Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning

Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning er en fredet bygning (Bank-børsbygning) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.90850, 10.74116 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Bygningen er tegnet av arkitekt Ingvar Magnus Olsen Hjort (1892-1927) og oppført i perioden 1902-1906 som Norges Banks daværende hovedkontor. Bygningen var en av Norges mest gjennomarbeidede og kostbart utstyrte bygninger, og et, i internasjonal målestokk, sjeldent eksempel på et Gesamtkunstwerk.

Eksteriøret er holdt i en amerikanskpåvirket «rundbuestil». Fasaden er utført i til dels grovhugget granitt, typisk for offentlige monumentalbygninger fra tiden rundt forrige århundreskifte, og med en rik, nasjonal ornamentikk omkring den monumentale inngangen. Det fornemme interiøret er preget av polert marmor og messing i en blanding av art nouveau og romansk stil.

Bygget er godt bevart, og både i eksteriør og interiør er byggets opprinnelige formål lett leselig. I 1990 ble det ominnredet til Museet for samtidskunst, nå del av Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. På samme tomt lå frem til 1890-årene Christiania Theater.

Bygningsbeskrivelse: Bygningen er oppført i en tung jugendstil, med påkostede materialer som norsk granitt og marmor. Fasaden er kledd i syanitt. Den symmetriske hovedfasaden preges av en midtrisalitt og øverst i denne vises to skulpturer av Lars Utnes som flankerer riksvåpenet. Tittelen på skulpturene er «Arbeid og fred» og symboliserer selvstendighet og oppbyggingen av landet etter unionsoppløsningen med Sverige i 1906. Hovedinngangsdøren er i bronse, takrenner og nedløpsrør er i kobber. Byggets fundament er i betong, det samme gjelder etasjeskillere. Det er også benyttet en stor andel jernbetong i konstruksjonen forøvrig. Taket er tekket med kobberplater. I detaljene innvendig ser man ornamentale trekk fra den nordiske nybarokken. Hovedtrappen fra 1. til 2. etasje er utført i granitt, mens det innvendige trapperommet ved hovedinngangen har detaljeringer i marmor og utskjæringer på vegg.

Bygningens opprinnelige funksjoner: Kjeller: Under ekspedisjonslokalet "sikkerhetskjellere": kassa-, penge-, sølv- og gullhvelv. Frokostrom (kantine), bokrom, direksjonsrom, ekspedisjonsrom, skriverom med fem avlukker, garderobe/telefonrom, vekslingskontorets pengekjeller. Et portrom til bakgård med vaktrom. Rom for tilintetgjørelse av slitte sedler, bryggerhus, verksted, koksrom, kjelerom med diverse tekniske rom for ventilasjon og oppvarming (varmluft), 4 rom tilrettelagt for WC (?). 1. etasje: ekspedisjonslokale, vekslingskontor med hvelv samt egen trapp og heis ned i pengekjeller, presserom med heis og tørkerom for nytrykte sedler med tørkeskap (heis til trykkeriets lager i kjelleren og opp til den store trykkerisalen i 2. etasje samt tellerommet i 3. etasje), litografrom og tellerom for slitte sedler, møterom for sekretariatet, 7 kontorer, hvorav 3 med ildfaste rom, 4 WC, 2 garderober, telefonrom, portierrom. En trapp med heis fra korridoren omkring ekspedisjonslokalet ned i kjelleren. 2. etasje: trykkerisal, representantskapssal, 15 kontorer, 4 WC, 2 garderober, frokostrom for direksjonen. Etasjen inneholder også ekspedisjonslokalets store overlys. 3. etasje: verksted, laboratorium, tellekontor, vaktmesterleilighet 4 rom og kjøkken, maskinistleilighet 2 rom og kjøkken, 5 arkivrom, 1 lager, 3 kontorer, 2 WC, telefonsentral.

Historikk: 1900: Arkitektkonkurranse (RA). 1902 - 1906: Oppført som hovedkontor for Norges Bank, ark. Ingvar Magnus Olsen Hjorth (RA tegninger datert 1903 (funnet 1987 i bygningens kjeller)). 1907: Seddeltrykkeriet flyttet fra Trondheim til Kristiania (Ravnsborg-Gjertsen 2007. Foto 1907). 1921: Vindusgitter (I. O. Hjorth) (RA). 1935: Ombyggingsarbeider ark. Bjercke & Eliassen. Forandringer av kontorer, dører etc. Kjeller: Bakgården gjenbygd og innredet til en stor garderobe samt lager/ omlastningsareal for bil. Lager opprettet i tverrkorridor samt i de tidligere kontorer og kantine med korridor mot kongens gate. Nytt pengelager? Doble vegger; nye tykke betongvegger mot gaten. To lyssjakter beholdt åpne. Nytt WC. 1. etasje: Bakgården gjenbygd i kjeller og første etasje. Overlyssal for bokholder/revisjon. Åpnet mot korridor samt utvidet denne og innrettet revisjonskontorer i seddeltrykkeriets tidligere lokaler. Man beholdt to lyssjakter åpne. I areal mot Kongens gate bak ekspedisjonssalen fjernet trapp og heis til kjeller og innrettet størsteparten av arealet mot Kongens gate til kontorer. Halvhøy glassvegg/skranke mellom arealet og selve ekspedisjonslokalet flyttet/ombygd. En del skillevegger i arkaden mot publikumsarealet. Ny liten trapp og heis til kjeller i kontor ny depotavdeling hjørnet kongens gate/Bankplassen. 2. etasje: Seddeltrykkeriet flyttet i 1934 til ny bygning i Nedre Slottsgate 1B og det gamle trykkeriet ble innrettet til åtte kontorer samt korridorer/ganger. Flere større kontorer i etasjen underdelt. 3. etasje: Arkivrom i over representantsskapssalen, bibliotek. Verksted og tellekontor oppdelt i mindre kontorer. Korridoren foran oppdelt i diverse små rom. I vaktmesterleiligheten fjernet skillevegger mellom 3 rom og omgjort til kantine med kjøkken. Maskinistens leilighet inndelt i seks små kontorer med korridorer (de opprinnelige to rom og kjøkken var på 84 m2) (RA, tegningene ajourført helt frem til 1980 (funnet 1987 i bygningens kjeller). 1950: Aksjeselskapet Norges banks aksjer overtatt av staten (Myklebust 1990). 1957: Ominnredning representantskapssalen (noe usikker opplysning). 1970: Ny heis fra kjeller til 1. etasje i nordvestre privettårn i tidligere bakgård (året noe usikkert). 1983: I september 1983 foreslår Norges bank i et brev til kommunal og arbeidsdepartementet å bruke bygget til kulturformål. Dette sluttet myndighetene seg til og planene om museet for samtidskunst kom etterhvert igang. 1985: Byggesaken ble et SBED-prosjekt i mars 1985. 1986: Staten overtok bygningen formelt. 1988 - 1989: Ombygget for Museet for Samtidskunst, ark. Fosse & Aasen. Kjeller: Åpnet mellom tidligere omlastningsrom (bakgård opprinnelig) og korridor langs tekniske rom (el. oppvarming). Forandringer tekniske rom. Blendet diverse døråpninger. 1.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15
• Henrik Ibsens gate 110 - Universitetsbibliotek