St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling

St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling er en fredet bygning (Administrativ bygning) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.91743, 10.73287 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Hovedbygning og anneks i St. Olavsgate 32 ble formålsbygget for Norges geografiske oppmåling (nåværende Statens kartverk) og det dengang nyopprettete Statistisk Sentralbyrå etter tegninger av arkitekt Wilhelm von Hanno i sen nyklassisk stil. Utomhusanlegget inneholder flere sektorspesifikke elementer av kulturhistorisk verdi; obelisken fundert på fjell innerst i nordre gårdsrom var landets normalhøydepunkt i en lang periode. Nederst i hagen står en kontrollbasis bestående av to granittsøyler fundamentert i betong med 24 meters mellomrom. Anlegget er innplassert i slottsarkitekt Linstows monumentale akse fra St. Olavs kirke til slottet som var en del av Lindstows plan for slottsreguleringen. Bygningene vender seg mot St. Olavs gate, mens hageanlegget knytter an til slottsparken. Med Slottet og universitetet som nærmeste naboer, ble det lagt vekt på et representativt anlegg av høy arkitektonisk kvalitet. Wilhelm von Hanno (1826 - 1882) kom opprinnelig fra Tyskland. Von Hanno tegnet bl.a. mange kirkebygg ble en av våre viktigste arkitekter. Anlegget fremstår som helhetlig og godt bevart med opprinnelig planløsning og materialbruk i stor grad intakt.

Bygningen finnes også som kommunalt listeført på Byantikvaren i Oslos gule liste med historisk referanse-ID 96-1. Fra Gul liste: Statens kunstakademi og bla. høydefastmerke, overtok Norges Geografiske Oppmålings gamle bygning i 1982.

Fra SKE (kommentar vernevurdering): Eiendommen ble oppført i 1879 for Norges geografiske oppmåling, og huser i dag Statens kunstakademi. Arkitekten Wilhelm von Hanno har gitt de kalkpussede fasadene en rik detaljering med rundbuede vinduer, kolossalpilastre og klassiske border, som uttrykk for tidens stilhistoristiske formuttrykk. Arkitekten hadde altså omfattende kunnskap om sitt fag og står frem som en verdig utøver av sin samtids arkitektur med historismen som grunnlag.

Fra SKE (merknader, fakta): Arkitekt Wilhelm von Hanno var utdannet i Hamburg, og ble assistent hos Chateauneuf, en av Hamburgs mest profilerte arkitekter. Chateuneuf sendte von Hanno til Norge i 1853 for å tegne trefoldighetskirken. Von Hanno bosatte seg i Norge og ble arkitekt for viktige profan- og kirkebygg i her i landet.

Fra SKE (kilde): Tilstandsvurdering-Statens kunstakademi, Riseng og Kiehl arkitekter AS.

Fra SKE (kommentar): Er regulert til tomt for offentlige bygninger jfr. s 2255, 28.07.77 og endret paragraf 7 jfr. s-2937, 01.10.87

Fra SKE (bygningsbeskrivelse): Eiendommen ble oppført i 1879 for Norges geografiske oppmåling, og huser i dag Statens kunstakademi (2010).

Arkitekten Wilhelm von Hanno har gitt de kalkpussede fasadene en rik detaljering med rundbuede vinduer, kolossalpilastre og klassiske border, som uttrykk for tidens stilhistoristiske formuttrykk. Arkitekten hadde altså omfattende kunnskap om sitt fag og står frem som en verdig utøver av sin samtids arkitektur med historismen som grunnlag.

Det markante midtpartiet mot Nordraaks plass med tre etasjer over gateplan, inneholdt hovedinngang, trappehus, brannsikre rom for arkivene. Fløyene ellers, var i to etasjer, med værelser ut mot gaten og korridorer inn mot gårdsrommet. I midtfløyen mot gårdsrommet var det blant annet leilighet for kontorsjefen (ble omgjort til kontorer allerede i 1887). Vaktmesterens leilighet lå i nordfløyens underetasje med inngang fra gårdsrommet. Sørfløyen mot Kristian IVs gate har en egen representativ inngang fordi det nyopprettede Statistisk Sentralbyrå disponerte to etasjer (flyttet ut i 1888). I underetasjen med egen inngang i gateplan hadde kartsalget sin plass. I 1.etasje i det sørvestre runde rom, kalt "rundingene", og tilstøtende rom holdt Norges Sjøkartverk til.

Etter at Statistisk sentralbyrå flyttet ut i 1888, ble det i 2. etasje innredet leilighet til Kontorsjefen i sørvestre "runding" og rommene på begge sider. I 1914 ble disse rommene igjen omgjort til kontorer.

Bygningen hadde ovner i alle rom og korridorer for fyring med koks og ved. Kulverter var muret opp under Norderaaks plass med inngang fra lyssjakter foran vestfasaden til koks- og vedlager.

I 1957-58 ble det installert sentralvarmeanlegg, plassert i underetasjen i nordvestre "runding".

I sin tilstandsvurdering av bygget sier Riseng og Kiehl arkitekter: "Bygningen representerer store antikvariske verdier og står på listen over statens administrativt fredede bygninger, og skal behandles som om den var fredet". (NB Bygningen er ikke markert som fredet i Askeladden, og er heller ikke med i Fortidsminneforeningens årbøker 1933-34. ØS 08.2007). Kilder: Marianne Gulliksen, www.byen.org/wilhelm (Stiftelsen byens fornyelse) Roald Aanrud: Statens kartverk Historie, Kap. 12 "Tilholdssteder og flyttesak", 1990. (Upublisert manus)

Fra SKE (historikk): Arkitekt Wilhelm von Hanno var utdannet i Hamburg, og ble assistent hos Chateauneuf, en av Hamburgs mest profilerte arkitekter. Chateuneuf sendte von Hanno til Norge i 1853 for å tegne trefoldighetskirken. Von Hanno bosatte seg i Norge og ble arkitekt for viktige profan- og kirkebygg i her i landet.

Allerede på 1880-tallet ble det innredet flere rom på loftet for å få bedre plass: bokbinderi, verksteder, lager. I 1949 ble det også innredet flere kontorrom i deler av loftsetasjen.

Statistisk sentralbyrå flyttet ut i 1888, og i 2. etasje ble det innredet leilighet til Kontorsjefen i sørvestre "runding" og rommene på begge sider. I 1914 ble disse rommene igjen omgjort til kontorer. Men rommene beholdt navn som "spisestuen" (med malingsdekorerte brystpaneler og tak), "kjøkkenet" og "pikeværelset" så lenge NGO var i bygningen.

I 1890 ble korridorveggen fjernet i nordre fløy for å få bedre plass i "gravørsalen" (i dag biblioteket til Kunstakademiet).

I 1903 måtte vaktmesterens leilighet i nordfløyen vike for å gi plass til en ekektrisk drevet hurtigpresse.

Rundt 1912-13 var midtfløyen begynte å synke og ny fundamentering måtte utføres.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15
• Henrik Ibsens gate 110 - Universitetsbibliotek