Stabburet

Stabburet er en fredet bygning (Bur-stabbur-loft) i Åmot, Innlandet.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 61.08097, 11.34985 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Stabburet på Søndre Aaset er av en grunntype, som har hatt stor utbredelse på Østlandet fra siste del av 1700-tallet og fremover. Ut fra stilpreget hører bygningen til periodene empire/senempire. Det som særlig utmerker denne bygningen fremfor andre er det stramme eksteriøret. De fremre hjørnekassene og stabbene har vært malt i en okernyanse. Et lignende stabbur, kledt med panel, bygget på 1860-tallet står på Sorknes i Åmot. Bortsett fra et lite stabbur på Helgøya i Ringsaker kommune er det ikke funnet andre eksempler på rappede stabbur i Riksantikvarens fotobase eller i Digitalt museum.Når det ble bygget er ikke kjent. Et stabbur er nevnt nord for tunet i branntaksten fra 1837 i en avstand som stemmer med det stabburet som står her i dag. Taksten oppgir imidlertid ikke mål eller andre kjennetegn på bygningene en kan derfor ikke være sikker på at det dreier seg om det samme buret. Det er ikke kjent om rappingen er et opprinnelig trekk. Dersom stabburet først har hatt enperiode uten utvendig overflatebehandling, er det rimelig å anta at det er eldre enn Garnlebygningen (se nedenfor). Dersom den ble malt som nv kan de være jevngamle. Uansett ser overflatebehandlingen ut til å være et grep for at den skulle ligne en pusset murbvgning med hjørnekvadre av sandsten for å fremtre med det samme uttrykket som Gamlebygningen. Fasadene mot vest, nord og sør er regelmessig inndelt med strekkfisker. Vinduer og lufteåpninger har gitter av fint forarbeidet støpejern. Klokketårnet er flyttet fra loftsbvgningen.Stabburet har tre etasjer og står med møneretningen nord/sør. Hver etasje har ett stort rom. Fundamentet består av holdstener, grime og stabber. Flere av stokkene i grima er gjenbrukt. Det har inngang gjennom en lukket, inntrukket sval på den søndre møneveggen. Inngangspartiet er oppført i reisverk. Panelet i svalen har tidligere vært brukt i en stuebvgning. På innsiden er det rester av oljemaling. Et felt har dekormaling, et enkelt rankemotiv med grønne blader som slvnger seg over en bølgeformet mahognirød bord på okerfarget bunn. Motiv og fargesettingen har barokkpreg. De innvendige veggene er flathogd og høvlet. Første etasje er utstvrt med en lang hylle noe over gulyhøyde, opphengsstenger og hyller under taket. I annen etasje tar to store kornbøler og en stor melkiste mesteparten av plassen. På grunn av størrelsen og adkomsten til rommet er det rimelig å anta at de er satt sammen på stedet. Tredje etasje er utstyrt med opphengsstenger som hviler på sideåsene og en stor lav karm som ble brukt til å tørke korn. Trappene mellom etasjene er rettvendte. Mellom første og annen etasje er den lagt til svalen. Ytter- og innerdør er av labanktype i enklere utførelse enn den en vanligvis ser på stabbur.Forrådsbygninger som bur og stabbur var nødvendige bygninger på alle gårder. Fornying av slike bygninger kan derfor vanskelig knyttes spesielt til gode tider. Felles for dem er likevel, at de i tillegg til rent funksjonelle oppgaver også hadde en betydelig symbolverdi. Hvor mange, store eller detaljrike slike bygninger som fantes på en gård fortalte om velstandsnivået. Innvendig fremstår bygningen som en tradisjonell forrådsbygning. Innvendig fremstår bygningen som en tradisjonell forrådsbygning. Gjenbruk av materialer i grime og sval peker tilbake på en tradisjonell tenkemåte der en ikke kastet vrak på brukbare gamle materialer.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Åmot

• Den eldste hovedbygningen / Gamlebygningen
• Loftsbygning
• Borgstue (sidebygning)
• Prestegård hovedbygning