Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Kommune · Akershus

Lillestrøm

Lillestrøm er en kommune i Akershus (kommunenummer 3205). Folketallet var 96 771 i 2026, og arealet er 457 km². Postnummer: 1465, 1466, 1467, 1900 og 28 andre. Enhetsregisteret har 16 924 virksomheter med forretningsadresse i kommunen.

Kilder: SSB, Kartverket, Posten, Wikidata, Enhetsregisteret · data per 28. oktober 2026.

Bilde av Lillestrøm (Akershus)
Bilde av Lillestrøm (Akershus) · Foto: Imanwinkelman · Kilde: Wikimedia Commons · CC BY-SA 4.0 · bildet er nedskalert, WebP-format

Lillestrøm er en kommune i Akershus på Nedre Romerike, kjent for jernbaneknutepunktet og tømmerfløtingen langs Glomma. Innenfor kommunegrensen ligger byen Lillestrøm, Fetsund, Sørumsand og Blaker. Her kan man besøke Fetsund lenser, følge jernbanehistorien på Tertitten og bli kjent med våtmarkene ved Nordre Øyeren. Kommunen hadde 96 771 innbyggere ved utgangen av fjerde kvartal 2025.

Lillestrøm i tall

Nøkkeltall for Lillestrøm (3205)
Kommunenummer3205
TypeKommune
FylkeAkershus
Folketall96 771 innbyggere (2026)
Areal457 km²
Befolkningstetthet (beregnet)211,8 / km²
Postnummer1465, 1466, 1467, 1900, 1901, 1903, 1910, 1920, 1921, 1923, 1924, 1925, 1926, 2000, 2001, 2003, 2004, 2007, 2010, 2011, 2012, 2013, 2015, 2016, 2017, 2019, 2020, 2021, 2023, 2026, 2027, 2028
Koordinater (midtpunkt)59.9500, 11.2000
Virksomheter (Enhetsregisteret)16 924
WikidataQ60806432

Befolkningstettheten er beregnet som folketall delt på areal.

Verdt å se i Lillestrøm

  • Fetsund lenser — Fredet fløtingsanlegg ved Glomma med arbeidsbygninger, båter og installasjoner ute i elva.[4][6]
  • Tertitten — Museumsjernbane på Sørumsand med smalspor og bevarte lokomotiver og vogner.[7][12]
  • Nordre Øyeren — Våtmarksreservat der fugler raster under trekket, med et besøkssenter som formidler naturen.[8][9]
  • Blaker skanse — Tidligere forsvarsanlegg med kunstneratelierer, galleri og kulturarrangementer.[10]

Hvor ligger Lillestrøm kommune?

Lillestrøm kommune ligger i Akershus, nordøst for Oslo og ved nordenden av Øyeren. Dagens kommune ble til 1. januar 2020, da Skedsmo, Fet og Sørum ble slått sammen. Lillestrøm er navnet på både administrasjonssenteret og kommunen rundt. Den omfatter sammenhengende bybebyggelse, men også tettsteder, skog og dyrket mark. Elvene Glomma, Nitelva og Leira går gjennom landskapet og møter de lavereliggende områdene ved innsjøen. [3]

Leire, sand og grus preger områdene langs elvene. Ut mot kommunegrensene blir terrenget mer kupert, med skogkledde åser, mens det fortsatt drives landbruk mellom bebyggelsen. Næringslivet spenner fra industristedene Strømmen og Lillestrøm til de statlige forskningsinstitusjonene på Kjeller. I kommunevåpenet fra 2020 er stokkebåter plassert på blå bunn. Motivet er hentet fra livet på elvene, som har vært både ferdselsveier og grunnlag for arbeid i området. [3][3]

Byen Lillestrøm og stedene rundt

Byen Lillestrøm er administrasjonssenteret i kommunen; Fetsund og Sørumsand har egne sentrumsområder og stasjoner. I Lillestrøm ligger rådhuset i et bysentrum omgitt av hagebybebyggelse. Handelssenteret i Fetsund ligger ved jernbanestasjonen, nær Glommas utløp i Øyeren. Sørumsand ligger øst for Glomma og huser museumsjernbanen Tertitten. Et besøk til kommunen kan derfor ha ganske ulike utgangspunkt, avhengig av om målet er byen eller et av de andre stedene. [2]

