Svein Rosselands hus, Bl26

Svein Rosselands hus, Bl26 er en fredet bygning (Skole) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.93860, 10.71791 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

FRA SKE FAKTA: Byggeår: 1930-1934

Merknader: Svein Rosselands hus er fond for Nedre Blinderns øst-vest akse. Arkitektene Bryn og Ellefsen fikk byggeoppdraget uten utlyst arkitektkonkurranse. Denne bygningen var ikke med i Blinderns generalplan, men ble reist for midler fra Rockefeller Foundation. Bygningen består av en lavblokk i retning nord-sør. En mindre høyblokk er satt inntil midtpartiet på vestsiden. Svein Rosselands hus har liknende funksjonalistiske elementer som Fysikkbygningen; vinduene er lagt i bånd, bygningen har avrundede hjørner i sørfasaden, taket er flatt og veggene glatte uten ornamenter. Likevel gir denne bygningen i større grad inntrykk av 1930-tallets funksjonalistisme idet den er mer frigjort fra tradisjonell bygningskomposisjon. Dette kommer blant annet til uttrykk i bygningsdelenes sammensetning. Foruten fasaden som danner fond for øst-vestaksen er Svein Rosselands hus asymetrisk. Arkitekturhistorisk ligger Svein Rosselands hus mellom de klassiske, strengt symmetrisk oppbygde Fysikk- og farmasibygningene som fikk funksjonalistiskinspirerte fasader - og de senere funksjonalistiske bygningene på Blindern, hvor funksjonalismen fikk en enda friere form. Bygningen er kalt opp etter professor Svein Rosseland (1894-1985), grunnlegger av institutt for teoretisk astrofysikk, og huser kun teoretisk forskning og undervisning og ikke observatorium. Opprinnelig ble høyblokkens tredje, fjerde og femte etasje bygget som leilighet til professor Svein Rosseland.

Kommentar: Byggeområde for offentlige bygninger etter reguleringsbestemmelse S-3536, vedtatt den 19. juni 1996.

FRA SKE BYGNINGSBESKRIVELSE: Planløsning og interiør Svein Rosselands hus er satt sammen av to bygningsvolumer; en rektangulær toetasjes blokk som strekker seg i syd-nordretning, og en mindre høyblokk på tre til fem etasjer, sentrert på bygningens vestside. Lavblokkens planløsning er symmetrisk med et monumentalt trappeanlegg i midten av bygget, en enkeltkorridor mot vestfasaden i hele husets lengderetning og en rekke kontorer og undervisningsrom mot øst. Høyblokkens 3., 4. og 5. etasje var tegnet som Rosselands private leilighet, men er i dag omdisponert til kontorarealer. Bygningen har verken heis eller adkomst for bevegelseshemmede.

I vestibylens 1. og 2. etasje er gulv og hovedtrapperom med repos belagt med Oppdalsskifer og Valdresskifer. Hovedtrappen har rekkverk både i jern og bronse. Bitrappene mot syd og vest har rekkverk av jern, med håndløpere av bjørk. Gulvet er meislet betong. Deler av gulvet i den opprinnelige boligdelen er belagt med parkett. Innvendig er murvegger og betonghimling finpusset, mens korridordørene er finert. Enkelte vindusbrett har Oppdalsskifer.

Fasader og eksteriør Fasadene er forblendet med tegl. Lavblokkens østfasade fremstår som symmetrisk fra Halvor Blinderns plass og tverraksen. Øst- og vestfasadene har to rekker med vindusbånd, mot nord er hele fasaden forblendet med tegl, sydfasaden er avsluttet med et buet trapperom med vindusbånd på toppetasjen.

Høyblokken er friere i sitt uttrykk, med inngang til den opprinnelige privatboligen på vestsiden, markert med et vertikalt glassparti, asymmetrisk plasserte vinduer, vindusbånd og inntrukne terrasser på 3. og 4. etasje mot syd. Hvit størengranitt er brukt i detaljer som gerikter og gesimser. Granittsokkelen mot gårdsplassen er i grågrønn labradorstein. Rekkene med vindusbånd er atskilt av grønne, keramiske fliser. Vinduene er av stål.

Areal bra 2294 m2

FRA SKE HISTORIKK: Bygningen er rehabilitert i samarbeid med Riksantikvaren. Hoveddelen har ikke ventilasjonsanlegg, men et tidligere verksted i underetasjen er ombygd til studentarbeidsrom, og i tilknytning til dette er det etablert nytt ventilasjonsrom for disse nye lokalene.

Bygningen har høy arkitektur- og kulturhistorisk verdi. Bygningen er godt bevart, selv om professorleiligheten er blitt omdisponert til kontorer og møterom. Deler av interiøret er tilbakeført til original stand, slik som vestibyle og hovedtrapperom og auditoriet i 2. etasje, som er det best bevarte på Blindern fra 1930-tallet, bl.a. med originale belysningsarmaturer som er istandsatt og ombygd.

TIDSLINJE: Fra År Til År Beskrivelse 1932 1932 Byggearbeidet ble påbegynt i juni. 1934 1934 Astrofysisk institutt stod klart til innflytting den 1. mai. 2002 2002 Rehabilitering av astrofysikkbygningen. Kontorer og fellesarealer, Tele- og dataanlegg og nytt elektrisk anlegg.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15