Universitetsgata 13

Universitetsgata 13 er en fredet bygning (Museum-galleri) i Oslo – Oslove.

Data: Riksantikvarens datasett Kulturminner – freda bygninger (NLOD 2.0), oppdatert 29.10.2026.

Koordinater: 59.91620, 10.73754 · OpenStreetMap

Beskrivelse fra Riksantikvaren

Nasjonalgalleriet kom inn som leieboer i 2. etasje i Skulpturmuseet og kunne åpne for publikum 2. februar 1882. I 1885 ble Skulpturmuseet overdratt fra Kristiania Sparebank til Kristiania kommune som igjen overdro det til staten i 1903. Skulpturmuseet ble da slått sammen med Nasjonalgalleriet, som tok over administrasjonen av hele bygningen. Sidefløyene ble fullført i 1906 og 1924 av Ivar Hjorth etter forelegg av Adolf Schirmer.

Bygningen er oppført i teglstein med granittforblendet sokkel og sandstein i buen over og i et felt under vinduene i første- og andreetasje. Taket er tekket med metallplater. Bygningen er fundamentert på gråsteinsmur og pilarer ført til fjell. Midtseksjonen, det opprinnelige Skulpturmuseet, har et flateinnhold på 877 kvadratmeter i to etasjer. Bygningen inneholder et trapperom med en monumental hovedtrapp, flankert av utstillingssaler i hele bygningens lengde. Midtpartiet har gjennomgått flere endringer. Mellom salene mot vest lå det opprinnelig en mindre sal i første etasje. Den er i dag brukt til kontorer. Salene på nordsiden av trappen er delt i mindre enheter, mens de mot syd har sin opprinnelige utstrekning. Sydfløyen fra 1906 er utført i samme materialer som midtpartiet og har ildfaste bjelkelag. Den er også fundamentert med pilarer til fast fjell, men over dette er det støpt en 0, 70 meter tykk betongsåle med innstøpte jernbjelker. Dette er toppet med en 1,3 meter tykk betongsåle til 15 cm. under terreng. Sydfløyen bestod opprinnelig av to utstillingssaler lagt nord-syd og en mindre sal på den sydlige kortenden mellom salene. I midten av bygningen var det et gårdsrom. Gårdsrommet ble bygd inn på 1930-tallet og har vært i bruk som utstillingsrom og magasin. Den sydlige salen, samt deler av salen mot øst er i dag benyttet til kontorer. Nordfløyen stod ferdig i 1924. Den er som sydfløyen utført i samme materialer som midtpartiet. Yttermurene ble utført i 2,5 stens mur og innerveggen i to stens mur. I utgangspunktet var loftet tenkt som utstillingsarealer med overlys. Planen bestod i første etasje av bibliotek mot vest, en større utstillingssal som utgjorde midten av bygningen med vinduer mot nord og en mindre sal i hele fløyens lengde mot øst. I andre etasje er planen lik, men med utstillingsarealer i alle rom. Planløsningen er delvis endret ved at salene er delt i mindre enheter og at deler av salene er kontorifisert. Det ble lagt mindre trapper i hvert hjørne mot vest i de nye fløyene. Loftet har i prinsippet samme planløsning som de øvrige etasjene, men store arealer i det indre av etasjen er i bruk som overlys til salene i tredjeetasje.

Nasjonalgalleriet er en del av en arkitektur for museumsbygg som ble mye brukt i Europa rundt andre del av 1800-tallet. Bygningen kombinerer et glyptotek, utstillingsrom for tredimensjonal skulptur, med pinakoteket, utstillingsrom for malerier. I flere andre land fikk disse forskjellige, adskilte bygg. I bygningen utgjør glyptoteket midtpartiet. Her er tanken at man skal bevege seg i rommet for å kunne se de oppstilte skulpturene fra forskjellige vinkler. Dette kommer blant annet til uttrykk ved at man her hadde postamenter, ved at man til dels brukte overlys og ved at rommene er langstrakte. Sidefløyene tilsvarer pinakoteket hvor tanken er at man skal stå i ro foran maleriene. Disse rommene er mer kvadratiske og majoriteten av dem er mindre i størrelse. I trappehallen og annen etasje av bygningen kommer til uttrykk i arkitekturen tanken om at man skal gå fra rom til rom i planløsningen og slik bevege seg gjennom kunsthistorien. Det er også lagt opp til at man ikke skal være tvunget til å endre på mye av bygningen for å endre utstillingen, og at kunsten skal kunne betraktes i dagslys.

Fakta fra registeret

Flere fredete bygninger – Oslo – Oslove

• Kirsten Flagstads plass 1 - Den Norske Opera og Ballett
• Tollkontor
• Bankplassen 4 - Norges Banks andre bygning
• Bankplassen 3 - Grosch-bygning
• St. Olavsgt. 32 - Norges geografiske oppmåling
• Grotten - Wergelandsveien 2
• Fysikkbygningen, Bl24
• Historisk museum - Se06
• Stenpakkhuset
• Wergelandsveien 29 - Oslo lærerhøgskole
• Høyesteretts hus, Oslo
• Sophus Lies auditorium, Bl15