Vernebygget, Hamar

Vernebygget, Hamar er en fredet bygning (Museum-galleri) i Hamar, Innlandet.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 60.79204, 11.03829 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

FRA SKE

Kulturmiljø: Vernebygget ligger på Domkirkeodden i Hamar. Domkirkeodden er et museumsområde som i tillegg til domkirkeruinen med vernebygget også av bispeborgen fra 1200-tallet. Den er i dag museum og inkluderer en innholdsrik urtehage og et friluftsmuseum med et sekstitalls gamle hus fra Hedmarken.

Vernebyggets funksjon er å skape et best mulig miljø for å ivareta domkirkeruinene. I sin tid var Vernebygget et nyskapende bygg, både i teknologisk forstand, men også som det største enkelttiltak innenfor kulturminneforvaltningen. Vernebygget er et frittstående teknisk rigg på en betongsokkel, sveiset sammen av stålrør med en heldekkende ytre flate av sammefugete spesialglass for høy grad av gjennomsiktighet festet med gjennomgående bolter. Konstruksjonen uten støttepunkter gir domkirkeruinen mulighet til å virke fritt i rommet og samtidig beskues utenfra. Bygget har form av lange sideflater som skrår mot hverandre og parallelle gavlsider som står vinkelrett mot bakken. Sideflatene er asymmetriske og vindskjeve, hvor helningsvinkelen er forskjøvet for hvert sperrfag i byggets lengde, bortsett fra et plant fag på midten, slik at sidene vrir seg ut mot hjørnene, men med ulike grad av steilhet. Dette er tilpasset de forskjellige skråningene i terrenget og ruinens gjenværende murers høye og lave partier. For at bygget skal gli bedre inn i landskapet og framstå mykere, er sideflatene også svakt krummete og buer seg inn mot ruinen. Vernebygget er både et vernebygg og en kirke stående på vigslet katolsk grunn fra middelalderen og fungerer i dag som et økumenisk kirkerom. Det er tegnet av landets mest kjente kirkearkitekt i nyere tid, Kjell Lund fra arkitektkontoret Lund & Slaatto Arkitekter AS. Byggets sakrale karakter skapes gjennom en vertikal trekantform med hovedinngang i fondveggen samt den velvete sentralaksen, hvor riggen markerer høyden og formen på middelalderkatedralens kirkerom og som markering av kirkens tverrskip. Et klimaanlegg sørger for at temperaturen ikke synker under frysepunktet og kan fyres opp til romtemperatur for benyttelse til kirkelige eller museale arrangementer. Vernebygget i kraft av å være kirke fått navnet Hamardomen og en tilhørende støpul i stål med kirkeklokker.

Utomhuselementer: Utomhuselement nr Utomhuselement navn Utomhuselement beskrivelse Bilder - klikk på bildet for å gå til bildegalleri for Utomhuselement 1 Støpul For venneforeningen for Hedmarksmuseet er det prosjektert et klokketårn ute på odden vest for hovedinngangen. Støpulen er hovedsakelig utført i galvanisert stål, i et formspråk som står i sammenheng med de innvendige møblene tilknyttet kirkelige handlinger.

Eiendomshistorikk: Byggingen av Hamar domkirke ble påbegynt på slutten av 1100-tallet, i en periode da kristendommen så vidt hadde begynt å feste seg på Østlandet. Fra 1200-tallet og frem til reformasjonen var Hamar domkirke sete for landets fremste bispedømme. Etter reformasjonen og med innlemmelsen av Hamar bispestol i Oslo bispedømme mistet kirken sin tidligere betydning og forfalt frem til den ble satt i brann under syvårskrigen i 1567.

Etter mislykkede forsøk på å forsøke å erstatte det nedbrente taket utover 1500-tallet, ble kirken oppgitt og benyttet som stein- og kalkbrudd utover mot 1800-tallet. Etter at Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers Bevaring gjorde domkirkeruinene til en av sine merkesaker, ble kalkbrenningen stanset og ruinene gravd frem og restaurert. Siden 1880-årene har ruinen vært gjenstand for regelmessig vedlikehold.

De senere årtiers svovelholdige nedbør har bidratt til å forverre situasjonen. Nedfukting, frostsprengning og nedbryting av steinmaterialet har ført til at søylerekken mot slutten av 1900-tallet var i en kritisk forfatning. Sidestabiliteten var dårlig og konstruksjonen svekket; ruinen sto i fare for å rase sammen. Som en midlertidig løsning ble det på midten av 1980-tallet besluttet å dekke ruinen med provisoriske presenninger for å vinne tid. En rekke alternativer for en mer varig bevaring ble vurdert, blant annet forsterkninger av steinveggene, ?bandasjering? og utskiftning av søylene. Fra antikvarisk synsvinkel ble det vurdert som lite tilfredsstillende å igangsette tiltak som ville medføre inngrep i konstruksjonen. I 1987 inviterte derfor Riksantikvaren, i samarbeid med Hedmarksmuseet, til åpen arkitektkonkurranse for utforming av vernebygg rundt ruinen. Lund og Slaatto ble konkurransens vinnere.

Mens planene for vernebygg var under arbeid ble det igangsatt et prosjekt innenfor det europeiske forskningssamarbeidet Eureka/Eurocare. Prosjektet hadde som målsetting å utvikle konsepter for vernebygg over ruiner, monumenter og verneverdige bygninger generelt. I denne sammenheng var vernebygget på Domkirkeodden i Hamar et verdifullt eksperiment som ville danne basis for ny kunnskap innen dette feltet. Av denne grunn ble en stor del av vernebygget finansiert av Eureka/Eurocare. Fra en politisk synsvinkel ble utviklingen av vernebygget en glimrende anledning til å demonstrere norsk spisskompetanse innen material, klima- og miljøteknologi.

Byggherre var Riksantikvaren for Miljøverndepartementet. Venebygget var tenkt ferdigstilt til OL i 1994. her skulle det benyttes som en visuell bakgrunn for mange av de aktiviteter som ble lagt til Hamar. TV-seere verden over skulle bli presentert for Hamar domkirke i ny drakt. Bygget var ment å kunne leses som et symbol på viljen til å bevare kulturarven, samtidig som det også var en markering av norsk samtidsarkitektur og en demonstrasjon i teknisk innsikt.

Grunnet forsinkelser i den arkeologiske utgravningen ble ikke byggingen igangsatt før i 1997 og avsluttet året etter.

Formål: Formålet med fredningen er å sikre vernebygget som et viktig arkitektonisk og kulturhistorisk kulturminne. Isolert sett representerer vernebygget et arkitektonisk uttrykk og en tenkning om kulturminnevern som er karakteristisk og tidstypisk for siste del av 1900-tallet.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Hamar

• Føderådsbygningen
• Drengstuebygningen
• Hovedbygningen
• Stabbur (øst)
• Stabbur (vest)
• Vien-senteret - Hamar / Vien-senteret - institusjonsbygg
• Hamar flyplass / Stabbur - Oppr.funksj: telthus
• Villa
• Hedmarksmuseet - Slåtsveen / Våningshuset fra Slåtsveen
• HJELLUM / drengestue
• Hedmarksmuseet - Skråstad nedre / Våningshuset fra Skråstad nedre
• Elvsholmen