble kirkeskipet forlenget vestover fordi kirken var blitt for liten [7].

Kirken var truet av riving på midten av 1800-tallet. Løsningen ble å bygge ny kirke på Bryn og la Tanum kirke stå. Da den gamle kirken ble restaurert tidlig på 1900-tallet, tok man vare på inventaret fra ulike tidsaldre. Et romansk krusifiks og en utskåret Madonna med barnet fra omkring 1200 er blant de eldre gjenstandene. Rester av kalkmalerier fra 1300-tallet finnes på østveggen i skipet. Harriet Backer malte flere motiver fra dette kirkerommet, der middelalderens kunst fortsatt er bevart [7].[7]

Kunstsenteret og skulpturparken på Høvikodden

Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden viser moderne kunst og samtidskunst. Senteret åpnet i 1968, med den donerte samlingen til Sonja Henie og Niels Onstad som grunnlag. Musikk og performance hører også til virksomheten. Arkitektene Jon Eikvar og Svein Erik Engebretsen tegnet bygningen, som har en skulptural form og er oppført i naturbetong, glass og metaller. Inne finnes et eget rom for Sonja Henies premiesamling [4].

Skulpturparken strekker besøket ut i landskapet rundt kunstsenteret. Mer enn 30 verk står på plener, inne i skogen og ute i vannet, på den 140 mål store tomten og friarealene omkring. Blant verkene er Solskulptur av Arnold Haukeland og Filipstadbananen av Trygve Fredriksen. Klassiske skulpturer og moderne installasjoner har fått forskjellige omgivelser her. Ved museets utgang finnes et kart som viser hvor arbeidene står. Et besøk på Høvikodden kan dermed fortsette fra utstillingsrommene til en vandring mellom kunstverk ute i parken [8].[4][8]

Grinimuseet forteller om fangenes vilkår

Grinimuseet forteller om fangenskapet i Grini, den største tyske fangeleiren i Norge under andre verdenskrig. Gjennom de fire årene leiren eksisterte, var nesten 20 000 fanger innom. Einar Gerhardsen og Odd Nansen var blant dem, sammen med Ingrid Bjerkås og forfatteren Johan Borgen. Museet undersøker leirens betydning i norsk krigshistorie og samfunnshistorie. Det formidler også hvilke politiske og menneskelige forhold fangene måtte forholde seg til under oppholdet i leiren [3].

Utstillingene som åpnet i 2021, tar for seg arrestasjon, straffemetoder, isolasjon og fangevokterne. Et annet tema er hvordan fangene kommuniserte illegalt. Gjenstander og fotografier brukes sammen med tekst og moderne teknologi til å formidle historien. Grinimuseet tilhører MiA, Museene i Akershus, og registrerer også gjenstander som publiseres på Digitalt museum. Et besøk gir innsikt i krigsårene i Bærum, gjennom andre erfaringer og et annet historisk materiale enn det man møter ved middelalderkirkene og i de tidligere industrimiljøene [3].[3]

Kolsås med fjordutsikt og synlige berglag

Kolsås er en skogkledd ås med utsikt over Bærum og indre Oslofjord. Den nordre toppen ligger 379 meter over havet, mens utsiktspunktet ved stupet i sør ligger på 342 meter. Bratte stup på øst-, sør- og vestsiden gir åsen dens karakteristiske profil. De ble dannet fordi hard lava størknet over eldre og løsere bergarter. Lagene av lava beskyttet berget under mot erosjon, og forskjellen mellom bergartene har dermed formet åssiden [6].

Fra foten ved Gjettum kan man følge skiftende berglag opp gjennom åsen. Skifer, kalkstein og sandstein ligger under lavabergartene basalt og rombeporfyr. Kolsås brukes også til klatring, og på nordsiden ligger Kolsåsbakken. Sammen med Dælivannet er åsen del av et landskapsvernområde med fire naturreservater, der plante- og dyrelivet er vernet. Kolsåsbanen har endestasjon ved foten i sørvest. For den som oppsøker åsen, kan utsikten derfor kombineres med å se nærmere på berglagene og på hvordan de gir terrenget form [6].[6]

Fornebu fra flyplass til parker og kystliv

Fornebu er en halvøy med parker, strender og nyere bebyggelse på det tidligere flyplassområdet. Hovedflyplassen ble flyttet i 1998. I dag er Nansenparken et sted å gå tur inne på halvøya, mens Storøyodden har badestrand. På Storøya kan man se etter fugler. Det går sykkelveier langs kysten og videre mot Snarøya. Fjorden omgir Fornebulandet, slik at en tur her kan gå fra parkene inne på området og ut til vannkanten [10].

Ved Flytårnet ligger kulturgaten med gallerier og spisesteder. Også inne i det gamle flytårnet finnes små museer. Kunst og moderne arkitektur kan ses mellom de nyere bygningene og ved næringslivets anlegg. Etter at flyplassen ble nedlagt, kom blant andre Telenor, Aker, IT Fornebu og Equinor til Fornebu. Utbygging av boliger og T-bane har fortsatt å forandre området. Her kan man følge hvordan arealer som før var brukt til luftfart, har fått plass til arbeidssteder og boliger, samtidig som parker og strender brukes til rekreasjon [10].[10]

Lommedalsbanen viser anleggsbanenes materiell

Lommedalsbanen er en museumsjernbane i Lommedalen med materiell fra industri, anleggsvirksomhet og Forsvaret. Begynnelsen var en samling i en hage på Haslum i 1957. Hensikten var å ta vare på lokomotiver og vogner fra gruvebaner og anleggsbaner med 60 centimeter sporvidde. Et område i Lommedalen ble stilt til disposisjon i 1979, og her la man de første skinnene. Stiftelsen ble opprettet i 1987. Siden 2007 har Lommedalsbanen vært del av MiA [9].

