Bankplassen 3 - Grosch-bygning
Bankplassen 3 - Grosch-bygning er en fredet bygning (Bank-børsbygning) i Oslo – Oslove.
Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.
Koordinater: 59.90876, 10.74023 · OpenStreetMap
Beskrivelse fra Riksantikvaren
Bankplassen 3 er oppført som Christiania-filial for Norges Bank i 1826-28 etter tegninger av den da 25-årige arkitekt Chr. H. Grosch. Med grunnlag i et tilnærmet universelt anvendbart fasadeskjema, i tråd med Københavnerempiren som utformet av Groschs læremester C.F. Hansen, viser bankfunksjonen seg i den meget lukkede 1.etasjen og den forholdsvis trange inngangen. Det pompøse inngangspartiet viser imidlertid også at dette er en viktig offentlig bygning. I 1914, etter at bygningen hadde fått ny bruk som Riksarkiv, ble den tilført et magasintilbygg på baksiden, langs Revierstredet opp til Nedre Slottsgate. Arkitekt var Henry Bucher. Interessant er det at dette tilbygget er i en slags modernisert «Schinkelstil» à la Universitetet på Karl Johan – som om den gamle Grosch selv skulle ha utformet tilbygget til sitt ungdomsverk. I 2008 fikk anlegget også tilføyet en modernistisk utstillingspaviljong tegnet av arkitekt Sverre Fehn. Den gamle banken var da blitt gjennomrestaurert og ble gjenåpnet som arkitekturmuseum, dvs. arkitekturavdelingen av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design.
FRA SKE:
VERNEVURDERING: Kommentar: Bygningen er oppført 1827-30.
FAKTA: Byggeår: 1827-1830 Reguleringsår: 1976 Kilde: Bugge, Anders: Chr. H. Grosch. Oslo 1928 Kommentar: Regulert til spesialområde for bevaring, tomt for offentlig bygning nr: s-2103 5.1.1976, med bestemmelser nr: 25772 ref. Lindberg, Bankplassen 3
BYGNINGSBESKRIVELSE: Bygningen er typisk for Grosch' tidligere arbeider; en sterkt C. F. Hansen-påvirket klassisisme. Bærekonstruksjon i ytterveggene er tegl pusset med kalkpuss i kvaderimitasjon samt trekninger. Malt ensfarget lys grå med kalkfarge. Portikus med detaljering av kleberstein (doriske kapiteler og gesimser) samt formtegl (triglyfer). Også disse detaljene kalket lys grå. Etasjeskiller: 1. et. teglgulv lagt i sand opprinnelig, etasjen overhvelvet. Trebjelkelag over. 2. et. etasje trebjelkelag dels overhvelvet (arkiv og kassaværelse). Hvelv ikke bevart. Himlinger i kontorene pussede med gesimstrekninger og hvittet.Veggene i annen etasjes interiører opprinnelig pusset og malt i sterke farger typiske for empiren etter Grosch? anvisning.
Plandisponering 2008: Publikumsfunksjoner i første etasje. I Grosch-bygningen innenfor trappehallen en langstrakt overhvelvet hall med resepsjon og bokhandel samt kafé i søndre ende med utgang til en terrasse for uteservering. Hallen fordeler publikum til de forskjellige utstillinger etc. Kjøkken og WC flankerer trappehallen. Gullhvelvet der veggene er beslått med kraftig stål er innredet med montre i stål og glass. Magasinbygningen inneholder museets permanente utstilling. Dette rommet har fått dobbel høyde idet annen etasjes bjelkelag er fjernet. Innerst i et studierom/atelier. Under magasinbygningen er kjelleren innrettet til teknisk rom. Museets skiftende utstillinger vises i paviljongen. Under denne er teknisk rom, WC og lager. 2. etasje: Museets administrasjon ligger i 2. etasje i Grosch-bygningen. I magasinbygningen er de to øverste etasjer tegningarkiv. I Grosch-bygningen er teknisk rom etablert på loftet. Areal BRA: 1347
HISTORIKK: Sammendrag: 1830-1897 Norges Banks filial i Christiania (hovedkontor da i Trondheim). 1897-1907 Hovedkontor Norges Bank. 1911-1979 Riksarkivet. 1980-2001 Norsk læremiddelsentral. 2004-2008 Større om- og tilbygning for NAM. 2008- Nasjonalmuseet - Arkitektur åpner
Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1827 1830 Norges banks Christiania-filial. Oppført etter tegninger av ark. Chr. H. Grosch. Prosjekt 1824. 1830 1896 Innvendig rominndeling annen etasje endret fra prosjektet 1824 til utførelse 1830, planløsningen dessuten endret før ombyggingen i 1896 (plan 1824 og oppmåling 1896 av V. Nordan). Direkte inngang til vaktmesterleiligheten i 1. et. brutt ut før 1896. Buet form på dør. Vinduer til leiligheten forstørret 1866-1870-årene (tegning Isæus og foto ca 1870). 1835 1836 Ole Pedersen Høiland (1797-1848) gjennomførte sitt berømte innbrudd i Norges bank nyttårsnatten 1835/36. Mestertyven brøt seg inn i bygget og stjal 64 000 spesidaler. 1896 1897 Bygningen var hovedsete for Norges bank fra 1897 til 1906. Oppmåling 1896 før ombygging. Ombygget av ark. Victor Nordan 1896-1897. Nye vinduer i 1. et. til vaktmesterens leilighet og evt. det store kontorlokalet i 1. etasje. Vinduer brutt ut i gavlvegg (?). Taket tekket med skifer (foto 1903) og vinduene skiftet til T-postvinduer. Situasjon før 1911: 1. etasje: gullkjeller, sølvkjeller, vestibyle med trapper, et større kontorlokale med ildfaste, vaktmesterleilighet 2 rom og kjøkken, brenselrom og priveter. 2. etasje: 6 kontorer, 3 ildfaste rom og trappegang. (Stort. med. nr. 10: 1913). 1907 Norges bank flyttet til ark. I.O. Hiorths nyoppførte bygg på bankplassen 4. 1908 Bygningen solgt til Staten etter stortingsbeslutning 2.6.1908 til bruk som Riksarkiv. Oppmåling nevnt NIKU 2005. 1911 Riksarkivet overtok bygningen. Ombygget for Riksarkivet av ark. Henry Bertram Bucher. Tilbygget ildfast magasinbygning i 4 etasjer mot Revierstredet. Under gårdsplass gravd ut kjeller med lagerrom, koksrom, apparat- og motorrom, filterrom og forgang. Inngang til hovedbygning åpnet fra gårdsplass. Sannsynligvis ny hovedinngangsdør av eik. Omfattende endringer av planløsning i annen etasje. Ny bitrapp mellom 1. og 2. etasje. Listverk, dører etc. skiftet. Store vindusåpninger åpnet i lesesalen mot gårdsplassen. Tettet øvrige vinduer her. 2. et. smårutete vinduer med sprosser i øvre karm (jugendform). Utvidet vinduer i 1. et. Flere vinduer i 1. et. Ny innskrenket utvendig granittrapp til hovedinngang. Nytt varme- og sanitæranlegg. Hovedbygning og magasin malt med grønn oljemaling (vegger ca NCS S 2010-G50Y, vinduer ca NCS S 2005-Y20R). Administrasjonsbygningen 1916: 1. etasje: forhall med dobbel hovedtrapp, to store hvelvede rom til kontor og bokkinderi, to ildfaste hvelv, vaktmesterbolig tre værelser, kjøkken og entré, gang med bitrapp samt priveter. 2.
Fakta fra registeret
| Navn | Bankplassen 3 - Grosch-bygning |
|---|---|
| Kulturminne-ID | 87641-1 |
| Sted | Oslo – Oslove |
| Art | Bank-børsbygning |
| Datering | 1800-1899 |
| Vern | Forskriftsfredet |
| Vernedato | 2002-08-26 |
| Opprinnelig funksjon | Handel |
| Verneparagraf | 22a (Fredning av byggverk og anlegg i statens eie) |
| Bygningsnummer | 80466536 |
| Opphav | Riksantikvaren, Hovedkontor |
| Koordinater | 59.90876, 10.74023 |
| Kilder | Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger |
Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove
- Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
- Tollkontor
- Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
- St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
- Grotten - Wergelandsveien 2
- Fysikkbygningen, Bl24
- Historisk museum - Se06
- Stenpakkhuset
- Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
- Høyesteretts hus, Oslo
- Sophus Lies auditorium, Bl15
- Henrik Ibsens gate 110 - Universitetsbibliotek
Vanlige spørsmål
Hvor ligger Bankplassen 3 - Grosch-bygning?
Plassering ifølge registeret: Oslo – Oslove; 59.90876, 10.74023.
Når er Bankplassen 3 - Grosch-bygning fra?
Registeret oppgir: 1800-1899.
Hvilket vern har Bankplassen 3 - Grosch-bygning?
Forskriftsfredet (2002-08-26).
Hvor kommer dataene fra?
Kilde: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger, lisens NLOD 2.0; data hentet 29.10.2026. Askeladden/Riksantikvaren er den offisielle kilden.