Tollkontor

Tollkontor er en fredet bygning (Tollbod) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.91090, 10.75939 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Meget stort bygningsvolum, ca 140 m langt, oppført i moderne konstruksjon for sin tid med plasstøpt armert betong som gir stor fleksibilitet i innredningen. Består av et midtre hovedvolum i 5 etasjer og loft med mindre deler i begge ender en etasje lavere, det meste av bygningen dessuten med mansardetasje. Innkledd i fasader med stilpreg typisk for tiden rundt 1920 med stilisert og forenklet nordisk nyrenessanse/nybarokk der en forholdsvis sparsom og rettlinjet ornamentering er murt i tegl. 1. etasje der det tidligere var mange pakkhusporter, er artikulert med lisener og noen steder med pilastre. Utsmykningen for øvrig er konsentrert om gesims med stiliserte konsoller, gavler med volutter og bekroninger med løver, våpenskjold og urner, men spesielt de tre individuelt utformete trappetårn mot Schweigaards gate.

Vestre ende har en mindre tverrfløy i rett vinkel med hovedvolumet. Fra begynnelsen av tekket med skifer og forsynt med kobberbeslag og kobberrenner. Plasstøpt armert betong i bæresøyler og dekker, mens ytterveggene er murt i tegl uten puss. Kjelleren består av en vanntett kasse av armert betong der vegger og gulv er støpt i ett, og er fundamentert på 9 m lange pæler. I kassen er asfaltert ullpapp innstøpt som fuktisolering. Innvendige vegger oppover i bygningen er i (ildfast) slaggbetong, heissjakter og lignende av rabittspuss. Gulvene var opprinnelig belagt med masterbuilderbelegg og i kontorer mv. med linoleum. Bygningen var videre delt i fire avdelinger av brannvegger med selvlukkende dører. Opprinnelig var det to hovedtrapper og tre bitrapper, alle i eget ildsikkert trappehus. Det var 15 vareheiser, tre personheiser, tre dokumentheiser og tre paternosterheiser for pakketransport. Sanitæranlegg besto av baderom i kjelleren, wc i alle etasjer ved trapp 2 og 5 samt vann og vask i mange rom i alle etasjer. Vannbasert sentralvarmeanlegg. (St. med. nr. 10 1928).

Areal BRA: 24500 m2

Kommentar fra SKE: Schweigaardsgate 15 er oppført ca. 1920. bygningen er oppført i plass-støpt betong. BRA er på ca. 24500 m2, som er fordelt på kjeller, 6 etasjer pluss loft (totalt 8 etasjer). Bygningen er fundamentert med friksjonspeler av tre. Friksjonspelene er ment å ligge under grunnvannsnivå. Over pelene er det støpt bunnplate i betong som er ca. 1 m tykk. Bærekonstruksjonen består av armerte betongsøyler og armerte betongdragere. Etasjeskillere er oppført av plass-støpt armert betong. Yttervegger er oppført i plassmurt tegl og er slemmet utvendig og pusset innvendig. Innervegger er hovedsakelig av fire hovedtyper: Bimsklinkel, murstein, bærende betongskiver og nyere lettvegger.

For oppfølging av fundamentering følges DV-instruks fra AL-Høyer av 24.11.2004. Se forøvrig orientering og brosjyrer under kapitel 210, brukerveiledning samt periodiske vedlikeholdsoppgaver under komponent 210 Schweigaardsgate 15

Konstruksjonen med bæresøyler erstattet bærevegger, hvilket gjør det mulig hurtig og billig at foreta hvilken som helst forandring i innredningen. Bygningen var fra begynnelsen av seksjonert med tre brannvegger der det var selvlukkende ildsikre dører, i en del pakkhusarealer med skyvedører regulert av lettsmeltelige metallstykker. (Tollbladet desember 1927 s. 190).

VERNEVURDERING Anlegget er et tidstypisk offentlig signalbygg knyttet til Tollvesenet. Det har kulturhistorisk og arkitekturhistorisk verdi og er et gjennomarbeidet helhetlig anlegg. Det ble oppført for å romme viktige statlige tollfunksjoner og synliggjør bl.a. med sin størrelse den kraftige ekspensjonen tollvesenet gjennomgikk i denne perioden hvor import fra utlandet vokste kraftig.

FAKTA Byggeår: 1919 - 1926 Opprinnelig byggherre: Tollvesenet Opprinnelig arkitekt: Henry Bucher, fasadene av August Nielsen og Harald Sund

Kommentar: Reguleringsplan, Spesialområde bevaring (kontor).

Kilde: St. meld. nr. 10 1928

HISTORIKK Bygningen ble planlagt for full utnyttelse av tomten, med utvidelsesmuligheter for fremtidig økende trafikk. I mellomtiden skulle overskytende arealer leies ut til statsinstitusjoner og private. Leietakere var bl.a. Posten, NSB, Riksrevisjonen og Statistisk sentralbyrå, mens et privat spedisjonsfirma leide lager i kjelleren. Pakke- og varebehandling foregikk opp gjennom etasjene med lager øverst for både Posten i vestre del og Tollvesenet i østre del mens Tollvesenet også hadde lager for større jernbanegods i 1. etasje. Kontorene lå hovedsakelig i midtpartiet. Tollskolen og Tollaboratoriet hadde og har fremdeles i 2008 lokaler i 6. etasje. (Tollbladet desember 1927 s. 190).

Den meget store og fleksible bygningsstrukturen har gjennom årene gjennomgått mange endringer av bruk og innredning, størst trolig ved innflytting av Tolldirektoratet og lokaladministrasjonen i 1960 og av Avgiftsdirektoratets personale som ble innfusjonert i 1974. Dette kunne skje som følge av stadig redusert vare- og pakkebehandling, og denne kontoriseringen av tidligere arealer for vare- og pakkebehandling ble sluttført ved nyinnredningene av 1. etasje i østre og vestre ende rett før og etter år 2000.

Tidslinje; 1919 - 1926 Fra begynnelsen av brukte tollvesenet 8902 kvm av bygningens totalt ca 20.000 kvm, mens 3190 kvm var utleid til statsinstitusjoner og private og 2625 kvm sto ledig. 6054 kvm var fellesarealer som korridorer, trapperom, heiser, wc, bad mv. Tollvesenets kontorer var i midtre dels 2., 3. og 4 et. I 1. et. var tollekspedisjonen for jernbanegods i østre del og for Postvesenets pakkepost i vestre del. Det var reservert plass for tollaboratorium, tollerskole og tollmuseum. (St. med. nr. 10 1928). Opprinnelige elementer beskrevet i Toldbladet desember 1927 s. 189-93: Bygningens disposisjon og innredening var fra første stund planlagt av arkitekt Henry Bucher, mens fasadeutformingen ble utredet i en konkurranse i 1920 der arkitektene August Nielsen og Harald Sund vant og fikk oppdraget. Den lange byggetiden skyldtes mange avbrudd pga. streiker. Tollvesenet, Posten og jernbanen disponerte hele 1. og 2. og 3.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15
• Henrik Ibsens gate 110 - Universitetsbibliotek