G23 (opprinnelig veksthus)

G23 (opprinnelig veksthus) er en fredet bygning (Hospital-sykehjem) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.94967, 10.72235 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Det nye veksthuset var ferdigstilt i 1992. "Veksthuset" er et terapeutiske samfunn der prinsippet om fellesskap er et vesentlig element i behandingsmetoden. Bygningens utforming er sterkt preget denne filosofien, med et stort sentralt fellesrom som det bærende element. Bygningen ligger i sykehusområdets sydøstlige del, like nord for den gamle direktørboligen (også kalt Gamle veksthuset) hvor dagens rusrelaterte virksomhet begynte. Bygningen er grunnleggende en vinkelformet teglsteinsbygning i 2-3 etasjer på en skrånende tomt. Det nokså store anleggets tilpassing til terrenget er ett karakteristisk trekk, og følger i så måte opp tradisjonen fra 1920-tallsutbyggingen på Gaustad. Begge fløyene er sokkelbygninger og organisert slik at uterommet mot sydvest bare er omgitt av énetasjesfløyer, til dels som avtrappede pulttaksvolum. I midtpartiet ligger en sentralt fellesrom som går over to etasjer. På "utsiden" av vinkelen er bygningen høyere; to etasjer i den øst-vestlige fløyen og tre etasjer i den nord-sydlige. De to inngangene fra øvre og nedre nivå fremtrer som utpregede vertikaler. Bygningens formspråk er utpreget postmoderne, uten å være klassiserende. Volumene er svært brutt opp, ofte skulpturalt, eller på mer typisk postmoderne manér med vegger som tilsynelatende mangler understøttelse. Ventilasjonsanlegget er integrert i arkitekturen som synlige elementer både innvendig og utvendig som dekorative rundinger i fasaden. Mens bygningen utad synes dempet med det røde teglet, svart blikk, og gule vinduer, er den mer fargesterk innvendig med både rå og malt betong, teglstein, tre og malte flater i sterke farger. Sentralhallen over to etasjer er anleggets arkitektoniske og funksjonelle "hjerte" med forbindelse til trapper, korridorer og gallerier som fører til de private rommene.

Fra SKE (historikk): I dag er det et titall bygninger igjen fra åpningen i 1855, dessuten overbygde gangforbindelser og rester av murer. På 1920-tallet tilkom fem større bygninger som del av en utvidelses- og moderniseringprosess og på 1960-tallet fire nye med tidels tidsspesifikke mål for øynene. En foreløpig siste utvidelse på Gaustad er Nye veksthuset, en rusrelatert virksomhet. Veksthuset var blitt opprettet på grunnlag av en Stortingsproposisjon 136, 1978/79 for å prøve ut den aktuelle behandlingsmetoden, og byggeprosessen skjedde på gunnlag av et bystyrevedtak 20. oktober 1986 og et vedtak i styringsgruppen mot AIDS 4. februar 1987. Av særlig helsehistorisk interesse her er at behandlingsfilosofien som praktiseres ved anlegget også ligger til grunn for den konkrete utformingen. Siden bygningen er så ny antas at både funksjon og bygningsutforming er relativt uendret.

Beskrivelse allrom met m/tilliggende fellesarealer: Allrommet på Nye veksthuset strekker seg over to etasjer og er selve hjertet i anlegget. Herifra skal det være mulig å ha kontakt med alle beboerne. Her spiser man, har fellesmøter, og kan benytte klatreveggen som er et pedagogisk redskap. Tre og betong er hovedmaterialene, men viktig er også den kraftfulle fargebruken. Formspråket er dramatisk og henter mye energi fra rommets høydeforskjell og det sentrale trappepartiet. Som særpreget interiør og representant for den postmoderne strømningen på slutten av 1980-tallet har det betydelig verdi.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15