Nordnorsk kunstmuseum

Nordnorsk kunstmuseum er en fredet bygning (Administrativ bygning) i Tromsø, Troms – Romsa – Tromssa.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 69.64836, 18.95944 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Sjøgata 1 er et godt eksempel på en post- og telegrafbygning som er karakteristisk for hvordan staten bygget opp kommunikasjonen i et selvstendig og moderne Norge. Det var ikke uvanlig at man plasserte post og telegraf i samme bygg og at det i tillegg til skranke og lokaler for kundebehandling også var innredet boligdel for postmester, telegraf og vaktmester som i Sjøgata 1. Bygningen er endret innvendig, men bygningens eksteriør er godt bevart med detaljer og sitt arkitektoniske uttrykk med både detaljer fra nyklassisismen og barokken.

FRA SKE

KULTURMILJØ Bygningen ble oppført som Tromsøs postkontor og telegrafstasjon og sto ferdig i 1915. Tromsø politistasjon holdt til her fra 1971 til 1996. Etter omfattende rehabilitering flyttet Nordnorsk Kunstmuseum inn i 2002.

Bygningen, med hovedfasade mot Kirkegata, ligger i et sentrumskvartal i Tromsø med fritt utsyn til Prostneset og parken med Roald Amundsen-monumentet. Like ved ligger én av de mest markante trebygningene i Tromsø sentrum, Larsen-gården. Området for øvrig består hovedsaklig av nyere kontorbygninger og kaiområdet.

I kommunedelplan er bygningen definert som bevaringsverdig enkeltbygning og skal blant annet ikke endres vesentlig i volum. Kommunen jobber med å regulere bygningen til hensynssone etter Plan- og bygningsloven § 11.9 c (2011).

EIENDOMSHISTORIKK GENERELL POST- OG TELEHISTORIE Fra siste halvdel av 1800-tallet og frem mot 1920 ekspanderte postverket. I perioden 1900-1920 ble det oppført mange posthus, og postverket kjøpte også en rekke bygninger. Postmengden ble tredoblet i denne perioden, og plassmangelen var akutt. I 1920 ble det sendt over 100 millioner brev i Norge. Sterk økonomisk vekst og utvandring til Amerika var viktige årsaker til økt bruk av posten. I tillegg lærte stadig flere å skrive og lese. Tidligere var det særlig statsadministrasjonen og handelsnæringen som var brukerne av postvesenet.

Vanligvis var det Posten selv eller staten som var byggherre, og oppføringen ble ofte administrert av Statens Bygningsinspektorat, som hadde det faglige tilsynet med prosjektering og oppføring av nybygg for flere statlige virksomheter. For de store postgårdene ble det gjerne avholdt arkitektkonkurranser der landets fremste arkitekter deltok. De nye postbygningene i de større byene var ofte monumentalbygg som markerte Postverket som en viktig samfunnsinstitusjon.

Fra 1920 og frem til annen verdenskrig gikk postverket inn i en langvarig stagnasjonsperiode avløst av nok en utbyggingsperiode etter krigen. De fleste postbygningene har en historie som bærer preg av voksende og endret virksomhet og nye rutiner. Dette har gjort at postgårder ble bygget om, utvidet eller at virksomheten har flyttet ut. Særlig var det økning i postvolum som førte til endringer i de eldre postgårdene, og ny teknologi var en viktig faktor på 1970-tallet. Da startet også en omfattende nedlegging og sentralisering i posten.

Telekommunikasjon har vært en viktig offentlig oppgave i Norge. Den første telegraflinjen ble satt i drift i 1855, og den første sentralen ble opprettet i Kristiania i 1880. I begynnelsen ble telefonutbyggingen gjort på privat initiativ. I løpet av 1880-årene fikk de fleste av landets byer egne private telefonselskaper. En ny monopollov av 1881 ga staten enerett til å formidle meddelelser over telegraflinjer og lignende anlegg. I 1899 kom Telegrafloven som ga staten enerett til å drive telefonvirksomhet, og staten fikk rett til å kjøpe opp de private telefonselskapene.

De første telebygningene ble eid av private telefonselskaper og ofte spesialoppført som telebygg. Aksjonærene i telefonselskapene tilhørte det velstående borgerskapet i byene eller jordeiere på landet. De var ofte konservative i livsstil, men opptatt av tekniske nyvinninger som kunne bidra til å øke velstanden. Senere, da staten overtok, var det ikke uvanlig at postkontor og telegrafkontor (telegrafstasjon) var lokalisert i samme bygning, med postkontor i første etasje og telegrafkontor i annen. Det dreide seg ofte om hele gårder med lokaler til ekspedisjon av publikum, rom for annet post- og telegrafarbeid og noen ganger en leilighet for postmesteren, vaktmesteren eller andre ansatte.

POST- OG TELEHISTORIE I TROMSØ Tromsø postkontor ble opprettet ved Kgl. res. 3. august 1842. Postkontoret startet sin virksomhet samme året med byfogden som postmester. I 1854 fikk Tromsø egen postmester. Det første postkontoret var i Søndre Tollbugate 5 (Tollgården på Skansen).

Staten kjøpte tomt med daværende bygninger i 1913 av Tromsø kommune i henhold til stortingsbeslutning av 8. juni 1912. Bygningen ble tegnet som post- og telegrafbygning av arkitekt og murmester Søren Wiese Opsahl. Høsten 1913 begynte byggingen og 10. august 1915 flyttet postvesenet inn. Telegrafen hadde allerede flyttet inn 1. august. Tromsø postkontor og telegrafstasjon fikk adressen Kirkegata 2.

I 1957 flyttet telegrafstasjonen ut, mens postkontoret flyttet ut først i 1968 (til Statens hus). Bygningen ble så bygget om før Troms politikammer flyttet inn i 1971. Politistasjonen holdt til her fram til 1996. Det ble da utarbeidet romprogram for nytt kunstmuseum, og i 2002 flyttet Nordnorsk Kunstmuseum inn. Ominnredningen i 2000-2001 sto Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor AS for.

KILDER St. med. Nr 10, 1932, Eiendommer under Handelsdepartementet, s. 737 St. med. Nr 10, 1958, Eiendommer under Handelsdepartementet, s. 404 Statsbyggs ferdigmelding nr. 618/2002.

Helge Sognli, konservator, Postmuseet, Maihaugen Roar Johannessen, museumskontakt i Tromsø Telemuseum Anne Solberg, nestleder, Norsk Telemuseum

Praktisk og praktfull. Postens bygninger gjennom tidene. Landsverneplan for Posten Norge AS. Arkivmappe: Tromsø postkontor 1842-1965/1986, Statsarkivet i Tromsø 2000/2005. Telehistoriske glimt, telekommunikasjon før og nå. www.telemuseum.no www.ub.uit.no. www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/wiese-opsahl.soren.html. Historiske bygningsfoto finnes hos Digitalmuseum og Tromsø telemuseum.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Tromsø

• Tromsø museum
• Verdensteatret kino / KINO kinokompleks
• Langnesveien 3b, tromsø
• Psyk. avd. Åsgård, bygg 7 og 10 (i bygg 1-11)
• Bolig Lars Eriksens veg 4
• Kiosk
• Bolig Lars Eriksens veg 7
• Bolig Lars Eriksens veg 5
• Bolig Lars Eriksens veg 6
• Eldre Observatoriehus
• Variometerhus
• Magnethus