Observatorieboligen - Se38

Observatorieboligen - Se38 er en fredet bygning (Bolig) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.91253, 10.71738 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Fra SKE (VERNEVURDERING): Kommentarer: Nylig gjennomgått omfattende restaureringsarbeider (2002-2003). UiO nr. SE38.

Fra SKE (FAKTA): Byggeår: 1835-1845 Reguleringsår: 1976 Merknader: Brukes i dag til kontorlokale. Kommentarer: Regulert til friområde (park) etter reguleringsplan S-2157 av 18. august 1976.

Fra SKE (BYGNINGSBESKRIVELSE): Planløsning og interiør Bygningens tre fløyer er alle i én etasje, og hovedinngangen, i den sydlige fløyen, henvender seg mot forplassen. Den sydlige fløyen inneholder vestibyle og servicearealer mot nord, og møterom mot syd. Vestibylearealet med adkomst til WC og kjøkken, er forbundet med de andre fløyene, som har gjennomgående rom uten korridor.

Fasader og eksteriør Fasadene har stående trepanel malt i oker og brunmalte vinder og dører. Taket er valmet med svart takstein. Terrenget faller bratt mot syd, og fasadene mot øst og syd er sammen med sydfløyens vestfasade delvis med hel kjelleretasje.

Konstruksjon Trebygning med bærende yttervegger.

Kommentar: Grunnmur av naturstein.

Fra SKE (HISTORIKK): Tidslinje: Fra År Til År Beskrivelse 1845 Bygningen ble ferdigstilt. 1990 Bygningen er rehabilitert og ombygd til kontorlokale.

Fra SKE (formål): Formålet med fredningen er å bevare Observatoriet som et helt anlegg. Formålet med fredningen er videre å sikre hovedstrukturen i det arkitektoniske uttrykket og detaljeringen så som fasadeløsning, opprinnelige og eldre deler som dører og vinduer, samt materialbruk og overflater.

Fra SKE (begrunnelse): Observatoriet har vært sentral innen norsk forskning på et område innen fysikken der Norge har vært en dominerende aktør. Observatoriet har en viktig plass i norsk vitenskapshistiorie. Observatoriet

Observatoriet er en av de første bygningene som ble oppført for Univertsietet i Oslo og hadde en viktig symbolverdi for det nye Norge. Observatoriet ble bygget som bolig og arbeidsplass for astronom og fysiker Christopher Hansteen (1784-1873). Hansteen var en internasjonalt kjent vitenskapsmann med nasjonale forskingsoppgaver. Til denne eiendommen hører også Observatorieboligen, oppført rett i etterkant av selve Observatoriet.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15