Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett

Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett er en fredet bygning (Annen bygningsart) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.90745, 10.75307 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

FRA SKE: Vernevurdering: Inngår i landsverneplan for Kulturdepartementet.

Fakta: Byggeår: 2003-2008 Reguleringsår: 2001 Merknader: Bystyrets vedtak om henholdsvis kommunedelplan for indre Oslo (02.12.1998), Kommuneplan 2000 (08.12.1999), Fjordbyen (19.01.2000) og saken ”Byutvikling i Bjørvika - Bispevika, grunnlag for videre planarbeid” (sak 536, 28.11.2001) er de viktigste politiske føringene for byutvikling i Bjørvikaområdet. Havnestyrets vedtak (18.09.2000) om by- og havneutvikling i Oslo og Havnevesenets handlingsplan for Fjordbyen støtter opp om bystyrets vedtak. Statsbygg utarbeidet forslaget til reguleringsplan for tomten for det nye operahuset i Bjørvika. Planen ble vedtatt av Oslo Bystyre 17.10.2001. I tillegg til selve byggeområdet for operaen omfattet planområdet nødvendige riggarealer og tilknytning til offentlig vei basert på dagens veisystem.

Den 27.08.2003 vedtok bystyret i Oslo den overordnede reguleringsplanen for Bjørvika - Bispevika - Lohavn og utbyggingsavtalene. Planområdet strekker seg fra sporområdet på Oslo S til Revierkaia i vest og sydenden av Grønlikaia i øst. Middelalderparken inngår i planområdet. Planområdet omfatter ikke Operatomten, som har egen reguleringsplan. Det totale grunnarealet innenfor planområdet utgjør ca 645 daa. Hensikten med planforslaget er å transformere sentrale havne- og trafikkområder til et nytt sentrumsnært byområde hvor nærheten og kontakten til fjorden utnyttes og foredles. Bakenforliggende byområder skal gis kontakt med fjorden gjennom det nye byområdet. Det har vært bred politisk enighet i bystyret om de vedtak som er fattet. Utbyggingen som nå skjer er basert på disse vedtakene. Forslaget til den overordnede reguleringsplanen i 2003 førte til bred offentlig diskusjon og debatt. Det samme gjorde forslag til bebyggelsesplan for Barcode-rekken i 2006, en debatt som pågikk helt fram til mars 2008 da bystyret vedtok bebyggelsesplanen med mindre endringer.

Planen for Bjørvikaområdet stiller krav til bebyggelsesplan for de fleste enkeltprosjekter og delområder. Mye av den konkrete utformingen vil derfor skje i forbindelse med bebyggelsesplanprosessen for de respektive områdene og byggeprosjektene. Den grovmaskede reguleringsplanen skal gi rammer for påfølgende arbeid med bebyggelsesplaner.

Statsbygg har vært byggherre for operahuset, og står som eier og utleier. Kirke- og kulturdepartementet hadde det overordnete ansvaret for prosjektet og var oppdragsgiver ovenfor Statsbygg. Departementet nedsatte en egen styringsgruppe for å ha særskilt tilsyn med prosjektet. I denne gruppen var det også med representanter fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet og Den Norske Opera og Ballett. Den Norske Opera og Ballett har som bruker deltatt aktivt i alle prosjektets faser. Kontakt med de funksjonshemmedes organisasjoner ble opprettet tidlig i prosjektet, før skisseprosjektet startet i 2001.

Kilder: - Nytt operahus. Den Norske Opera & Ballett. Kirsten Flagstads plass 1, Oslo. Nybygg og brukerutstyr. Ferdigmelding nr. 673/2008 Prosjektnr. 95047

- Operaen. 2008. Opera forlag

- Snøhetta Works. 2009. Lars Müller publishers

- 04321 - en drøfting av vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt operahus i Oslo. 2006. Av Volan, Christine Piro v. UiO

- Architectural Review. 2008 vol 224 no 1336

Flere kilder: Se eiendomshistorikk, regulering og merknader! Fredet etter kulturminneloven § 22a 15.11.2012

Bygningsbeskrivelse: Operabygningens offentlige ansikt er vendt mot vest og mot nord, samtidig som profilen manifesterer seg på lang avstand i fjellandskapet i sør. Bygningen knytter sammen byen og fjorden, øsen i øst og kvadraturen i vest. Snøhettas tomteløsning markerer forholdet til vannet ved at det er anlagt en kanal mellom operaen og byen forøvrig, og operahuset omgir seg slik med vann på tre kanter. Operabyggets fremste kjennetegn er det karakteristiske taket som stiger opp fra fjorden i vest, og legger seg som et teppe over publikumsarealene. Den tvetydighet som skapes om hvorvidt taket også er en skråstilt vegg, er et gjentagende motiv i Snøhettas arkitektur. Byggets monumentalitet ligger i det store spennet og den horisontale karakter. Bygningen er lav, og utfyller tomteflaten helt. Formspråket er enkelt og geometrisk, og det veksles mellom kubiske former og skrå flater med dynamiske bevegelser og linjespill. Bygningskroppen har sitt sentrum der scenetårnet er plassert, som en kube som trenger opp gjennom takflaten. Scenetårnet får betydning nettopp på grunn av at det balanserer den horisontale bevegelsen og gir bygget en vertikal motvekt.

Adkomsten til operaens forplass og hovedinngang er via en marmorkledt bro over operakanalen. Fra plassen er det anlagt en gangvei langs hele bygningens sørlige fasade. Vestre del har publikumsinngang og foaje. Foajéområdet er åpnet mot fjorden med store vinduer i vest som nærmest sprenger seg ut av den skrå flaten. Den østre delen av bygget, med produksjonsarealer er mer oppbrudt og variert i uttrykket.

Tre overordnede materialer ble valgt allerede i konkurransefasen; tre på den indre bølgeveggen, stål på produksjonsdelen og hvit naturstein på «teppet». I tillegg til dette er glasset et viktig materiale. De tilgjengelige deler av «teppet» er ca 18000m2 og inkluderer 33 000 enkeltstein. Arkitektene ønsket en variert overflate uten at dette gikk på bekostning av bygningens hovedform. Jorunn sannes, Kalle Grude og Kristian Blystad er tre norske kunstnere med ulik kunstnerisk bakgrunn som arbeidet sammen med Snøhetta i planleggingen av flaten. Den helhetlige og skulpturelle behandlingen omfattet formen og størrelsen på steinplatene, leggemønster, overganger, oppløft og overflatebehandling samt vannrenner, trappeløp og rekkverk. Den hvite marmoren er La Facciata, hentet fra marmorbruddene i Carrara i Italia. Nordfasaden og all steinkledning som kommer i kontakt med vann er utført i den norske granitten «Ice Green».

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15
• Henrik Ibsens gate 110 - Universitetsbibliotek