Langs Sagelva på Strømmen ga sagbruk og tømmerfløting grunnlag for bebyggelsen før tungindustrien ble etablert. Utenfor byen Lillestrøm ligger Kjeller, med flyplassen fra 1912 og teknologi- og forskningsmiljøet som er samlet der. Gan ligger lenger sør på østsiden av Øyeren. Herfra er det tilgang til skogområdene i Gansdalen og bademulighetene i Gansvika. Mellom Lillestrøm og Frogner ligger Leirsund, der Leira gir muligheter for padling. Industriområdene og de mindre bygdene er slik deler av samme kommune. [2][2]

Lillestrøm stasjon og togforbindelsene

Lillestrøm stasjon er knutepunktet der Kongsvingerbanen tar av fra Hovedbanen. Jernbanehistorien her begynner i 1854, da stasjonen åpnet sammen med Norges første jernbane. Utbyggingen av Gardermobanen ga Lillestrøm et nytt stasjonsanlegg i 1998. Den vernede stasjonsbygningen er fra 1930. Gudmund Hoel og Arne Henriksen er oppført som arkitekter hos Bane NOR. På stasjonen møter man dermed bygninger og anlegg som stammer fra ulike perioder i jernbanens historie. [11]

Togene forbinder Lillestrøm med Oslo S, Oslo lufthavn Gardermoen, Eidsvoll og Kongsvinger, og med flere byer på Østlandet og videre nordover. Ved stasjonen ligger bussterminalen, mens sykkelparkering finnes både på bysiden og messesiden. Stasjonshallen har trinnfri inngang, og plattformene nås med heis. Butikker og serveringssteder ligger i passasjen under sporene. For reisende er stasjonen derfor også et sted å bytte mellom tog og buss eller sette fra seg sykkelen før turen går videre. [11][11]

Fetsund lenser og tømmeret på Glomma

Fetsund lenser er et fredet fløtingsanlegg med installasjoner ute i Glomma og arbeidsbygninger på bredden. Driften startet i 1861 og tok slutt i 1985. Herfra fikk sagbruk og trelasthandlere på Østlandet tømmer til virksomheten sin. På land lå funksjonsbygg og administrasjonslokaler, sammen med boliger for arbeidere og funksjonærer. Den bevarte arbeidsplassen viser dermed også hvordan menneskene rundt produksjonen bodde, og hvilke støttefunksjoner som måtte til for å holde anlegget i gang. [4]

Arbeidsstyrken var vanligvis på 200 personer. I toppåret 1917 var 784 arbeidere i sving ved lensene. Noen hadde helårsarbeid, men en stor del av bemanningen kom inn for sesongen. Etter hvert tok man i bruk damp, motorbåter og maskiner som buntet tømmeret. Likevel var driften preget av håndkraft helt til den ble lagt ned. Man kan gå gjennom anlegget og se hvordan arbeidsoppgavene var fordelt mellom elva og land, med redskaper og infrastruktur for tømmerets videre ferd fra skog til sagbruk. [4][4]

Utstillingene ved fløtingsmuseet

Fløtingsmuseet ved Fetsund lenser forteller om tømmerets ferd fra skogen mot kysten og om folkene som fikk det fram. I Trådbua nede ved brygga ligger hovedutstillingen. En modell forklarer hvordan anlegget arbeidet, og fortellingen omfatter både Bingen og Fetsund. Motorer og annet mekanisk utstyr er utstilt i Materialbu 1. Utstillingene inne gjør det lettere å forstå hva de forskjellige delene av anlegget ute i elva ble brukt til. [6]

I Båthuset står trebåter fra samlingen, også Fetsundbåten som ble bygd i anleggets eget båtbyggeri. Plansjer med relieffer og blindeskrift formidler innholdet, og ramper gir rullestoladkomst. Lensearbeiderne hadde pauserommene sine i flytende hvilebrakker. I sesongen ligger brakkene fortøyd ved brygga, med flåter videre ut til lensene og mot besøkssenteret. Mellom bygningene på land står flere gjenstander fra driften. Skiltene ved dem forklarer bruken, slik at man kan følge historien både inne i utstillingene og ute på museumsområdet. [6][6]

Hvorfor henger Bingen og Fetsund sammen?