Sporene har i dag en samlet lengde på omtrent 1000 meter. Banen drives på frivillig basis, og i sommerhalvåret kjører både damplokomotiv og diesellokomotiv her. Mange av gjenstandene arbeidet opprinnelig på lukkede anleggsområder. Når et prosjekt var ferdig, ble materiellet sendt videre til et nytt, og publikum fikk sjelden se det i bruk. Museumsbanen gjør denne delen av jernbanehistorien tilgjengelig. Selve traseen er anlagt for museet: det fantes ingen eldre jernbane på stedet der Lommedalsbanen nå ligger [9].[9]

Innbyggere, boliger og arbeidsreiser i Bærum

Bærum hadde 133 228 innbyggere i 2026, ifølge årsserien fra Statistisk sentralbyrå som er gjengitt i Store norske leksikon. Et nyere tall finnes i SSBs kommunefakta: 133 712 innbyggere i andre kvartal 2026. Referansetidspunktet er altså forskjellig for de to opplysningene. I 2025 pendlet 39 041 personer ut av kommunen, og 46 599 personer pendlet inn. Arbeidsreisene går dermed begge veier, med Bærum som bosted for utpendlere og som arbeidssted for innpendlere [2][1].

SSB registrerte 15 987 eneboliger og 21 374 leiligheter i boligblokk i Bærum i 2026. Rekkehus og tomannsboliger er holdt utenfor disse kategoriene, som derfor ikke omfatter alle boligtyper. Bibliotekene registrerte 372 246 bokutlån i 2025. Opplysningene beskriver deler av hverdagslivet i kommunen: boliger og arbeidsreiser, men også bruken av bibliotekene. Dette hverdagslivet finnes rundt de samme kirkene, kunstsentrene og turområdene som besøkende oppsøker. For folketallet må man samtidig ta hensyn til hvilket år eller kvartal tallet gjelder [1].[2][1]

Virksomheter i Bærum

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 28 787 virksomheter med forretningsadresse i Bærum kommune; 28 399 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Bærum

VirksomhetAnsatte
BÆRUM KOMMUNE · 93547871515 066
AKER SOLUTIONS AS · 9298779508 853
NORCONSULT NORGE AS · 9623926874 418
BÆRUM KOMMUNE SKOLER · 9300044803 490
AKER BP ASA · 9897958483 127
TELENOR NORGE AS · 9769676312 723
INSIDER FACILITY SOLUTIONS AS · 8343270822 432
DNV AS · 9457489312 342
BÆRUM KOMMUNE SYKEHJEM OG HELSEHUS · 9300049872 133
BÆRUM KOMMUNE BOLIG, AKTIVITET OG TILRETTELAGT ARBEID · 9300052581 996

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Kommuner: BÆRUM →

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Bærum

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Akershus

Ofte stilte spørsmål om Bærum

Hvor ligger Bærum?

Bærum ligger i Akershus ved indre Oslofjord, mellom Oslo og Asker. Administrasjonssenteret er Sandvika.[2]

Hva kan man se i Bærum?

Bærums Verk, Henie Onstad Kunstsenter, Tanum kirke og Kolsås er aktuelle besøksmål. Fornebu har Nansenparken og fjordstrender.[11][4][7][6][10]

Hvor mange innbyggere har Bærum?

Bærum hadde 133 228 innbyggere i den årlige serien for 2026. SSBs nyere kvartalstall er 133 712 for andre kvartal 2026.[2][1]

Når åpnet Henie Onstad Kunstsenter?

Henie Onstad Kunstsenter åpnet i 1968. Sonja Henie og Niels Onstads donerte kunstsamling var utgangspunktet for senteret.[4]

Hva viser Lommedalsbanen?

Lommedalsbanen viser smalsporet jernbanemateriell fra anlegg, industri og Forsvaret. Museumsbanen ligger i Lommedalen i Bærum.[9]

Kilder

  1. Kommunefakta Bærum · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  2. Bærum · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  3. Om Grinimuseet og Grini fangeleir · MiA Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  4. Henie Onstad Kunstsenter · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  5. Om Bærums Verk · Handelsstedet Bærums Verk · kontrollert 28. oktober 2026
  6. Kolsås · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  7. Tanum kirke · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  8. Henie Onstad Skulpturpark · Visit Greater Oslo · kontrollert 28. oktober 2026
  9. Om Lommedalsbanen · MiA Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  10. Fornebu · Visit Greater Oslo · kontrollert 28. oktober 2026
  11. Historiske omgivelser på Bærums Verk · Handelsstedet Bærums Verk · kontrollert 28. oktober 2026
  12. Sandvika i Bærum · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 28. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.