Lensmannsstua (Tingstua)
Lensmannsstua (Tingstua) er en fredet bygning (Bolig) i Oslo – Oslove.
Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.
Koordinater: 59.94035, 10.79816 · OpenStreetMap
Beskrivelse fra Riksantikvaren
Beskrivelse fra Enkeltminne: Våningshuset har en alderdommelig karakter med innebygget svalgang og nordvegg uten vinduer. Bygningen er i to etasjer med saltak. Den har yttervegger av sletthogd tømmer, som er utvendig kledd, hovedsakelig med grov tømmermannspanel. Loftet har noe større innslag av rundstokker. Det er kun vinduer i gavlveggene og to små mot svalgangen. Alle vinduene har opprinnelig hatt små ruter, men de fleste ble på 1800-tallet skiftet til større empiretyper. Bygningen er sekslaftet. Planløsningen er i prinsippet en akershusisk stue, men grua er plassert noe forskøvet, slik at romstørrelsene blir litt atypiske. Det har vært tre rom i første og to rom i andre etasje, midtveggen korresponderer ikke i etasjene. Over dette er et todelt råloft som kun har tilgang via åpninger i veggen over svalgangen, de to loftsrommene har minimalt med lysinnslipp og har neppe hatt særlig aktiv bruk. Grunnmuren er av fuget natursteinsmur, dels grorudgranitt, dels noe rundstein og noe supplement med teglstein. Det er ingen kjeller. Nordveggen har ny kledning av ukantet tømmermannspanel som er betydelig utlektet Her er nytt fundament av pusset teglmur. Det er også nyere tømmermannskledning under de endrete vindusstørrelsene på østveggen. Plasseringen nord i tunet er uvanlig.
Beskrivelse fra Bygg: Våningshuset har en alderdommelig karakter med innebygget svalgang og nordvegg uten vinduer. Bygningen er i to etasjer med saltak. Den har yttervegger av sletthogd tømmer, som er utvendig kledd, hovedsakelig med grov tømmermannspanel. Loftet har noe større innslag av rundstokker. Det er kun vinduer i gavlveggene og to små mot svalgangen. Alle vinduene har opprinnelig hatt små ruter, men de fleste ble på 1800-tallet skiftet til større empiretyper. Bygningen er sekslaftet. Planløsningen er i prinsippet en akershusisk stue, men grua er plassert noe forskøvet, slik at romstørrelsene blir litt atypiske. Det har vært tre rom i første og to rom i andre etasje, midtveggen korresponderer ikke i etasjene. Over dette er et todelt råloft som kun har tilgang via åpninger i veggen over svalgangen, de to loftsrommene har minimalt med lysinnslipp og har neppe hatt særlig aktiv bruk. Grunnmuren er av fuget natursteinsmur, dels grorudgranitt, dels noe rundstein og noe supplement med teglstein. Det er ingen kjeller. Nordveggen har ny kledning av ukantet tømmermannspanel som er betydelig utlektet, her er nytt fundament av pusset teglmur. Det er også nyere tømmermannskledning under de endrete vindusstørrelsene på østveggen.
Fakta fra registeret
| Navn | Lensmannsstua (Tingstua) |
|---|---|
| Kulturminne-ID | 86204-1 |
| Sted | Oslo – Oslove |
| Art | Bolig |
| Datering | ca. 1755 |
| Vern | Vedtaksfredet |
| Vernedato | 1967-01-30 |
| Opprinnelig funksjon | Landbruk |
| Verneparagraf | 1 (Utgått paragraf) |
| Bygningsnummer | 80640196 |
| Opphav | Byantikvaren i Oslo |
| Koordinater | 59.94035, 10.79816 |
| Kilder | Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger |
Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove
- Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
- Tollkontor
- Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
- Bankplassen 3 - Grosch-bygning
- St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
- Grotten - Wergelandsveien 2
- Fysikkbygningen, Bl24
- Historisk museum - Se06
- Stenpakkhuset
- Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
- Høyesteretts hus, Oslo
- Sophus Lies auditorium, Bl15
Vanlige spørsmål
Hvor ligger Lensmannsstua (Tingstua)?
Plassering ifølge registeret: Oslo – Oslove; 59.94035, 10.79816.
Når er Lensmannsstua (Tingstua) fra?
Registeret oppgir: ca. 1755.
Hvilket vern har Lensmannsstua (Tingstua)?
Vedtaksfredet (1967-01-30).
Hvor kommer dataene fra?
Kilde: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger, lisens NLOD 2.0; data hentet 29.10.2026. Askeladden/Riksantikvaren er den offisielle kilden.