Bingen lenser ved Sørumsand var stedet der tømmer ble sortert før denne oppgaven ble flyttet nedover til Fetsund. Museet viser til et domsdokument fra 1648 som den eldste skriftlige omtalen av anlegget. Tvisten gjaldt retten til lensetoll. Her samlet man tømmer fra Glomma og sidevassdragene og la stokkene lagvis til flåter. Før dampkraften kom, ble disse rodd eller seilt nedover elva og over Øyeren. Senere kunne flåtene slepes videre. [5]

Jernbanen endret arbeidsdelingen. Byggingen av Kongsvingerbanen startet i 1860, og banen skulle krysse Glomma ved Fetsund. Brua som kom der, stengte veien for tømmerslepene. Sorteringen måtte derfor foregå nedenfor brua, ved det nye anlegget på Fetsund. Bingen ble beholdt som et sted der man stanset og samlet tømmeret før det ble sluppet videre i daglige porsjoner. Ved Fetsund ble det så sortert og buntet for videre transport. Anleggene utførte dermed hver sin del av arbeidet i den samme transportkjeden. [5][5]

Tertitten og jernbanemiljøet på Sørumsand

Tertitten er museumsjernbanen på Sørumsand og har det formelle navnet Urskog-Hølandsbanen. Den opprinnelige banens første del åpnet i 1896. I 1898 fulgte Hølandsbanen videre til Skulerud, og i 1903 kom forlengelsen til Sørumsand, med bedre muligheter til å laste om gods. Svak lønnsomhet gjennom mange år bidro til at den ordinære driften ble avsluttet i 1960. Frivillige arbeidet deretter for å bevare banen. Den første sesongen som museumsjernbane fulgte i 1966. [7]

Banen ble bygd som en rimelig tertiærjernbane med sporvidde på 750 millimeter. Mye av godset var skogs- og landbruksprodukter. Nå er Urskog-Hølandsbanen en del av MiA, Museene i Akershus, mens frivillige i Urskog-Hølandsbanen Driftsgruppe har ansvar for driften. Hele anlegget er fredet. Arbeidet omfatter fortsatt restaurering og teknisk vedlikehold av vogner og lokomotiver. Stasjonsmiljøet som møter besøkende på Sørumsand, ble bygd opp i tiden etter overgangen til museumsbane, og er en del av arbeidet med å bevare jernbanen. [12][7][12]

Våtmarksnatur ved Nordre Øyeren

Nordre Øyeren naturreservat ligger rundt Glommas og Nitelvas utløp, med grunne vannflater og deltalandskap. Det strekker seg over deler av Lillestrøm, Rælingen og Enebakk. Fredningen kom 5. desember 1975, og i 1985 fikk reservatet status som Ramsarområde for våtmarksfugl. Vannfuglene finner godt med mat her. Området brukes til overvintring, men også som et sted å raste på vår- og høsttrekket. [8]

På Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren kan man lære om naturen i reservatet gjennom utstillinger tilrettelagt også for barn. Montre viser fugler og pattedyr, og akvariet har fisk fra Øyeren. Besøkende kan prøve interaktive aktiviteter og se midlertidige utstillinger både innendørs og ute. Noen av utstillingene tar for seg naturmangfoldet som er vanskeligere å få øye på i våtmarkene. Det finnes dessuten digitale utstillinger. Senteret gir på denne måten bakgrunn for å forstå dyrelivet og miljøene i landskapet der elvene renner ut i innsjøen. [9][8][9]

Kunst og forsvarshistorie på Blaker skanse

Blaker skanse er et fredet forsvarsverk med atelierer, verksteder og galleri. Fra 1683 til 1894 hadde anlegget en militær oppgave som vern mot svenske angrep. Etter forsvarstiden ble bygningene brukt til undervisning i forming, design og kunsthåndverk. Kunstnerne har nå arbeidsplassene sine her, og i galleriet kan besøkende se samtidskunst innenfor rammen av det gamle forsvarsanlegget. [10]

Skansen er også et turområde. Her arrangeres markeder, konserter og spel, og lokaler leies ut til private feiringer. Det historiske anlegget har dermed både verksteder der kunstnere arbeider og rom der folk møtes til arrangementer. For besøkende med interesse for militærhistorie gir området mulighet til å se forsvarsverket og gå en tur gjennom skansen. Galleriet og kulturtilbudene gir andre grunner til å komme hit. [10][10]

Folketall, boliger og pendling

Lillestrøm hadde 96 771 innbyggere ved utgangen av fjerde kvartal 2025 i Statistisk sentralbyrås kvartalsstatistikk. Folketallet omfatter hele kommunen, med både byen Lillestrøm og tettstedene og bygdene rundt. SSB registrerer befolkningen ved kvartalets begynnelse og slutt, sammen med fødsler, dødsfall og flyttinger i perioden. Referansetidspunktet forteller derfor hvilken befolkning som er telt. Det må følge innbyggertallet dersom man vil sammenligne med andre kommuner eller se hvordan folketallet i Lillestrøm endrer seg over tid. [13]

