Hovedfløy

Hovedfløy er en fredet bygning (Hovedbygning) i Bærum, Akershus.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.88565, 10.52697 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Oppført i utmurt bindingsverk med utvendig puss i 1 ½ etasje og med mansardtak. Dobbeltromsplan med midtrisalitt med ark kronet av trekantgavl på begge langsider, planen opprinnelig tilnærmet symmetrisk med trapp plassert ut til siden i hallen. Hovedinngang i midtaksen på landsiden og terrassedør i midtaksen på motsatt side mot sjøen. Takarker til soverommene i 2. etasje sannsynligvis oppført samtidig med trappetårnet. Trappetårnet forbinder etasjene i både hovedbygningen og østfløyen, og har en overetasje med et utsiktsværelse kronet av et lavt valmtak.

Hovedbygningen er preget av en forholdsvis enkel klassisistisk stil med begrenset bruk av arkitektonisk dekor. Tårnet er derimot i en typisk senklassisisme inspirert fra Schinkel-skolen i Berlin, lignende den Grosch også benyttet i Universitetet ved Karl Johans gate. Stilen karakteriseres av arkitektonisk dekor som åpner veggflatene med pilastre og utstrakt bruk av bånd og gesimser. Her er også iblandet trekk fra Schinkel-skolens italienske villastil.

Lengde: 20,9 m (med tårn 2,8 m i tillegg), bredde (u. tårn) 10,7 m.

Plen foran fasaden på sjøsiden er anlagt på terrasse med høye murer ned mot fjæra. Angivelig bygget på 1600-tallet. Muren er ommurt eller forhøyet på et tidspunkt; ca 2 øvre meter har en annen karakter. Muren har på 1900-tallet blitt spekket med sement.

FAKTA Opprinnelig byggherre: J.R. Grauer ca 1801, H.H. Brodtkorb ca 1852 Opprinnelig arkitekt: Chr. H. Grosch 1852 Byggeår: 1801 - 1853

Kommentar: Spesialområde bevaring, reguleringsplan Kjørbo gård, plan-ID 2006028.

HISTORIKK Eldste del av hovedbygningen stammer fra Christopher Urnes herresete fra midten av 1600-tallet og finnes i den vestre del av kjelleren og i terrassen på sjøsiden.

Hovedbygningen ble oppført av Johan R. Grauer, trolig kort tid etter at han kjøpte Kjørbo i 1801, og tilsynelatende utformet med forbilde i midtpartiet på Bogstad der han hadde vært gårdsbestyrer.

Herman Brodtkorb foretok omfattende oppussing i hovedbygningen og oppførte tårnbygget med trappehus som forbandt etasjene i hovedbygning og drengestue, angivelig ferdig 1853. Yttervegger ble etterisolert på innsiden og flere representative rom fikk ny dekor. Arkitekt var Chr. H. Grosch.

Ved oppussing planlagt av arkitekt Arnstein Arneberg ved midten av 1930-årene ble en praktkamin fra Knud Frantsens tid i 1660-årene rekonstruert fra løse deler funnet rundt på gården og satt opp i peisestuen i vest som ble dannet ved sammenslåing av tidligere bibliotek og dagligstue. Innredning av peisestuen ble videreført i 2002.

Omfattende innvendig istandsetting og restaurering er utført av Norconsult i 1976 og betydelig videreført av Norsk Hydro i 2002, i hovedsak på grunnlag av Riksantikvarens fargeundersøkelser 1976. Mye av den opprinnelige dekor og farger fra begynnelsen av 1800-tallet er avdekket og noe av dekoren gjenskapt. Det finnes omfattende dokumentasjon av undersøkelsene i Riksantikvarens arkiv. Tilråding om farger og interiørbehandling ble delvis fulgt, og i større grad fulgt opp i 2002, men fremdeles med en del friere fargevalg. Utvendig pussfornyelse i 2009 med gjenoppmaling i de opprinnelige eksteriørfarger som ble funnet i 1976.

Bygningen og den tilstøtende østfløyen brukes i 2009 hovedsakelig til møter, fortrinnsvis for leieboerne i eiendommens nyere kontorbygninger.

(Hovedkilde bygningshistorie: J. Brænne: Kjørbo gård, 1977, ny utg. 1990. Div. brev og rapporter i Riksantikvarens arkiv. Branntakster i Riksarkivet og Statsarkivet.)

Tidslinje: 1629 - 1642 Angivelig periode for Christopher Urnes flytting av hovedsetet for Nesøya-godset til Kjørbo der han også fikk adelige setegårdsprivilegier. Han oppførte et herresete med deler som fremdeles inngår i hovedbygningens kjeller og terrassen på sjøsiden. Dette anlegget er fremdeles lite utforsket mht. arkivstudier og bygningsarkeologi.

1801 - 1805 Hovedbygningen oppført i utmurt bindingsverk med utvendig puss av Johan Reinhold Grauer. Dateringen bygger på antagelse om at han bygget snart etter at han kjøpte eiendommen i 1801 og dette støttes av stilhistorisk analyse av bygningens eldste interiørdekor.

1846 Branntakst 4.9.1846 omtaler kjøkken i kjelleren og en bred og åpen gang med tak over mellom vest- og østfløy.

1852 - 1853 Omfattende arbeider etter at Herman Brodtkorb kjøpte Kjørbo i 1852, arkitekt Chr. H. Grosch. Oppussing i hovedbygningen. Yttervegger ble etterisolert på innsiden og flere representative rom fikk ny dekor. Tårnbygget ble oppført med tjenestetrapp som forbandt etasjene i hovedbygningen og østfløyen og fikk en utsiktssalong i øverste etasje. Arbeidene angivelig ferdig 1853. Ved branntakst 13.3.1856 ble tårnbygget taksert første gang. Taksten forteller at tårnet skulle skaffe forbindelse med østfløyen, men også ved hjelp av jerndører mot østfløyen brannisolere denne trebygningen fra hovedbygningen. Det omtales fremdeles kjøkken i kjelleren, men også et nytt kjøkken med mer i østfløyens 2. etasje som gjennom tårnbygget fikk forbindelse til hovedbygningens spisestue på tilnærmet samme nivå.

1939 En del oppussing i slutten av 1930-årene utført under ledelse av ark. A. Arneberg, bl.a. sammenslåing av to værelser til peisestue i vestre ende av huset og oppsetting av Knud Frantsens peis fra 1659 som var funnet i flere deler rundt på gården. Man trodde lenge den var fra Christoffer Urnes tid. Peisen (bare den) ble fredet i 1939. Den ble forært til Akershus Slott i 1969 der den ikke ble oppsatt, men forært tilbake til Kjørbo og gjenoppsatt der i 1989.

1976 Omfattende innvendig istandsetting og restaurering utført av Norconsult med basis i Riksantikvarens fargeundersøkelser samme år. Mye av den opprinnelige dekor og farger fra begynnelsen av 1800-tallet ble da avdekket og noe av dekoren gjenskapt. Det finnes omfattende dokumentasjon av undersøkelsene i Riksantikvarens arkiv. Tilråding om farger og interiørbehandlig ble bare delvis fulgt.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Bærum

• Østfløyen
• Sykehusveien 30
• Badehus
• Bygg 01 Hovedbygg/Fengselsbygg
• Vedhus
• Sopelimkroken 14, "Granum"
• Snekkerverksted/tidl. barnehage
• Sopelimkroken 14,"Borgen"
• Hovedhus
• Dommertårn
• Konge- og pressetribune
• Sopelimkroken 14 "Tunet"