Kløveråsvn. 1

Kløveråsvn. 1 er en fredet bygning (Hospital-sykehjem) i Bodø, Nordland – Nordlánnda.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 67.28658, 14.43589 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Den sentrale delen av asylet er oppført som et u-formet anlegg, opprinnelig med administrasjon og direktørbolig i midten. Administrasjonsbygningen og de tre nærmeste bygningene på hver side er oppført i to etasjer, mens de ytre fløyene på hver side opprinnelig bare var i én etasje. Administrasjonsdelen hadde midtkorridor, mens anlegget ellers hadde sidekorridor, eller - i deler av fløyene - ingen korridor i det hele tatt. En toetasjes økonomibygning, og et lavere fyrhus, var oppført midt i u-en og ved hjelp av forbindelsesganger i tre delte denne gårdsplassen i to deler, en mer representativ nærmest administrasjonen, og en mer nyttepreget lenger ut. Bygningene er forbundet med lavere og smalere bygningskropper som gjør det mulig å gå tørrskodd gjennom anlegget. Samtidig gjør dette anlegget arkitektonisk mindre kompakt. Hovedbygningene har gjennomgående valmtak som er tekket med skifer på et underlag av dobbel tro og never fra Russland. Kjellerveggene er massive gråsteinsmurer, mens ytterveggene er murt opp med tegl og utvendig kledt med råkopp av Fauske-marmor, og opprinnelig innvendig kledt med panel. Dekke over kjeller er utført som murte tønnehvelv på ståldragere, mens etasjeskiller til 2. etasje og til loft er av tre. Taket er et tresperretak. Med noen unntak var det opprinnelig smårutete vinduer (med stålsikring i sprossene). Bygningens arkitektoniske kvaliteter er i høy grad en funksjon av håndteringen av de ulike steintypene i fasadene.

På slutten av 1940-tallet ble store deler av det eldre anlegget bygd om innvendig, og i 1959 stod to nye treetasjes sykefløyer mot nord ferdig. De lavere delene av 1902-anlegget fikk da også en ekstra etasje som ble brukt til arbeidsterapi. De nye fløyene fikk tildels også nyttbar sokkeletasje og i den vestre ble det innredet en festsal. Fløyene fikk også tildels Fauske-marmor, men denne var finslepet. Ellers bygde man også formmessig i viss grad videre på den opprinnelige arkitekturen med valmtak og sprossevinduer. Det eldre anleggets bruk av kobber i takrennene fikk i de nye fløyene en fortsettelse ved at kobber ble brukt i heistårnene og som fasadekledning i deler av etasjene. Teakdører og en del andre trekk gjorde det likevel enkelt å se at dette var 1950-tallsbygninger. 1959-fløyene var basert på det såkalte "vaktsalsprinsippet" (Sidsjömodellen) og var betraktet som foreldet allerede ved innvielsen.

Frem til krigen var denne delen av anlegget omgitt av luftegårder med høye treplank og små paviljonger for opphold i dårlig vær, et par slike paviljonger eksisterer fortsatt. Foran administrasjonsbygningen var en mindre, forseggjort park med fontene og beplantninger, hovedsaklig tiltenkt representasjon. Denne ble senere utvidet og her finnes nå en god del planter og trær som sjeldent finnes så langt nord.

Arkitekter: Lars Solberg var ansvarlig for de eldste delene, Sundt-Hansen for tiltakene i etterkrigstiden.

1894: Planleggingsprosessen begynte. 1902: Første byggetrinn stod ferdig. 1942-45: Okkupasjonsmakten overtar anlegget. 1947-52: Ombygging av deler av anlegget. 1956-59: Ombygging, tilbygging og nybygging av to nye sykefløyer.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Bodø

• Mellomåsvn. 35
• Bolig
• Tollkammer
• Våningshus Moen
• Lensmannsgården i Utvik / Utvik gård / Borgstue / eldhus
• Hovedbygning
• Binastua
• Sommerstue
• Heimbrygga
• Rødsjåen, grønnsjåen
• Mastua , fløybygninga
• Thalleveien 36 - barnehage