I 2025 reiste 32 671 personer ut av kommunen for å arbeide, mens 25 528 pendlet inn. Arbeidsreisene knytter altså bosteder og arbeidsplasser sammen i begge retninger over kommunegrensen. For 2026 oppgir SSB en boligmasse med 14 398 eneboliger og 12 289 leiligheter i boligblokk. Kommunen har også andre boligtyper. Rekkehus og tomannsboliger er holdt utenfor disse to tallene, som derfor ikke beskriver hele boligsammensetningen. [1][1][13]

Virksomheter i Lillestrøm

Enhetsregisteret (Brønnøysundregistrene) har 16 924 virksomheter med forretningsadresse i Lillestrøm kommune; 16 691 av dem er ikke under avvikling eller konkurs. 28. oktober 2026.

Vanligste næringer

Største arbeidsgivere i Lillestrøm

VirksomhetAnsatte
LILLESTRØM KOMMUNE · 82071059210 447
KRIMINALOMSORGSDIREKTORATET · 9118308686 524
LILLESTRØM KOMMUNE HELSE OG MESTRING · 9746379524 839
LILLESTRØM KOMMUNE OPPVEKST · 9746355264 755
FELLESKJØPET AGRI SA · 9116081032 851
BYGGMAKKER HANDEL AS · 9806566161 369
PLANTASJEN NORGE AS · 9370879771 192
FORSVARETS FORSKNINGSINSTITUTT · 970963340973
LILLESTRØM KOMMUNE KLIMA OG INFRASTRUKTUR · 974637979595
NOVA SPEKTRUM AS · 921291930587

Rangert etter antall ansatte registrert i Enhetsregisteret (Aa-registeret).

Nylig registrerte virksomheter

Alle virksomheter med poststed LILLESTRØM (4 790) →

Kommuner: LILLESTRØM →

Tettsteder i kommunen

I nærheten av Lillestrøm

Avstander i luftlinje mellom midtpunktene.

Største i Akershus

Ofte stilte spørsmål om Lillestrøm

Hva kan man se i Lillestrøm kommune?

Fetsund lenser, Tertitten på Sørumsand, Nordre Øyeren og Blaker skanse er aktuelle besøkssteder. De viser fløtingshistorie, jernbane, våtmarksnatur og et tidligere forsvarsanlegg.[4][7][8][10]

Hvor mange innbyggere har Lillestrøm?

Lillestrøm kommune hadde 96 771 innbyggere ved utgangen av fjerde kvartal 2025. Dette er folketallet for hele kommunen.[13]

Når ble dagens Lillestrøm kommune opprettet?

Dagens kommune ble opprettet 1. januar 2020 gjennom sammenslåingen av Skedsmo, Fet og Sørum.[3]

Hvor ligger museumsjernbanen Tertitten?

Tertitten ligger på Sørumsand og bruker navnet Urskog-Hølandsbanen. Den ordinære banen ble nedlagt i 1960, og museumsdriften startet i 1966.[7][12]

Hva finnes på Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren?

Besøkssenteret har naturutstillinger med fugler, pattedyr og et akvarium med fisk fra Øyeren. Det finnes også interaktive aktiviteter og midlertidige utstillinger.[9]

Kilder

  1. Kommunefakta Lillestrøm · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026
  2. Stedene i Lillestrøm kommune · Lillestrøm kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  3. Lillestrøm kommune i Akershus · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  4. Fetsund Lenser · Riksantikvaren · kontrollert 28. oktober 2026
  5. Fetsund- og Bingen lenser · MiA, Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  6. Utstillingene ved Fetsund lenser · MiA, Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  7. Tertitten, museumsbane i 50 år · MiA, Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  8. Nordre Øyeren naturreservat · Store norske leksikon · kontrollert 28. oktober 2026
  9. Utstillinger ved Besøkssenter våtmark Nordre Øyeren · MiA, Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  10. Blaker skanse · Lillestrøm kommune · kontrollert 28. oktober 2026
  11. Lillestrøm stasjon · Bane NOR · kontrollert 28. oktober 2026
  12. Historien til Urskog-Hølandsbanen · MiA, Museene i Akershus · kontrollert 28. oktober 2026
  13. Statistikkbanken 01222: Befolkning, Lillestrøm, fjerde kvartal 2025 · Statistisk sentralbyrå · kontrollert 28. oktober 2026

Stedsdata:

Siden ble oppdatert 29. oktober 2026 · beskrivelse 28. oktober 2026. En uavhengig informasjonstjeneste, ikke en offentlig myndighet. Ved avvik gjelder opplysningene hos den offisielle kilden.