Utvalgte virksomhetsopplysninger fra Enhetsregisteret. Enkeltpersonforetak, andre fysiske personer og skjermede poster publiseres ikke. Registeret omfatter også utenlandske enheter med registrert adresse utenfor Norge.

Fredete bygninger – Fredrikstad

Fredrikstad (Østfold): 51 fredete bygninger i Riksantikvarens datasett. Vanligste art: Bolig; vanligste datering: 1700-tallet.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

  • Fredete bygninger51
  • Med beskrivelse42
  • Bygningsarter18

Liste over fredete bygninger

NavnArtDateringVern
Artillerigården / Det gamle tøihus / Det nye slaveriLagerbygning1733Forskriftsfredet
Artillerismien / Gyldenløves corps de gardeVaktstue1746Forskriftsfredet
Artillerismiens uthusLagerbygningEtterreformatorisk tidForskriftsfredet
Bakeribygningen / Baker- og bryggerhusetBakeriEtter 1764, før 1775Forskriftsfredet
BibliotekBibliotekbygning1922-24Vedtaksfredet
BoligBolig1746-1749Vedtaksfredet
BoligBolig1750-1774Vedtaksfredet
BoligBoligCa. 1650Vedtaksfredet
Brannstasjon - Uthus til InfanterikasernenUthus-skjul1787Forskriftsfredet
BrønnBrønnhus1692Vedtaksfredet
Den gamle spisesal - Artillerigårdens kjøkkenbygningSmie1845Forskriftsfredet
Det gamle slaveri / Slaveriet - HovedvaktenVaktstue1731Forskriftsfredet
DrengestuaBoligEtterreformatorisk tidVedtaksfredet
EkserserhusetTreningslokale1808Forskriftsfredet
Fredrikstad domkirkeKirke1880Listeført kirke
Glemmen kirke 1KirkeUten dateringAutomatisk fredet
Glemmen kirkested / Glemmen kirke 2Kirke1853Listeført kirke
Infanterikasernen / TorvkasernenInternat-forlegning1783-87Forskriftsfredet
Ingeniørgården / Befalsmessa / MaterialgårdenKantine-kjøkken1868Forskriftsfredet
KjørbogårdenBolig1750-1774Forskriftsfredet
Kjørbogårdens sidebygningBolig1750-1774Forskriftsfredet
KommandantboligenBolig1734Vedtaksfredet
KommandantgårdenBolig1768Forskriftsfredet
Kommandantgårdens uthusFjøs-stall1832Forskriftsfredet
Kommandanthagens paviljong / MünsterhusetLysthus-paviljong1725Forskriftsfredet
KommisjonsgårdenFengsel-celler1834Forskriftsfredet
Kommisjonsgårdens uthusUthus-skjul1874Forskriftsfredet
Krutthuset i prinsesse Charlottes BastionLagerbygning1736Forskriftsfredet
Kruttårnet i prins Georgs BastionLagerbygning1736Forskriftsfredet
Kråkerøy kirkestedKirke1911Listeført kirke
Laboratoriet (Sykestua)Teknisk bygning1802Forskriftsfredet
LaftekasseRuin (bygningsrest)Uviss tidForskriftsfredet
Marketenteriet / Slaveriets marketenterilokaleKantine-kjøkken1838Forskriftsfredet
Offiservakten - Corps de garde / BøssemakerverkstedetVaktstue1828Forskriftsfredet
Onsøy kirke 2Kirke1877Listeført kirke
PortkurtinenVaktstue1741Vedtaksfredet
Prestegård hovedbygningBolig1700-tallets 2. halvdel (ombygget 1820-årene)Vedtaksfredet
Provianthuset / Krutthuset / Magasinet / KasemattenLagerbygning1674–96Forskriftsfredet
ProviantmagasinetLagerbygning1684/1699Vedtaksfredet
Ravelinvakten / Glasshytta / Corps de gardenVaktstue1747Forskriftsfredet
Sprøytehuset / ProviantbodenLagerbygning1827Forskriftsfredet
TennishusetTreningslokale1900-1999Forskriftsfredet
TollbodTollbod1914Forskriftsfredet
TollpakkhusLagerbygning1914Forskriftsfredet
TorgautenTeknisk bygning1945Forskriftsfredet
Torsnes kirke 2Kirke1860Listeført kirke
Tøyhuset / Det nye tøyhusLagerbygning1775Forskriftsfredet
UndervisningsbrakkeKantine-kjøkken1895Forskriftsfredet
VollmesterboligenBolig1869Forskriftsfredet
VollportvaktenVaktstue1695Forskriftsfredet
Østre Fredrikstad kirke 5Kirke1779Listeført kirke

Vanligste bygningsarter

Etter datering

Vanlige spørsmål

Fredrikstad: hvor mange fredete bygninger finnes?

Datasettet har 51 fredete bygninger (29.10.2026); 42 med beskrivelse.

Fredrikstad: hvilke bygningsarter er vanligst?

Vanligste arter: Bolig (10), Lagerbygning (9), Kirke (7), Vaktstue (6), Kantine-kjøkken (3).

Fredrikstad: fra hvilken tid er de fleste bygningene?

Vanligste datering: 1700-tallet (20), 1800-tallet (16), 1900-tallet (6), 1600-tallet (4).

Hvor kommer dataene fra?

Kilde: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger, lisens NLOD 2.0; data hentet 29.10.2026. Askeladden/Riksantikvaren er den offisielle kilden.