Administrasjonsbygningen - Ullevålsveien 68

Administrasjonsbygningen - Ullevålsveien 68 er en fredet bygning (Annen bygningsart) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.93153, 10.73687 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Administrasjonsbygningen - bygget som representativt laboratorie- og kontorbygning i 1914, tegnet av ark. Bredo Greve. Eksteriøret er godt bevart, bortsett fra vinduer som er skiftet. Innvendig en del ombygget, trapperom relavtivt godt bevart.

Pusset murbygg i to og en halv etasje på sokkel med hogget granitt, arts & craft preget stilisert nybarokk. Hovedvolum med to smalere og lavere sidevolumer, hvert med bratt og høyt valmtak tekket med svart, glasert teglstein, rekke med nyere takvinduer plassert i nedkant mot gesims. Mønet på hovedvolum flankeres av kobberslåtte brede skiveformete piper. Strengt symmetrisk hovedfasade med bred granittrapp, sentralt inngansparti markert med portal og en bred gesims mot annen etasje, båret av fire pilastre med sterkt stiliserte joniske kapiteler. Asymmetrsisk fasade mot gårdsrom. Parti med høye krysspostvinduer gjenspeiler tidligere laboratoriearealer, nå bygget om. Sprossedelte to- og trerams vinduer i øvrige fasader. Høye stående vinduer i hovedetasje, lavere liggende vinduer i annen etg, smale liggende i høy underetasje.

Historikk: 1914 - 2005: Bygget var til å begynne med et kontor- og laboratoriebygg. Pr. i dag brukes bygningen til adminstrasjon (kontorer og møterom) og kantine. 1973 - 1974: Omfattende innvendige endringer mht byggtekniske forhold og romfordeling i alle etasjer. 1999 - 2000: Utbedret takkonstruksjon, nye takstein. 2008: Gang, laboratorier og kontorer i 1. etasje er fullstendig bygget om. Bærevegger er ikke berørt. To laboratorier er behold, resten er kontorer.

Bygget som representativt laboratorie- og kontorbygg 1914. Eksteriøret er godt bevart, bortsett fra at vinduer er skiftet. Innvendig en del ombygget, trapperom relativt godt bevart.

Informasjon fra bildebeskrivelser: Dører i opprinnelig hovedtrapperom trolig de opprinnelige.

Innvendig er bygget under tidens løp endret både når det gjelder rom, laboratorier og ganger. I dag er det lite av gammel, opprinnelig interiør, bortsett fra enkelte gipsavstøpninger. Bitrappen er nærmest opprinnelig utseende.

Loftet er bygget om i 1985 med innredning av et møte/konferanserom. Utformingen er inspirert av eldre interiører. Bare harde (utlandske) trematerialer ble brukt for å etterligne bruk ev eldre trematerialer.

Den opprinnelige hovedtrappen knyttet til hovedinngangen.Trappeoppgangen har behold sitt opprinnelige preg. Trappegelenderet er utformet i "art noveau" stil. Inngangsdører mot gate og mot etasjene antas å være opprinnelige.

Direktørens rom bygget om og innredet i 1974. Man ønsket å tilpasse rommet til bygningens opprinnelige interiør.

FAKTA: Byggeår: 1912 - 1914 Reguleringsår: 1911 Opprinnelig bygget som kontor og laboratoriebygg Kilde: Arne Frøslie (red.) "Veterinærinstituttet 1891 -1991", Statens veterinære laboratorietjeneste

Formål fra enkeltminne: Formål med fredningen er å bevare den opprinnelige administrasjonsbygningen til Veterinærinstituttet som en viktig landbruks- og vitenskapshistorisk bygning med høy arkitekturhistorisk verdi, som eksempel på offentlig monumentalt institusjonsbyggeri fra kort tid etter Norges selvstendighet i 1905. Fredningen skal ivareta Administrasjonsbygningens arkitektur med overflater, konstruksjon, detaljer og materialbruk, samt sammenhengen mellom bygningen og det vernete uteområde. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater. Formålet med fredningen av interiøret er å opprettholde opprinnelige og eldre bygningsdeler, overflater og materialbruk, belysning, armaturer og detaljer.

Begrunnelse fra enkeltminne: Etablering av et veterinærinstitutt i 1891 var første skritt mot et selvstendig, vitenskapelig basert veterinærvesen i Norge. Virksomheten var en forutsetning for systematisk arbeid med dyrehelse og matkontroll. Bygningen ble reist som det første formålsbygget kort etter etableringen av veterinærvesenet. Veterinærinstituttet dannet gjennom sin virksomhet, grunnlaget for etableringen av Norges Veterinærhøgskole og har dermed også fått stor vitenskapshistorisk betydning. Instituttet fikk en monumental arkitektonisk utforming. Det gamle hovedbygget (Administrasjonsbygget) med omkransende forhager er de eneste bevarte delene av det opprinnelige anlegget og har samtidig bevart høy grad av autentisitet i eksteriøret. Bygningen med forhager er et godt og monumentalt eksempel på periodens representative institusjonsarkitektur.

Omfang fra enkeltminne: Fredningen omfatter Administrasjonsbygningens eksteriør og interiøret i det opprinnelige hovedtrapperommet. Fredningen av eksteriør og interiør inkluderer hovedelementer som konstruksjon, fasadekomposisjon, planløsning, materialbruk, overflatebehandling og bygningsdeler som vinduer, dører, gerikter, listverk, ildsteder, pipeløp over tak, og detaljer som skilt og dekor m.v. Omfang interiør er markert på plantegning.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15