Hovedbygningen

Hovedbygningen er en fredet bygning (Hovedbygning) i Hamar, Innlandet.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 60.79971, 11.12171 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

FRA SKE

Vernevurdering: Bygningen inngår i Landsverneplan for Forsvaret.

MERK: Bygningen er ikke regulert etter plan- og bygningsloven § 25.6, men etter tilsvarende lovparagraf i den nye versjonen av pbl (2008). SKE-basen er imidlertid ikke oppdatert med hensyn til den nye versjonen av pbl.

Fakta: Reguleringsår: 2013 Merknader: Rubrikkene nåværende og opprinnelig funksjon og opprinnelig bygn.art lar seg vanskelig utfylle på en god og dekkende måte. Dette fordi den opprinnelige hovedbygningen ble bygget som bolighus på en gård, mens den som står der nå er en kopi av denne som ble gjenoppbygget av Forsvaret etter en brann i 1948. Hvilken funksjon den ble gitt etter gjenoppbyggingen er ikke opplyst i Forsvarets LVP, men typemessig er den jo fortsatt et bolighus. Kilde: Forsvarets landsverneplan Kommentar: Statsbygg har utarbeidet en områdereguleringsplan som ble vedtatt av kommunestyret i Hamar 13.02.2013. Eiendommen er avsatt til ulike arealformål. Inntunet med de tre bygningene der har arealformål bebyggelse og anlegg (pbl § 12-5, nr 1) Offentlig eller privat tjenesteyting. Videre er de tre bygningene regulert til hensynssone etter pbl § 12-6, jf § 11-8, 2. ledd, punkt d: Båndlegging etter lov om kulturminner. Inntunet forøvrig er regulert etter samme paragraf -punkt c: Bevaring av kulturmiljø.

Bygningsbeskrivelse: Hovedbygningen danner "sørveggen" i inntunet og er en langstrakt, rektangulær trebygning fra 1948. Det er en trekonstruksjon over to etasjer med kjeller av gråsteinsmur. Vestre hjørne av kjelleren er tildels eldre og stammer fra en tidligere bygning som brant ned i 1947. Bygningen har saltak tekket med rød teglsten. Fasaden er kledd med stående tømmermannspanel og er hvitmalt. I deler av første etasje mot nord har bygningen åpen svalgang med en søylerekke med fem dreide søyler i front. Hovedinngangen ligger i svalgangen. Hoveddøren er en nyere, tofløyet fyllingsdør med et smalt rektangulært vindusfelt over. Vinduer i første og andre etasje er sidehengslede torams vinduer med sprosser (for det meste 2x4 glass i hver ramme). Bygningen har et BTA på 1240 m2.

Innvendig ble bygningen opprinnelig innredet til bolig og representasjon med rom/soverom oppe og fellesarealer nede. I dag er den innredet til kontorformål.

Historikk: Hovedbygningen på tunet brant ned i 1947, visstnok i forbindelse med at man forsøkte å tine opp frosne vannrør. Dagens bygning ble bygget opp på samme sted av Forsvaret i 1948. Bygningen tilsvarer den opprinnelige i form, størrelse og uttrykk, men er ikke en tro kopi. Den opprinnelig bygningen var endret ganske mye, både utvendig og innvendig, kort tid før den brant, men dagens bygning er verken en kopi av den siste versjonen eller versjonen før denne. For flere detaljer, se fotografiene. Dagens bygning er ikke vesentlig endret siden oppføringen i 1948.

Doble tverrvegger i tømmer tyder på at den opprinnelige bygningen var oppført i tre eller fire etapper. Deler av bygningen var trolig fra Reichweins tid, mellom 1647 og 1667. Den åpne svalgangen mot tunet var karakteristisk for distriktet.

I 2014 står hovedbygningen tom.

Kilder:

"Rapport arealplan 14/06, Åker gård, Hamar. Reguleringsplan og KU. Tema kulturmiljø og kulturminner." NIKU 07.11.2006

Eldre fotografier, først og fremst fra Hedmarksmuseet og Norsk folkemuseum.

Landsverneplan for Forsvaret, 2000.

Forslag vern bygg:

Formål: Bygningen ble forskriftsfredet 6. mai 2004 som en oppfølging av Landsverneplan for Forsvaret (2000). I "Forskrift om fredning av bygninger og anlegg i Landsverneplan for Forsvaret" står følgende generelle tekst om formålet med fredningen:

"II Formål med fredningen

Fredningen har som formål å sikre og bevare et representativt utvalg bygninger og anlegg knyttet til hele spekteret av Forsvarets virksomhet. De fredede kulturminnene skal vise den militærhistoriske utviklingen i Norge fra 1700-tallet og frem til i dag. Formålet er videre å sikre kulturminnene som representative eksempler for ulike perioder i denne utviklingen.

[...]

Fredningen av bygningenes eksteriør skal sikre bygningenes arkitektur og hovedpreg. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og evt. dekor skal bevares.

Formålet med fredningen av bygningenes interiør er å bevare rominndeling, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater samt tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon. [...]

Formålet med fredningen av bygningenes innvendige hovedstruktur er å bevare overordnet romstruktur, etasjeskiller og øvrige konstruktive elementer."

Begrunnelse: Fredningsforskriften inneholder ingen begrunnelse for vern av enkelteiendommer, men følgende begrunnelse for vern av eiendommen står i "Landsverneplan for Forsvaret, verneplan for eiendommer, bygninger og anlegg", Forsvarets bygningstjeneste 2000:

"Åker gård er en av de mest betydningsfulle storgårdene på Østlandet med en lang og tradisjonsrik historie. Denne historien går mye lengre tilbake enn de eldste bygningene på stedet. I tillegg til disse aspektene knytter det seg en lang militærhistorisk periode til stedet, i og med at gården har vært i militært eie i nærmere 300 år. Åker gård består av i alt 12 bygninger [red. anm.: 11 bygninger], og av disse vil seks bli omfattet av vern. Formålet med vernet er først og fremst å bevare det fine bygningsmiljøet med store bygningsvolumer som danner inntunet. Til tross for at disse tre bygningene er oppført i henholdsvis ca. 1650, 1836 og 1948, er inntunet preget av harmoni både m.h.t. volum og stiluttrykk. Selv om det har skjedd visse endringer innvendig i de to eldste bygningene vil vernet også omfatte interiøret. Interiøret i den gjenoppbyggede hovedbygningen vil også bli omfattet av vern. Årsaken til dette er at interiøret er preget av en solid materialbruk og detaljering, typisk for etterkrigstidens restaureringstankegang. [...]

Omfang: Eksteriør og interiør.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Hamar

• Vernebygget, Hamar
• Føderådsbygningen
• Drengstuebygningen
• Stabbur (øst)
• Stabbur (vest)
• Vien-senteret - Hamar / Vien-senteret - institusjonsbygg
• Hamar flyplass / Stabbur - Oppr.funksj: telthus
• Villa
• Hedmarksmuseet - Slåtsveen / Våningshuset fra Slåtsveen
• HJELLUM / drengestue
• Hedmarksmuseet - Skråstad nedre / Våningshuset fra Skråstad nedre
• Elvsholmen